Det finnes 13 sentrale helseregistre i dag, og ingen av dem er basert på samtykke fra den registrerte. Ni sentrale helseregistre er personidentifiserbare, det vil si at de inneholder fødsels- og personnummer. Slike registre kan bare etableres etter vedtak i Stortinget.  Alle de ni sentrale helseregistrene i Norge har egen forskrift. Dette gjelder følgende registre:

• Dødsårsaksregisteret
• Kreftregisteret
• Medisinsk fødselsregister
• Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
• Det sentrale tuberkuloseregisteret
• System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK)
• Forsvarets helseregister
• Norsk pasientregister
• Nasjonal database for elektroniske resepter

I tillegg til disse ni registrene inneholder fire sentrale helseregistre helseopplysninger i pseudonymisert eller avidentifisert form. Slike registre kan opprettes uten særskilt behandling i Stortinget. Forskriften for hvert register fastsetter nærmere regler om hvem som skal foreta pseudonymiseringen og prinsipper for hvordan det skal gjøres. Dette gjelder følgende registre:

• Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret)
• Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (Sykehusinfeksjonsregisteret)
• Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
• Pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS)

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de sentrale helseregistrene i Norge. For mer informasjon om de enkelte registre se lenker.

Dødsårsaksregisteret
Dødsårsaksregisteret ble etablert i 1925 og Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for registeret. Dødsårsaksregisteret skal gi grunnlag for utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal dødsårsaksstatistikk, samt overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid. Dødsårsaksstatistikken omfatter alle døde som på dødstidspunktet var registrert som bosatt i Norge. Forskrift Register

Kreftregisteret
Kreftregisteret ble etablert i 1952 og har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Alle landets leger er pålagt ved lov å melde nye krefttilfeller. Kreftregisteret har også som formål å drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommenes årsaker, diagnose, naturlige forløp og behandlingseffekter for å fremme og utvikle kvaliteten på forebyggende tiltak og helsehjelp som tilbys eller ytes mot kreftsykdom, herunder å følge opp enkeltpasienter og pasientgrupper. Forskrift Register

Medisinsk fødselsregister
Medisinsk fødselsregister (MFR) ble etablert i 1967 og er et landsomfattende helseregister over alle fødsler i Norge. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Registeret skal bidra med å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel, samt overvåke forekomst av medfødte misdannelser. Forskrift Register

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregisteret
MSIS er det nasjonale overvåkingssystemet for smittsomme sykdommer, og ble etablert i 1977/1962. Begge drives under samme forskrift Meldesystemet skal overvåke den epidemiologiske situasjonen i befolkningen. Leger og laboratorier er etter fastsatte regler forpliktet til å melde mistenkte og bekreftede tilfeller av mange infeksjonssykdommer til MSIS. Ved noen infeksjoner skal hvert enkelt sykdomstilfelle meldes. Forskrift Register

System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK)
SYSVAK ble etablert i 1995 og er et landsomfattende elektronisk vaksinasjonsregister som holder oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og over vaksinasjonsdekningen i landet. Registeret er et hjelpemiddel for å sikre at alle barn får et tilfredsstillende vaksinasjonstilbud. Forskrift Register

Forsvarets helseregister
Forsvarets helseregister ble etablert i 2005. Formålet er å bidra til å sikre at Forsvarets militære og sivile personell har et trygt arbeidsmiljø og en så trygg tjeneste som mulig, samt å bidra til å sikre at personell som eventuelt blir påført helseskade oppnår alle rettigheter etter gjeldende lov. Forskrift Register

Norsk pasientregister
Norsk pasientregister ble etablert i 1997, og ble endret til å bli personidentifiserbart i 2007. Registeret har som hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Norsk pasientregister har også som formål å bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak. Forskrift Register

Nasjonal database for elektroniske resepter (sentral database i eResept)
Databasen ble opprettet i 2008, og er fortsatt under etablering. Formålet med Reseptformidleren er å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helsetjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon, for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Forskrift 

Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret)
Reseptregisteret ble etablert i 2004. Formålet er å samle inn og behandle data om legemiddelbruk hos mennesker og dyr. Registeret er hjemlet i egen forskrift. Reseptregisteret kan blant annet kartlegge legemiddelforbruket og belyse endringer over tid. Myndighetene har gjennom registeret et statistisk grunnlag for kvalitetssikring av legemiddelbruket, overordnet tilsyn, styring og planlegging. Forskrift Register

Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (Sykehusinfeksjonsregisteret - NOIS)
Registeret ble etablert i 2005. Formålet er overvåkning og registrering av postoperative sårinfeksjoner på landets sykehus.  Denne overvåkningen av sykehusinfeksjoner er en del av kvalitetssikringsarbeidet i sykehus, og skal bidra til å redusere forekomsten av sykehusinfeksjoner. Alle sykehus i landet deltar i overvåkningen, med mindre de er fritatt. Alle pasienter som gjennomgår ett av de nevnte inngrepene blir fulgt opp i 30 dager og det blir registrert om disse utvikler en sårinfeksjon. Forskrift Register

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
Registeret ble etablert i 2003. Formålet er å samle inn og behandle data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika for å kartlegge forekomst og utbredelse av resistens mot antibiotika og belyse endringer over tid. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om årsaker til mikrobers utvikling av resistens mot antibiotika, med den hensikt å fremme og utvikle kvaliteten i forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens og helsehjelp som tilbys og ytes mot infeksjonssykdommer. Forskrift Register

Pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS)
Registeret ble etablert i 2005. Formålet er å gi statlige myndigheter, kommunene og allmennheten kunnskap om utviklingen i pleie- og omsorgssektoren. Datagrunnlaget for IPLOS-registeret sikres ved at kommunene bruker en standardmetode, som er velegnet for dokumentasjon av saksbehandlingen som danner grunnlag for vedtak om pleie- og omsorgstjenester.Forskrift Register