Rundebordskonferanse 2018

okt.16
09:00
Medisinske kvalitetsregistre - Spørsmålet er ikke hvem som er best, men hvordan det kan bli bedre.

Dato: 16. oktober 2018

Tid: 09.00-15.30

Sted: Park Inn Gardermoen

Målgruppe: Registerledere, prosjektledere/medarbeidere for nyoppstartede og pågående prosjekter, registerkoordinatorer, ledere og andre med interesse for klinisk kvalitetsforbedring basert på registerdata.

Påmeldingsfrist: 12.september 2018

Det blir både foredrag og praktisk arbeid i grupper. Deltagerne oppfordres til å ta med egne prosjekter, eller ideer til prosjekter. Under programmet finner du årets gruppeoppgaver.

Program

09.00-09.10
 
Velkommen
Eva Stensland, leder Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, SKDE
 
09.10-10.00
 
Forbedringsmetodikk i kvalitetsforbedringsarbeid
Linn Jeanette Waagbø, Rådgiver, Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre, Helse Vest
 
10.00-10.45
Metodikk i praksis – presentasjon av et gjennomført prosjekt
Hilde Valen Wæhle, kvalitetsrådgiver/stipendiat, seksjon for sikkerhet, FOU avd. Haukeland universitetssjukehus
  • Fra ide /identifikasjon av område og gjennom de ulike trinnene i prosjektet presentert i samsvar med trinnene i kvalitetsforbedringsmetodikken de brukte.
 
10.45-11.30
Workshop i grupper
Se oppgaver under program.
 
11.30 - 12.30
 
Lunsj
 
12.30 - 13.15
 
Gruppene presenterer resultat fra workshop
 
13.15 - 14.00
Gruppedynamikk i kvalitetsforbedringsarbeidet – veien til suksess?
(Foreleser oppgis senere)
14.00-14.15
 
Pause
 
14.15-15.15
 
Kvalitetsforbedringsarbeid i praksis
Presentasjon av pågående kvalitetsforbedringsprosjekter
 
 
15.15 - 15.30
 
Avslutning – og veien videre
Eva Stensland

 

Oppgavene under er inndelt i tre ulike nivåer;

1. for registre som ikke har utarbeidet plan for kvalitetsforbedringsarbeid

2. for registre eller kliniske enheter som er i gang med eller har nylig startet kvalitetsforbedringsarbeid

3. for registre eller kliniske enheter som har gjennomført kvalitetsforbedringsarbeid eller er i avslutningsfase med dette. 

Nedenfor hver oppgave er det lesetips til forberedelse.

Oppgave 1

Ta utgangspunkt i en (identifisert eller tenkt) uønsket variasjon i registeret for en sentral prosessindikator, og lag plan for kvalitetsforbedringsarbeid ved bruk av Gjennombruddsmetoden.

Hensikt: Registrene skal ha definerte kvalitetsindikatorer for å kunne identifisere områder med behov for kvalitetsforbedring. Kjenne til hvordan prosjekter kan planlegges og gjennomføres ved hjelp av forbedringsmetodikk.

Lesetips: Informasjon om kvalitetsindikatorer og kvalitetsforbedringsmetodikk

Kvalitetsindikatorer:

Registerets kvalitetsindikatorer kan gi indikasjon på områder med behov for forbedring.  Indikatorene kan deles inn i tre typer som tilsvarer 3 dimensjoner som kvaliteten på helsetjenestetilbudet kan deles inn i (1):

Tjenestens struktur (f.eks utstyr, lokale og personale), som skaper forutsetninger for;

Tjenestens prosesser (diagnostikk og behandling), som genererer;

Resultatet av tilbudet.

  • Strukturindikatorer: Disse indikatorene beskriver ressurser og organisering en har til disposisjon, som kliniske retningslinjer, at man har riktig utstyr tilgjengelig etc.
  • Prossessindikatorer: Handler om aktivitetene helsetjenesten utfører overfor pasienten. Slike indikatorer kan for eksempel være om nasjonale retningslinjer etterleves, hvilken utredning og behandling pasientene har fått, etc.
  • Resultatindikatorer: Disse indikatorene handler om hvordan det har gått med pasienten. For eksempel symptomscore før og etter behandling, om pasienten har opplevd behandlingen som nyttig, om pasienten er tilfreds med helsetjenestetilbudet, om behandlingen har gitt uønskede bivirkninger etc.

Indikatorene skal si noe om hva som er nivå for god behandling eller god praksis. De bør ha et målnivå så sant det er mulig. Man kan se om det er høy måloppnåelse eller uønsket variasjon for de ulike indikatorene. Uønsket variasjon betyr at man ser lav måloppnåelse for en eller flere kvalitetsindikatorer for en eller flere kliniske enheter.

Eksempel på prosessindikator med målnivå i Nasjonalt register for brystkreft:

«Diagnostikk med vevsprøve før operasjon», nasjonalt mål: >90%»

Eksempel på prosessindikator med målnivå i verdi-kategorier i Norsk hjerneslagregister:

«Trombolysebehandling innen 40 minutter etter innleggelse», nasjonalt mål: høy >50%, moderat 30-50%, lav <30%»

Eksempel på resultatindikator med målnivå i Nasjonalt register for prostatakreft:

«Andel pasienter med pT2 som har ufri reseksjonsrand, nasjonalt mål: <20%»

Lenker til informasjon om kvalitetsindikatorer og metodikk:

SKDE, kvalitetsregistre.no:

Kvalitetsindikatorer

Helsebibiloteket.no:

Gjennombruddsmetoden

PDSA-sirkelen og tre spørsmål som skal besvares

Oppgave 2

Beskriv forankring (hos ledelse og i fagmiljø) i pågående evt. nyoppstartet prosjekt. Gjør rede for hva man anser som utfordringer og suksessfaktorer, og hvordan det jobbes i henhold til disse.

Hensikt: Bevisstgjøring av hvor viktig det er med forankring og oppslutning for at prosjektet kan gjennomføres/oppnå resultater

Tips: Kvalitetsforbedring handler om systematisk og kontinuerlig forbedring av kvaliteten på den tjenesten helsevesenet leverer. Kjernen i dette arbeidet er repeterende læring og kontinuerlig forbedring. Powell (2) har identifisert noen nødvendige forutsetninger for å sikre en vellykket gjennomføring av kvalitetsforbedring:

  1. At forbedringsarbeid er forankret i ledelsen på alle nivåer.
  2. At helsepersonell på tvers av fag og profesjoner er aktive og engasjerte i forbedringsarbeidet.
  3. At tilnærmingene som benyttes er skreddersydde, helhetlige og tilpasset konteksten i den enkelte organisasjon.
  4. At forbedringsarbeidet er samstemt med og integrert i organisasjonens visjoner og mål.
  5. At forbedringsarbeidet er integrert i organisasjonens daglige arbeid, både for medarbeidere og ledere.
Se også 10 tips fra Norsk intensivregister: 
  1. Lokal ledelsesforankring; det vil si lokal leder må være med i arbeidsgruppe og delta aktivt i hele prosessen.
  2. Representanter for de yrkesgrupper som omfattes av endringen må være med i lokal arbeidsgruppe.
  3. La hele arbeidsgruppen fra deltakeravdelingene delta på nasjonale samlinger og heller begrense antall deltakeravdelinger. Dette gir bedre kontinuitet, tryggere rammer og bedre forhold for nettverksbygging. 
  4. Ikke ta for gitt at alle har kunnskap om kvalitetsforbedringsteori/effektiv endringstenkning.
  5. Feire delmål og dele ut premier. Beste idé, mest aktive, høyest mulige andel innen...
  6. Fokusere på det positive som faktisk blir gjort, ikke på det som ikke blir gjort.
  7. Faglig påfyll som også kunne brukes i andre sammenhenger, f eks kunnskap om forbedringsteori/metodikk med konkrete hjelpemiddel/metoder for å komme videre i prosessen, kombinert med, i dette tilfellet, kunnskap om kommunikasjon og tips for omsorg til kriserammete pårørende. Dette gjør lokale endringsagenter til ressurspersoner på det faglige spesialfeltet som forbedringen omhandler. 
  8. Statistisk prosesskontroll kan fort oppfattes som en stor barriere. Løft fram poenget med enkle prosessmålinger framfor statistiske utfordringer. 
  9. Tavlemøter. Bruk både påminner- og resultattavle. Prosjektet må være synlig for alle i avdelingen. 
  10. Skriv prosjektdagbok underveis; både på lokalt og på overordnet plan. Når prosjekt går over lengre tid er det fort å glemme hva som ble gjort underveis i prosessen. 

Oppgave 3

Beskriv kort et pågående eller gjennomført kvalitetsforbedringsprosjekt. Lag en plan som viser hvordan man har tenkt å bevare oppnådde endringer etter avsluttet prosjekt. Planen skal gi en oversikt over aktiviteter/oppgaver, forankring og hvem som har ansvar for hva.

Hensikt: Gi inspirasjon og ideer til hvordan man kan bevare oppnådde endringer.

Tips: Det kan være utfordrende å sikre at oppnådde endringer blir videreført i praksis etter avsluttet prosjektperiode. Det er derfor viktig å ha en plan for hvordan man kan følge med at ny praksis gir ønskede resultater. Ved å følge register-resultater jevnlig, samt formidle disse med jevne mellomrom til fagmiljø og ledere vil man både avdekke om ønskede resultater holder seg, og man vil sørge for at det fortsatt er fokus på ønsket klinisk praksis.

Man kan tenke seg en videreføring av modellen man først brukte: fra PDSA til SDSA (3). PDSA (Plan, Do, Study, Act) kan anses som eksperimenteringsfasen. Når man har oppnådd ønskede resultater og disse skal standardiseres i daglig praksis går man over til SDSA syklusen (Standardize, Do, Study, Act) som har til hensikt å opprettholde målene en oppnådde ved PDSA syklusen. Dersom man i SDSA syklusen avdekker behov for ytterligere kvalitetsforbedring, kan man da enkelt gå tilbake til PDSA syklusen. På denne måten kan man veksle mellom PDSA og SDSA og oppnå stadig høyere nivåer på kvaliteten.

Også «Modell for kvalitetsforbedring» beskriver hvordan man kan følge opp resultater og sikre videreføring: http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/metoder-og-verktoy/modell-for-kvalitetsforbedring

Referanser

1.    Ekman GJ, Lindahl B, Nordin A, editors. Nationella kvalitetsregister - i hälso- och sjukvården: Karolinska Institutet University Press; 2014.
2.    Powell AE, Rushmer RK, Davies HTO. A systematic narrative review of quality improvement models in health care.: NHS Quality Improvement Scotland; 2009.
3.    Nelson EC, Batalden PB, Godfrey MM, editors. Quality By Design - A Clinical Microsystems Approach: Jossey-Bass; 2007.

    Lokasjon