Resultater

Årsrapporter, offentliggjøring og om variasjon

Resultattjeneste

Med Resultattjeneste forstår vi et web-basert «rapportsystem» hvor man har tilgang til egne rådata, oversikt over registreringsstatus, bearbeidede data i form av tabeller og figurer og eventuelt automatisk oppdaterbare dokumenter med tekst tabeller og figurer.

Formålet med å samle data er å få kunnskap om helsetjenesten og det får man bare om man får ut resultater. Alle registre bør ha tilgang til oppdaterte resultater. Dette er viktig for å kunne overvåke kvaliteten på helsetjenesten, respondere på eventuelle endringer og raskt få vite noe om effekt av eventuell endringer man gjør. En god resultattjeneste kan også lette arbeidet med årsrapport betydelig. Det er også viktig for å holde oversikt over registreringsstatus og om sykehusene er oppdaterte med innregistreringa.

Man kan velge ulike resultattjenester hvor noen avhenger av hvilken innregistreringsløsning man har. Servicemiljøets anbefalte løsning er «Rapporteket». Rapporteket er en on-line resultattjenste som gir registrerende enheter tilgang til oppdaterte resultater for sin egen virksomhet sammenlignet med nasjonale resultater. Rapporteket kan levere både figurer, tabeller, dashboard og sammenfattende dokumenter, online. Man har også mulighet for å lage egne dashboard og å legge inn regelmessig, automatisk utsendelse av aggregert informasjon til registrerende enheter.

I strategien for de medisinske kvalitetsregistrene er et av hovedmålene økt bruk av resultater. Et delmål innen 2020 er at alle de nasjonale kvalitetsregistrene har resultattjenester som gir dem tilgang til oppdaterte resultater for sin egen virksomhet sammenlignet med nasjonale resultater.

Det er opprettet et fagråd for resultattjenester. Gruppen skal være et rådgivende organ for nasjonalt servicemiljø og jobbe ut fra strategien til servicemiljøet.

Rapporteket er en resultattjeneste som tilbys.

 

Offentlig publisering av resultater

Det er i dag bred enighet om målet om at relevante, kvalitetssikrede og representative resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal være åpent tilgjengelige og tilrettelagt for allmennheten.

Resultatformidling er en forutsetning for å drive forbedringsarbeid med utgangspunkt i resultater fra medisinske kvalitetsregistre, og for å nå målet med satsningen på nasjonale kvalitetsregistre:” Kunnskap fra de medisinske kvalitetsregistrene i Norge skal bidra til en bedre, sikrere og likeverdig fordelt helsetjeneste for befolkningen”.

Målet er at de fleste pasientgrupper skal ha informasjon om behandlingskvalitet i norske sykehus på bakgrunn av resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre tilgjengelig for sin tilstand.

Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre har stilt som krav at alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre årlig skal presentere relevante resultater fra registeret på servicemiljøets nettsted www.kvalitetsregistre.no/resultater.

Alle medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status skal levere en beskrivelse av:

  • Formålet til registeret
  • Pasientgruppen som omfattes av registeret
  • Oversikt over sykehusene som behandler pasientgruppen
  • De viktigste kvalitetsmålene
  • Dekningsgrad (antatt eller validert mot NPR). Metode for beregning av dekningsgrad beskrives kort
  • Hvordan resultatene har blitt benyttet i kvalitetsforbedringsarbeid
  • For de registre der faglig ledelse mener at datagrunnlaget er tilstrekkelig, presenteres analyser som i størst mulig grad reflekterer registerets formål. Dette kan være resultatmål eller prosessmål

Det er stilt som krav at resultatene presenteres på sykehusnivå hvis registeret har data på dette nivået. Data kan presenteres på annet nivå (RHF/HF/fylke) hvis datakvaliteten ikke tillater offentliggjøring på sykehusnivå. Det er også viktig at presentasjonen av resultatene er tilpasset et bredt publikum.

Nettsiden hvor man finner de nasjonale medisinske kvalitetsregistrenes resultater er bygd opp av følgende kategorier iht. den interregionale styringsgruppens krav til innhold:

  • Om registeret og kontaktinformasjon
  • Hva måler vi?
  • Resultater
  • Kvalitetsforbedring
  • Publikasjoner

Det er også utarbeidet en mal for standardisering av resultater som skal offentliggjøres på nettsiden.

Det er etablert et nasjonalt redaksjonsråd som har som oppgave å styre arbeidet med offentliggjøring av resultater fra medisinske kvalitetsregistre som består av representanter fra servicemiljøet i de fire regionene, interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre, Folkehelseinstituttet og Kreftforeningen.
Redaksjonsrådets oppgaver er å:

  • Avgjøre hvilke resultater det er aktuelt å offentligjøre fra de ulike registrene.
  • Bestemme hvilke kvalitetskrav (dekningsgrad og datakvalitet) som må stilles til det enkelte register for publisering
  • Bestemme publiseringsform

Redaksjonsrådet ønsker å samarbeide med det enkelte register for å utarbeide en mal for hva registeret skal offentliggjøre. Dette for å gjøre arbeidet med offentliggjøring forutsigbart og at det er godt faglig forankret i fagmiljøet.

Årsrapporter

Alle nasjonale kvalitetsregistre skal hvert år utarbeide en årsrapport med informasjon om aktivitet og resultater. Årsrapporten har ulike formål og målgrupper, og en hensikt er å belyse hvilken nytte helsetjenesten kan ha av resultatene fra registeret, og hvordan registeret kan brukes i klinisk kvalitetsforbedringsarbeid. Årsrapportene danner også grunnlag for den årlige funksjons- og kvalitetsvurderingen av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og for offentliggjøring av utvalgte resultater og kvalitetsindikatorer. Årsrapporten bør utformes slik at den kan leses og forstås også av personer uten fagspesifikk klinisk kompetanse.

Det er utarbeidet en egen årsrapportmal som inneholder alle momenter det skal rapporteres på. Årsrapportmalen er utarbeidet etter krav til innhold i en årsrapport satt av Interregional styringsgruppe, og stadieinndelingssystemet, som også er system for den ovenfor omtalte årlige funksjons- og kvalitetsvurderingen av alle etablerte nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Årsrapporten skal sendes til driftsansvarlig RHF innen 1. oktober påfølgende år, med kopi til SKDE og til regional enhet av det nasjonale servicemiljøet.

Utlevering av data

Kvalitetsregisteret må etablere rutiner for utlevering av data til forskjellige formål som forskning, kvalitetssikring, administrasjon, planleg­ging eller styring av helsetjenesten.  Tilgang til personopplysninger, inkludert avidentifiserte, vil måtte håndteres på noe ulik måte avhengig av formålet og hjemmelsgrunnlaget.  Personidentifiserbare helseopplysninger kan ikke utleveres med mindre det er i samsvar med reglene om taushetsplikt og det foreligger tillatelse til behandling av opplysningene. Resultater på sykehusnivå for relevante kvalitetsmål kan utleveres i form av faste rapporter tilbake til innleverende helseforetak. Etablering av rapporteringsverktøy for registeret er nødvendig.

Hovedformålet med nasjonale medisinske kvalitetsregistreer å sikre kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten.  Registrene skal utgjøre grunnlag for statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten.

Fagrådets har ansvar for å påse at utlevering av opplysninger skjer i tråd med det enkelte register sitt spesifikke formål.   

Opplysninger i registeret skal være tilgjengelig for alle som ønsker å bruke opplysninger innenfor registerets formål så lenge nødvendige tilatelser og kriterier er oppfylt.   

Fagrådet har ansvar for faglig å vurdere forespørsel om utlevering og å utarbeide forslag til beslutning på vegne av databehandlingsansvarlig.  Beslutninger om utlevering må følge de til enhver tid gjeldende styrende dokumenter ved databehandlingsansvarlig institusjon og må være i samsvar med konsesjonsbetingelser, registervedtekter, samtykker og gjeldende lovverk. 

Industrisamarbeid

For en rekke kvalitetsregistre vil det være aktuelt å samarbeide med legemiddelindustrien eller utstyrsindustrien om tilgang til resultater, utlevering av data eller samarbeid knyttet til kliniske studier. Et samarbeid med industrien kan være viktig for raskere kunnskapsinnhenting, kontrollert implementering og systematisk vurdering av behandlingsmetoder

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom de regionale helseforetakene, Legemiddelindustriforeningen og MedtekNorge vedrørende samarbeid med industrien.

Hovedformålet med avtalen er å bidra til at all samhandling mellom medisinske kvalitetsregistre i helseforetakene og legemiddelindustriens og bransjeorganisasjonens medlemmer skjer på en faglig og etisk korrekt måte. Samarbeidet skal være i henhold til gjeldende offentligrettslig regelverk og anerkjente standarder/retningslinjer. Avtalen skal sikre at tilgang til data fra kvalitetsregistrene ikke gis som eksklusive rettigheter, og at økonomisk vederlag for tjenester fra medisinske kvalitetsregistre skal være basert på kostpris som ikke skaper tvil om registrenes og deres medarbeideres uavhengighet.

Eksempler som kan omfattes av en avtale med industrien:

  • Aggregerte opplysninger (anonyme) som utleveres fra medisinske kvalitetsregistre til leverandører i ubearbeidet form.
  • Anonymiserte / aggregerte analyseresultater fra medisinske kvalitetsregistre, eventuelt sammenstilt med data fra andre helseregistre, andre nasjonale kvalitetsregistre eller andre registre, etter konkret henvendelse fra leverandør. Analysen kan være en måte å vurdere et produkts virkninger, sikkerhet eller kostnadseffektivitet. Leverandørene kan dermed oppfylle monitoreringskrav fra norsk eller europeisk myndighet.
  • Forskningssamarbeid med avtale mellom leverandør og universitet/høgskole der forskere gjennomfører forskning som benytter medisinske kvalitetsregistre for forskningsformål.
  • Utlevering av statistikk / anonymiserte data for leverandørenes utvikling av produkter og tjenester, f.eks. nye innovasjoner, beslutningsstøtte og monitoreringsverktøy med forbedring av helse- og omsorgstjenestene som hovedmål.
  • Statistikk fra medisinske kvalitetsregistre for å kartlegge pasientgrunnlag, kostnader og effektivitet av eksisterende metoder i utviklingsfasen av et nytt produkt. Statistikk kan også utarbeides for å vurdere om det er mulig å gjennomføre en klinisk studie.
  • Personopplysninger fra medisinske kvalitetsregistre som sammenstilles med andre registre og biobanker kan brukes som grunnlag for å definere nye behov innen helse-, og omsorgstjenestene, f.eks. nye legemidler, produkter og tjenester.

Avtalen omhandler forhold som:

  • Generelle bestemmelser som formkrav, innsyn, åpenhet og habilitet
  • Henvendelser om utlevering og bruk av data fra medisinske kvalitetsregistre
  • Uavhengighet mellom partene
  • Prinsippet om ikke-eksklusivitet
  • Økonomiske vederlag for kjøp av tjenester fra medisinske kvalitetsregistre
  • Honorering og gaver
  • Bruk av navn og varemerke i reklame med mer
  • Kurs, konferanser, faglige møter og lignende
  • Kompetanseheving

Om variasjon

Arbeidet med å vise åpenhet i framlegging av resultater fra helsevesenet har en lang historie, men det er først i den senere tid at mer omfattende og offentlig tilgjengelig resultatrapportering har vært aktuelt. Offentliggjøring av resultater fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene er nå en årlig begivenhet og i forbindelse med introduksjonen en slik systematisk tilgjengeliggjøring av resultater ble det utarbeidet et dokument om hvordan man ut fra ulike perspektiver skal forstå, håndtere og trekke konklusjoner fra variasjonen som forekommer i kvalitetsregistrene.

Hvordan variasjon i resultater skal fortolkes er ofte et tema for debatt, og dokumentet «Forskjeller i helsetjenesten» er ment å fungere som et grunnlag for - og bidrag til - denne debatten. I dokumentet legges et overordnet perspektiv til grunn med fokus på hvordan man med et slikt (ledelses-)perspektiv kan stimulere til enda bedre helsetjenester med bruk av resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene.