En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles.
Kvalitetsindikatorer kan for eksempel være helsetjenestens tilgjengelige ressurser, pasientforløpet og resultat av helsetjenestene for pasientene. Kvalitetsindikatorer bør ses i sammenheng, og kan samlet gi et bilde av kvaliteten i tjenesten.
Veiledning til utvikling og revidering av kvalitetsindikatorer
Eksempel på hvodan NorSpis har arbeidet med utvikling av kvalitetsindikatorer:
Det er vanlig å dele inn i tre typer indikatorer:
Strukturdimensjonen (det som finnes)
Strukturdimensjonen beskriver ressurser og organisering (for eksempel økonomi, personalressurser, fysiske rammer, medisinsk utstyr, forekomst av kliniske retningslinjer) en har til disposisjon.
Eksempler på strukturvariabler:
- Hvor mange sykepleiere med spesialkompetanse er ansatt ved vår avdeling?
- Hvor mange tilgjengelige senger har vi ved vår avdeling?
- Hvilket mottakerapparat finnes i kommunen?
Prosessdimensjonen (det som gjøres)
Prosessdimensjonen beskriver de aktiviteter helsetjenesten utfører overfor pasienten.
Eksempler på prosessvariabler:
- Får pasienter med en gitt diagnose behandling i tråd med anerkjente retningslinjer?
- Hvilken diagnostisk utredning for en gitt tilstand gjøres ved vårt sykehus?
- Hvilken behandling får pasientene med en gitt diagnose?
- Hvor lang ventetid er det fra vurdering av henvisning til undersøkelse?
- Hvor mange døgn pasientene er innlagt for en gitt tilstand?
Struktur- og prosessvariabler vil ofte benyttes som forklaringsvariabler når et resultat skal analyseres, men de kan også sees på som indirekte kvalitetsmål (surrogatmål).
Hvis man for eksempel har allment aksepterte retningslinjer for hva som er en optimal struktur (nok fagfolk eller nok senger) eller optimal prosess (kort ventetid, diagnostikk, en type behandling) kan det være et viktig mål på kvalitet å se i hvilken grad virksomheten oppfyller retningslinjene.
Dersom prosessvariabler skal brukes som mål på tjenestens kvalitet må en på forhånd definere hva som skal oppfattes som et akseptabelt nivå. For eksempel etterfølgelse av gjeldende retningslinjer for en tilstand. For noen variabler vil dette være vanskelig å definere, og for noen kan det eksistere ulike faglige oppfatninger. Da blir det desto viktigere å avklare dette i fagmiljøet.
Prosessvariabler som skal brukes som endepunkt bør dessuten være mulig å påvirke, slik at det som måles faktisk kan endres hvis det ser ut til å være av betydning, for eksempel ventetid. Hvis prosessvariabelen brukes som forklaringsvariabel må den sees i sammenheng med resultatvariabler.
Resultat (hvordan det går)
De viktigste målene på kvalitet i helsetjenesten vil være hvordan det faktisk går med pasientene. Resultatmål må være mulig å tolke på en relativt enkel måte. Det er derfor svært viktig med en grundig, faglig diskusjon der en gjennomgår hvilke analyser som vil være interessante og relevante for å si noe om behandlingskvalitet.
Det bør være beskrevet i registerbeskrivelsen hva man mener er ønskelig resultatpresentasjon, gjerne med tenkte grafer og tabeller der utgangspunktet er et valgt resultatmål i forhold til tid og potensielle forklaringsvariabler.
Noen eksempler på resultatvariabler (hvordan det går):
- Pasientrapporterte utkommemål som opplevd smerte og livskvalitet for en gitt tilstand før og etter operasjon
- Symptomscore før og etter gitt behandling
- Opplevd nytte av behandling
- Bivirkninger
- Komplikasjoner og uønskede hendelser
- Arbeidsførhet etter en gitt behandling
- Funksjonsnivå i dagliglivets gjøremål etter endt rehabilitering
- 30-dagers dødelighet