Sentrale helseregistre
Sentrale helseregistre er etablert av den sentrale helseforvaltningen for å ivareta landsomfattende funksjoner. Sentrale helseregistre er derfor landsdekkende med meldeplikt og er hjemlet i helseregisterloven $8. Ingen av de sentrale helseregistrene er i dag basert på samtykke. Personidentifiserbare registre vedtas av Stortinget ved lovendring mens pseudonyme og avidentifiserte sentrale helseregistre vedtas av regjeringen ved forskrift. Per september 2010 er det 15 sentrale helseregistre med formål som helseovervåkning, kvalitetsforbedring, forskning, forebygging, styring og beredskap. Helseregisterloven bestemmer at sentrale helseregistre skal være tilgjengelige.
Sentrale helseregistre er også kvalitetsregistre og omvendt. Stoltenberg viste til flere kvalitetsregistre som er, eller vil bli (del av) sentrale helseregistre, blant annet Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister, Norsk hjerneslagregister og NORKAR.
Nasjonalt helseregisterprosjekt og sentrale helseregistre
Stoltenberg informerte om kortsiktige tiltak i handlingsplanen for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre ved ulike forprosjekter for fellesregistre og følgende utviklingsprosjekter:
- etablere Nasjonalt hjerte- og karregister
- videreutvikle Norsk pasientregister
- oppdatert elektronisk Dødsårsaksregister
- datagrunnlag fra primærhelsetjenesten
- forprosjekt for seks fellesregistre
- videreutvikle kvalitetsregistre for kreft som del av Kreftregisteret
- utvikle felles teknologiske løsninger
Nasjonalt folkehelseinstitutt har også egne prosjekter i forhold til nasjonalt helseregisterprosjekt under paraplyen «Dagens helsetall». Stoltenberg understreker i den sammenheng at Folkehelseinstituttet er helt avhengig av samarbeidet med RHFene og deres arbeid med felles tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre.
