Nasjonalt servicemiljø

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre er et kompetansesenter som tilbyr bistand ved opprettelse og drift av medisinske kvalitetsregistre.

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre (Servicemiljøet) drives av de regionale helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonalt servicemiljø veileder de medisinske kvalitetsregistrene og tilbyr kompetanse innen:

  • Opprettelse og drift
  • Jus og personvern
  • Finansiering
  • IKT
  • Kvalitetsforbedring
  • Statistikk, analyse og rapportering
  • Kommunikasjon

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre er organisert i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord, og har også enheter i de fire helseregionene. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre SKDE er et operativt kompetansemiljø som skal sikre drift og god utnyttelse av de medisinske kvalitetsregistrene. De regionale enhetene har særskilt ansvar ovenfor kvalitetsregistre tillagt sitt regionale helseforetak.

 

Aktører

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har et overordnet ansvar for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ble opprettet i 2009 som en del av en større satsning på helseregisterfeltet. Denne satsningen bestod blant annet av Nasjonal helseregisterstrategi, som i dag følges opp i Helsedataprogrammet.

Helsedirektoratet

Det er Helsedirektoratet som fastsetter kriterier for oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet beslutter også hvilke medisinske kvalitetsregistre som skal få nasjonal status. 

De regionale helseforetakene

Norge er delt inn i fire helseregionersom skal sørge for at befolkningen tilbys likeverdige helsetjenester av god kvalitet. For å kunne ivareta dette «sørge-for-ansvaret» er de regionale helseforetakene avhengige av gode og relevante data som belyser kvalitet og fordeling av de tjenester som tilbys. I den forbindelse er både sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre viktige virkemidler. De fire regionale helseforetakene finansierer driften av nasjonale medisinske kvalitetsregistre i sin region.

Det interregionale fagdirektørmøtet

I ny modell tydeliggjøres det interregionale Fagdirektørmøtet som formelt beslutningsledd (styringsgruppe) for det nasjonale kvalitetsregisterarbeidet.

Det interregionale fagdirektørmøtet

Det interregionale fagdirektørmøtet er styringsgruppe for det nasjonale medisinske kvalitetsregisterarbeidet. Styringsgruppen fatter beslutninger knyttet til innretningen og finansieringen av arbeidet med
medisinske kvalitetsregistre nasjonalt og innstiller til endelig beslutning i AD møtet.

For eksempel:

  • Årlig fordeling av infrastrukturmidler fra HOD
  • Opprettelse av nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre
  • Anbefaling av tap av nasjonal status
  • Godkjenner årlig den faglige innretningen på arbeidet med medisinske kvalitetsregistre
  • Godkjenner strategi for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre 
  • Gir enkeltoppdrag til underliggende organer ved spesielle behov

Interregional arbeidsgruppe

Det er opprettet en interregional arbeidsgruppe, bestående av leder for Nasjonalt servicemiljø i SKDE, representant med kvalitetsregisterkompetanse fra hver helseregion, representant for et samordnet IKT-miljø, representant for et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister og en brukerrepresentant. Ledelsen av arbeidsgruppen rullerer mellom regionene og Nasjonalt servicemiljø i SKDE er sekretariat.

Teknologiforum og ekspertgruppen

Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre- Nasjonal IKT HF (FMK NIKT) og Ekspertgruppen er opprettet som rådgivende organ på IKT- og medisinfaglige spørsmål. 

SKDE - Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering ble etablert av Helse Nord i 2004. SKDEs formål er å bidra til at de regionale helseforetakene oppfyller sitt "sørge-for-ansvar" - som innebærer at befolkningen tilbys likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Dette gjøres blant annet gjennom analyser på bruk av helsetjenester, geografisk fordeling og registrering av behandlingskvalitet.