Samtykke
Datatilsynets utgangspunkt er at den registrerte selv bestemmer deltakelse i registre ved samtykke og at den minst inngripende registerform velges. En personvernfremmende teknologi skal benyttes for innsamling av en begrenset samling av opplysninger.

Veum uttaler at det generelt er stor vilje i befolkningen til deltakelse når det gjelder sykdommer og lidelser man selv er rammet av, men selvbestemmelsesrett over egne helseopplysninger er et grunnleggende personvernprinsipp som i kvalitetsregistre sikres ved frivillig, uttrykkelig og informert samtykke til behandling av helseopplysninger. Begrensninger i denne er en klar personvernulempe. Alternative løsninger for å ivareta selvbestemmelsesretten er utsatt samtykkeerklæring, stedfortredene samtykke eller reservasjonsadgang.

Kvalitetsregistre
Et kvalitetsregister er ikke et behandlingsrettet helseregister og skal ikke ha kjernejournalliknende funksjon. Slik bruk faller utenfor hva Datatilsynet kan gi konsesjon til. Veum understreker at det ikke kan gis tilgang til «egne data» som helseforetaket har levert ut til registeret da dette er i konflikt med helseregisterloven $13. Det er dessuten krav om sterk autentisering for tilgang til helseopplysninger utenfor eget kontrollert område selv om de ikke er direkte identifiserbare.

Helseregisterprosjektet
Veum understreker at det er positivt at det tenkes overordnet på helseregistrene i Norge gjennom helseregisterprosjektet, men mener man burde benytte anledningen til å vurdere en mindre inngripende tilnærming som bruk av pseudonym teknologi som vurderes som personvernfremmende teknologi av Datatilsynet.