Mer publikumsvennlige resultatsider

Fire nasjonale kvalitetsregistre deltar i et nytt prosjekt med mål om å gjøre resultatsidene mer publikumsvennlige.

Prosjektet er et tilbud fra Nasjonalt servicemiljø til medisinske kvalitetsregistre til registre som ønsker å jobbe med å gjøre resultatsidene sine mer leservennlige for alle. Gjennom en workshop etterfulgt av personlig oppfølgning fra kommunikasjonsansvarlig i servicemiljøet, jobber registrene med språklig innhold og strukturering av resultatene.

- Resultatsidene på kvalitetsregistre.no henvender seg til pasienter og pårørende, så vel som klinikere og fagfolk. Det stiller krav til at innholdet skal være lettfattelig, men samtidig ikke så forenklet at man mister interessen fra de med faglig bakgrunn. Balansen er vanskelig å få til, men man kommer langt med gode forklaringer og bra struktur. Gjennom prosjektet håper vi å komme nærmere en god og forståelig presentasjon av resultater for flere registre, sier kommunikasjonsansvarlig i servicemiljøet, Vibeke Lund Pettersen.

- Lærerikt og overkommelig

Fire registre deltar i prosjektet så langt, det er Nasjonalt hoftebruddregister, Nasjonalt korsbåndregister, Nasjonalt register for leddprotese og NORKAR. De tre leddregistrene deltok på en felles workshop i Bergen i slutten av august, hvor man gikk gjennom resultater som skal presenteres i år.

Så langt har prosjektet gitt gode resultater, bokstavelig talt. Det mener leder for Nasjonalt hoftebruddregister, Jan-Erik Gjertsen.

- Når det gjelder presentasjon av resultater er det viktig for oss at disse er forståelige, spesielt for pasienter. Det har vært veldig greit å få en "ekspert" til å fortelle hva som er bra og hvordan vi kan forbedre oss. Vi kjenner jo resultatene våre best, men det med formidling er noe vi gjerne vil bli bedre på, sier Gjertsen.

Statistiker Eva Hansen Dybvik sier det har vært lærerikt å delta i prosjektet, og at arbeidsmengden har vært overkommelig tross travle tider for registrene opp mot innlevering av årsrapport.

- Vi begynte litt tidligere og leverte første utkast til resultatsiden allerede i august, men det har ikke tatt veldig mye tid utover det vi ville måtte bruke uansett. Vi har jobbet mye med forklarende tekst, og brukte mest tid på formuleringer. Sammen med gode tips om struktur, og en inndeling som gjør det lettere å finne frem, er resultatsiden vår blitt mye bedre, forteller hun.

- Kan anbefales

Ny funksjonalitet på resultatsidene på nett vil gjøre at alle registrene vil oppleve å få mer oversiktlige resultater i år. I stedet for at alle resultater legges etter hverandre og man må scrolle seg gjennom alt, deles resultatene opp og legges inn under klikkbare overskrifter med utvidbar tekst. Dette vil gjøre det mye enklere å finne frem i resultatene.

Slik vil det se ut:

Skjermdump fra de nye resultatsidene til Nasjonalt hoftebruddregister, og viser hvordan de klikkebakre overskriftene ser ut. Her har man utvidet resultatet for reoperasjoner ved å klikke på overskriften.

Skjermdump fra de nye resultatsidene til Nasjonalt hoftebruddregister, og viser hvordan de klikkebakre overskriftene ser ut. Her har man utvidet resultatet for reoperasjoner ved å klikke på overskriften.

Med bedre muligheter for å strukturere innhold kommer man et stykke på vei med hensyn til brukervennlighet. Lederen for Nasjonalt hoftebruddregister vil likevel anbefale flere registre å delta i prosjektet for også å bearbeide selve innholdet som skal legges ut på resultatsidene.

- Jeg kan anbefale det både til det som føler de trenger det, og de som føler de ikke trenger det. Alle registre som publiserer resultater på nettsiden bør gjennomgå en slik runde, mener Gjertsen.

Fortsetter i 2018

Det er ikke formelt bestemt at prosjektet skal videreføres, men dersom redaksjonsrådet er fornøyd med resultatene så langt er det gode muligheter for at flere registre kan få hjelp til sine resultatsider.

- Jeg har stor tro på denne måten å jobbe sammen på, og er motivert til å fortsette til neste år. Å jobbe med resultatsidene begrenser seg heller ikke til tiden like før tidsfrist på årsrapport, man kan begynne tidligere - eller ta utgangspunkt i fjorårets resultater. Gjennom å jobbe frem språklig gode og godt strukturerte resultatsider, vil man oppnå å ha en mal for publisering til senere år, sier Lund Pettersen som leder prosjektet.

Gjennomføring av prosjektet vurderes ut fra behovene det enkelte register har, men i utgangspunktet vil en halv dag med workshop med noe oppfølgning i etterkant være tilstrekkelig.  Leddregistrene i Bergen deltok på en felles heldags workshop, og får individuell rådgivning og oppfølgning i etterkant. NORKAR har workshop over Skype, og får tett oppfølgning fra servicemiljøet i Midt-Norge underveis.

Registre som holder til i samme område og har en del til felles med hverandre, kan gjerne kjøre workshop sammen.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som ønsker å delta i prosjektet kan henvende seg på e-post til vibeke.lund.pettersen@skde.no