Departementsråden viser til endringer i alderssammensetning i befolkningen, endrede sykdomsbilder og økende grad av kroniske sykdommer som bakgrunn for samhandling og økt behvov for nasjonale data. Mer aktivitet i primærhelsetjenesten krever forbedring av datagrunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Det er generelt økende krav og forventninger til kvalitet og kunnskap, informasjon og medvirkning fra pasienter, stadig økende behov for prioritering. Helseregistre gir oss enestående mulighet til å følge med på forekomst av sykdommer, å studere kvalitet i helsetjenesten over lengre tid og å finne årsaker til sykdom. Det vil si helseregistre gir oss:
- helseovervåkning
- kvalitetssikring og forbedring
- forskning
Status for nasjonalt helseregisterprosjekt er at flere gode landsdekkende helseregistre er i drift, men utfordringen er at man har store kunnskapshull og at flere registre har fragmentert organisering, etterslep, mangel på analysekapasitet og problemer med datafangst.
Lande Hasle viser til fellesregistermodellen og en helhetlig modell for datainnsamling og drift som strategiske hovedgrep i prosjektet hvor rammeverk og utviklingsprosjekter er forslag til kortsiktige tiltak.
Prioriterte områder hittil i 2010:
–Intern kryptering av de sentrale helseregistrene måtte prioriteres
–Nasjonalt hjerte-karregister vedtatt – mer om dette i senere innlegg
–Ny dispensasjonshjemmel i helsepersonelloven for bruk av data til kvalitetssikring m.v.av helsetjenesten
–Informasjonssikkerheten skal styrkes gjennom ny sikkerhetsforskrift (høringsfrist 10.september)
–E-helseutvalg etablert
