For menn er ikke bedringen like markant, selv om overlevelsen er høyere enn for ti år siden også for dem. Menn med lungekreft har gått fra en overlevelse på 11,0 prosent til 13,1 prosent nå.
Lungekreft er fortsatt den kreftformen som tar flest liv i Norge, selv om forekomsten trolig er på vei ned, og sjansene for å overleve er større. Kun én av fem pasienter lever fem år etter diagnosen, og årlig dør 2100 av sykdommen. Dette Dette skriver Kreftregisteret på sine nettsider.
Flere tilbys kirurgi ved færre sykehus
Det har skjedd en sentralisering av kirurgisk behandling av lungekreft. I 2004 ble 45 prosent av lungekreftpasientene operert ved høy-volum sykehus. Denne andelen hadde økt til 87 prosent i 2013, viser tall fra årsrapporten for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft.
Tall fra Kreftregisteret viser at 569 pasienter ble operert for sin lungekreft i 2013. 47 prosent av operasjonene ble utført ved Oslo universitetssykehus, men Akershus universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus og St. Olavs hospital har også en betydelig andel operasjoner.
- Vi er stolte over rapporteringen knyttet til opererte pasienter. Kirurgene har her gått foran og har, sammen med patologene, gitt oss gode tall på både antall opererte, overlevelse og detaljer om utbredelse av sykdommen, sier leder for referansegruppen i lungekreftregisteret og overlege ved Rikshospitalet, Lars Fjellbirkeland.
- Etterhvert som det nye elektroniske registeret tas i bruk vil vi i tillegg kunne gi detaljerte oversikter over de 80 prosent av pasientene som ikke opereres. Registeret vil også kunne gi oss ett godt innblikk i om det er regionale forskjeller i overlevelse og om dette kan knyttes til biologi (krefttype, utbredelse) og/eller bruk av behandling, sier han.
Lav postoperativ dødelighet
Et mye brukt kvalitetsmål for kirurgisk behandling er postoperativ mortalitet, det vil si hvor mange pasienter som dør innen 90 dager etter operasjonen. Fra 2004 til 2013 er den postoperative dødeligheten redusert fra ca. 6 % til ca. 3 %.
- Det er gledelig å se at det nå er svært få som dør etter operasjon. Dette må tolkes som uttrykk for bedre kirurgi, bedre postoperativ oppfølgning og, ikke minst, tror jeg, en bedre utredning før operasjon og bedre kartlegging av risikopasienter, sier Fjellbirkeland.
Det ser ut til at det er fylkesvise forskjeller for hvilke
lungekreftpasienter som blir valgt ut til operasjon, men en kan
ikke si noe om årsakene til dette før en har et bedre klinisk
datagrunnlag til stede.
- Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft ønsker å takke
klinikerne for deres bidrag. Ved å gi oss gode data kan vi gi dem
gode tilbakemeldinger om hvordan det står til med kreftomsorgen i
deres region og foretak. De kan også sammenligne seg med
landsgjennomsnittet, og gjøre grep og justeringer dersom det viser
seg å være rom for forbedring, sier Fjellbirkeland.