Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)

Om registeret
Resultater
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) er et nasjonalt kvalitetsregister med fokus på primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) og tilstander med svikt i flere hormonproduserende organer (polyendokrin svikt), deriblant pasienter med biskjoldbruskkjertelsvikt (hypoparatyreoidisme). Primær binyrebarksvikt er en sjelden sykdom, hvor hovedårsaken er at immunsystemet ødelegger binyrebarken gjennom et angrep mot binyrebarkcellene, altså en autoimmun reaksjon.

Et av de største hindrene for forskning har vært mangel på store pasientmaterialer. Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) er unikt fordi det er verdens største register over pasienter med primær binyrebarksvikt og har nasjonal dekning. ROAS er fra 2012 et nasjonalt kvalitetsregister med utstrakt samarbeid med det tilsvarende svenske registeret gjennom K.G. Jebsensenter for autoimmune sykdommer ledet fra Bergen.
 

Pasienter

ROAS har som mål å inkludere alle pasienter i Norge med primær binyrebarksvikt, hypoparatyreoidisme eller autoimmun polyendokrin svikt og omfatter personer i alle aldre og begge kjønn med disse sykdommene.  Primær binyrebarksvikt utgjør kvantitativt den største pasientgruppen i registeret, med 910 levende pasienter registrerte ved utgangen av 2020. Antall med hypoparatyreoidisme var 339 ved utgangen av 2020, mens 46 pasienter var registrert med APS 1. Over 90 % av primær binyrebarksvikt  skyldes autoimmun binyrebarksvikt. For både primær binyrebarksvikt  og hypoparatyreoidisme er det flest registrerte i aldersgruppen 20-60 år, mens APS 1-pasientene er noe yngre.  Epidemiologiske data tyder på en økende forekomst.

Pasientene behandles ved alle norske sykehus, men de fleste har en oppfølging hos spesialist i hormonsykdommer ved større regions- eller universitetssykehus. Våre registreringer viser tegn til økende forekomst av disse tilstandene. Pasienter inviteres av behandlende lege til å registreres i ROAS. Etter at man har undertegnet informert samtykke sendes registreringsskjema med helseopplysninger samt en blodprøve til ROAS. Alle opplysninger og analyser behandles konfidensielt og etter gjeldende regler for etikk og personvern. Samtykkeskjemaet til ROAS er oppdatert i henhold til gjeldene lover og regelverk.

Hva måler vi?

ROAS har utarbeidet en rekke kvalitetsindikatorer for god behandling av primær binyrebarksvikt med utgangspunkt i internasjonale retningslinjer og nasjonal veileder i endokrinologi. Indikatorene fokuserer på to hovedområder, forebyggelse og behandling av akutte binyrekriser som er en potensielt dødelig tilstand, og forebyggelse av langtidskomplikasjoner.


Kvalitetsindikatorer for forebyggelse av akutte binyrekriser ved primær binyrebarksvikt: 

 

  • Mottatt norsk steroidkort til bruk i møte med helsepersonell ved skade eller sykdom
  • Har man hatt bruk for steroidkortet
  • Er opplysninger om sykdommen lagret i pasientens kjernejournal
  • Mottatt og fått opplæring i bruk av kortisonsprøyte for bruk ved akutt sykdom 
  • Har hatt akutt binyrebarkkrise siste året og hvor mange
  • Har deltatt på kortisolskole
  • Går pasienten til årlig kontroll
  • Føler pasientene seg tilstrekkelig informert om hvordan de skal endre medisinering ved akutt sykdom
  • Har pasienten tatt den årlige influensavaksinen

Kvalitetsindikatorer for forebyggelse av langtidskomplikasjoner ved primær binyrebarksvikt: 

  • Døgndose, type medikament og antall doseøkninger av kortison siste året
  • Har fått påvist osteoporose
  • Har fått koronarsykdom
  • Selvrapportert livskvalitet ved SF-36 og AddiQoL
     

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Norsk steroidkort som pasientene skal vise helsepersonell i en krisesituasjon ble laget i 2012 etter ROAS-initiativ og godkjenning av Norsk Endokrinologisk Forening.  Flere andre land i Europa har siden innført kortet. Kortet representerer en sikker kvalitetsforbedring i behandling og oppfølging som kan redusere frekvensen av akutte komplikasjoner og død ved binyrebarksvikt. ROAS distribuerer kortene som kan bestilles av endokrinologer i Norge. Det er i 2018 også utviklet et kort for hypoparatyreoidisme.

I 2015 ble en instruksjonsvideo for injeksjon av steroidsprøyte laget og publisert i samarbeid med ROAS . Videoen er publisert både på norsk og engelsk, og finnes på ROAS sine hjemmesider. I tillegg tilbyr ROAS i samarbeid med Helse Bergen HF et mestringskurs for pasienter med binyrebarksvikt og deres pårørrende. Dette kurset ble høsten 2020 oppdatert og komprimert til en en-dags «kortisolskole» for pasienter og pårørende. Kortisolskolen planlegges ila 2021 å starte opp ved flere av landets øvrige store sykehus etter mønster fra Helse Bergen HF. 

ROAS utfører og tilbyr nå gentesting for APS-1 og ulike årsaker til hypoparatyreoidisme, samt et bredt utvalg av autoantistoffanalyser som brukes i diagnostikken av følgende sykdommer, både for tidlig oppdagelse og diagnose av autoimmun årsak:

Sykdom

Gentester

Autoantistoffanalyse

Binyrebarksvikt

 

Anti-21-hydroksylase

Tidlig ovariesvikt

 

Anti-21-hydroksylase, anti-side chaincleavage enzyme, anti-NALP5

Hypoparatyreoidisme

Kalsium sensor reseptor

GATA3

Autoimmun regulator

andre

Anti-NALP5

Autoimmunt polyendokrint
syndrom type 1

Autoimmun regulator

Anti-interferon omega og alfa, anti-IL22, anti-tryptofanhydroksylase,
anti-aromatisk L-aminosyredekarboksylase

 

I 2016 ble det gjennomført en dekningsgradsanalyse i samarbeid med Norsk pasientregister (NPR) som viste overraskende lav nasjonal dekningsgrad på 37% for primær binyrebarkssvikt i ROAS. I 2017 gjorde ROAS, i samarbeid med registeransvarlige leger ved alle landet sykehus, en omfattende sjekk av diagnosekode innrapportert til NPR sammenliknet med journalopplysninger, og fant en betydelig andel  feilkoding av ICD-10-koden for primær binyrebarksvikt. Etter gjennomført kodevalidering ble nasjonal dekningsgrad korrigert til  61%. Ny dekningsgradsanalyse ble utført i januar 2020, og viste nasjonal dekningsgrad 64 % for ROAS. ROAS har som mål å oppnå en dekningsgrad > 80 % for hele landet.

En av utfordringene for ROAS fremover er å engasjere samarbeidspartnere til å rapportere mer systematisk, slik at flere områder for kvalitetsforbedring kan identifiseres og måles. Vi har allerede en årlig samling for registeransvarlige leger. Vi har de siste årene utført flere målrettede tiltak for å bedre rapportering. Legerapporterte data kan overføres elektronisk til ROAS via elektronisk endokrinologisk datajournal (Endojournal/Noklus Diabetes). Som et supplement til legenes rapporterte data, innførte vi i 2017/2018 på de største sykehusene pasientrapporterte data om pasientenes opplevelse av helsevesenet, via PREM (patient reported experience measures)-skjema. I 2018 startet ROAS elektronisk årlig utsending til pasientene av livskvalitetsskjema samt PROM (patient reported outcome measures)-skjema med spørsmål blant annet om hvordan pasientene oppfatter sykdommen sin og medisinering. Dette vil føre til økt systematisering av datainnsamlingen og større datagrunnlag for kvalitetsindikatorene. ROAS ble i 2018 også en del av «Resultatportalen», med digital fremstillinger av ROAS-resultater både på sykehusnivå og nasjonalt. 
 

Forskning

Samarbeid med andre registre

Vi har koblet ROAS og reseptregisteret for pasienter med primær binyrebarksvikt og prematur overiesvikt, samt kombinasjonen av disse to tilstandene. Resultatene viste at 10,2 % av kvinner med primær binyrebarksvikt har samtidig prematur ovariesvikt, og ble publisert i Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism vinteren 2021.

Vitenskapelige arbeider

Det foregår en omfattende forskningsvirksomhet knyttet til ROAS der mange av de registeransvarlige deltar, ofte i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere. Av resultatene for 2020 vil vi spesielt trekke frem deltakelsen i Horizon 2020, ett EU prosjekt som koordineres av registerleder Eystein Husebye, og som har som målsetning å utvikle avanserte metoder for hormondiagnostikk og kontroll av hormonell substitusjonsbehandling blant annet ved primær binyrebarksvikt og hypoparatyreoidisme. De ulike pasientkategoriene i ROAS har alle vært viktige viktige i dette forskningsprosjektet. Beskrivelse av hvordan man kan benytte dynamiske hormonmålinger i oppfølging av substitusjonsbehandling ved Addisons sykdom er under arbeid og er planlagt publisert i 2022. Likeledes er en studie av kortisolnivåer og dets dynamiske svingninger ved hypoparatyreoidisme er ferd med å sammenstilles med tanke på publikasjon i 2022.

Ved å utnytte ROAS sin unike biobank som inneholder innsamlede prøver fra Addison-pasienter siden registerets oppstart i 1996, er det mulig å følge sykdomsutviklingen gjennom hele livsløpet. En studie publisert i European Journal of Endocrinology i 2021 har sett på utviklingen av mengden antistoffer i blodet mot enzymet 21-hydroksylase. Disse antistoffene er spesifikke for autoimmun Addison og er en av diagnosekriteriene for sykdommen. 

Studien fant at mengden antistoffer i blodet er ganske stabil for hele studieperioden (30 år) noe som gjør dette til en robust diagnostisk markør. I tillegg var mengden antistoff konstant høyere for kvinner enn menn og for de med andre autoimmune sykdommer. 

I 2017 ble KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer opprettet med Eystein Husebye som leder. Dette senteret skal kartlegge genetiske og immunologiske årsaker til Addisons sykdom og APS1, og utvikle bedre diagnostikk og behandling. Både ROAS og det svenske Addisonsregisteret er svært viktige deler av dette senteret. Gjennom KG Jebsen-senteret er det utført en stor genomvid assosiasjonsstudie på binyrebarksvikt, i samarbeid med det Svenske Addisonregisteret. Resultatene ble publisert i Nature Communications vinteren 2021. Likeledes gjøres helgenomsekvensering av familier med primær binyrebarksvikt og av individer med debut i barneårene. 

Et annet forskningsfokus er sjeldne monogene autoimmune sykdommer. Vi har publisert flere studier der nye autoantigen er påvist ved IPEX og om sammenhengen mellom kroniske soppinfeksjoner og tungecancer. Se for øvrig publikasjonslisten.

Publikasjoner

Autoantibodies against type I IFNs in patients with life-threatening COVID-19
Paul Bastard, Lindsey B. Rosen, Qian Zhang...Eystein S. Husebye…Jean-Laurent Casanova.
Science 370, eabd4585 (2020). DOI: 10.1126/science.abd4585
 

Residual Corticosteroid Production in Autoimmune Addison Disease
Sævik ÅB, Åkerman, AK, Methlie P, Quinkler M, Jørgensen AP, Höybye C, Debowska AJ, Nedrebø BG, Dahle AL, Carlsen S, Tomkowicz A, Sollid ST, Nermoen I, Grønning K, Dahlqvist P, Grimnes G, Skov J, Finnes T, Valland SF, Wahlberg J, Holte SE, Simunkova K, Kämpe O, Husebye ES, Bensing S, Øksnes M
The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Volume 105, Issue 7, July 2020, Pages 2430–2441
 

Primary Adrenal Lymphoma as a Cause of Adrenal Insufficiency, a Report of Two Cases
Grønning K, Sharma A, Mastroianni MA, Karlsson BD, Husebye ES, Løvås K, Nermoen I.
Endocrinol Diabetes Metab Case Rep 2020 Mar 10;2020:19-0131. doi: 10.1530/EDM-19-0131
 

Current Management and Outcome of Pregnancies in Women With Adrenal Insufficiency: Experience from a Multicenter Survey.
Christina Bothou, Gurpreet Anand, Dingfeng Li, Tina Kienitz, Khyatisha Seejore, Chiara Simeoli, Andreas Ebbehoj, Emma G Ward, Rosa Maria Paragliola, Rosario Ferrigno, Klaus Badenhoop, Sophie Bensing, Marianne Oksnes, Daniela Esposito, Ragnhildur Bergthorsdottir, William Drake, Jeanette Wahlberg, Nicole Reisch, Stefanie Hahner, Simon Pearce, Peter Trainer, Gwendolin Etzrodt-Walter, Sébastien P Thalmann, Åse B Sævik, Eystein Husebye, Andrea M Isidori, Henrik Falhammar, Gesine Meyer, Salvatore M Corsello, Rosario Pivonello, Robert Murray, Irina Bancos, Marcus Quinkler, Felix Beuschlein.

The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Volume 105, Issue 8, August 2020.
 

Co-aggregation and heritability of organ-specific autoimmunity: a population-based twin study.
Skov J, Eriksson D, Kuja-Halkola R, Höijer J, Gudbjörnsdottir S, Svensson AM, Magnusson PKE, Ludvigsson JF, Kämpe O, Bensing S.
Eur J Endocrinol. 2020 May;182(5):473-480. doi: 10.1530/EJE-20-0049.
 

Concordance Between ICD-10 Codes and Clinical Diagnosis of Hypoparathyroidism in Sweden. 
Kamal W, Björnsdottir S, Kämpe O, Trolle Lagerros Y.
Clin Epidemiol. 2020 Mar 24;12:327-331. doi: 10.2147/CLEP.S242528. eCollection 2020.
 

Screening for Autoantibody Targets in Post-Vaccination Narcolepsy Using Proteome Arrays
Lind A, Eriksson D, Akel O, Ramelius A, Palm L, Lernmark Å, Kämpe O, Larsson HE, Landegren N.
Scand J Immunol. 2020 Apr;91(4):e12864. doi: 10.1111/sji.12864. Epub 2020 Feb 13.
 

Diagnostic testing of autonomous cortisol secretion in adrenal incidentalomas
Grethe Å Ueland, Thea Grinde, Paal Methlie, Oskar Kelp, Kristian Løvås, Eystein S Husebye
Endocr Connect. 2020 Oct;9(10):963-970. doi: 10.1530/EC-20-0419.
 

New ERA of therapy for endocrine autoimmune disorders
Bergithe Eikeland Oftedal and Anette Susanne Bøe Wolff
Scand J Immunol. 2020 Nov;92(5):e12961
 

The prospects of single-cell analysis in autoimmunity
André Sulen, Shahinul Islam, Anette S B Wolff, Bergithe E Oftedal
Scand J Immunol. 2020 Nov;92(5):e12964. doi: 10.1111/sji.12964.
 

Medisinsk koding til besvær
Marianne Aardal Grytaas, Lars Breivik, Anders Palmstrøm Jørgensen, Trine Elisabeth Finnes, Lena Adriana Denstad Skavlan, Robert Wiik, Knut Ivar Johansen, Eystein Sverre Husebye
Tidsskr Nor Legeforen 2020 doi: 10.4045/tidsskr.20.0541 Utgave 14, 13. oktober 2020

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig

Helse Bergen HF

Hjemmeside

ROAS

Kontakt

Telefon 55 97 30 78
addison@helse-bergen.no

Faglig leder:
Eystein Husebye
eystein.sverre.husebye@helse-bergen.no
Telefon 55 97 30 78

Daglig leder:
Marianne Grytaas
marianne.aardal.grytaas@helse-bergen.no
Telefon 55 97 84 32

Registersekretær:
Lars Breivik
lars.breivik@helse-bergen.no 
Telefon 55 97 30 77