Norsk nakke- og ryggregister

Norsk nakke- og ryggregister

Om registeret
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Årets hovedfunn

  • Mål for andelen som mottar tverrfaglig behandling ble dessverre ikke oppnådd på nasjonalt nivå i 2020 da 28% pasienter fikk et slikt tilbud. I 2019 fikk en pasientandel over 30% et slikt tilbud, og nedgangen skyldes med stor sannsynlighet covid-19 pandemien. Det er fortsatt store geografiske forskjeller i andel pasienter som mottar tverrfaglig behandling.

  • Hele 44% av pasientene får klinisk viktig bedring av smerte i hvile etter 6mnd.

  • Nesten 1 av 3 pasienter kommer delvis eller fult tilbake i jobb 6 måneder etter utredning, men her er det store geografiske forskjeller.

Muskel- og skjelettlidelser er svært vanlige i befolkningen. Omtrent en av seks har til enhver tid langvarige plager relatert til smerte i rygg og/eller nakke. Muskel- og skjelettlidelser utgjør en stor andel av pasientene helsetjenesten- både i primær- og spesialisthelsetjenesten. De med lavere utdannelse rammes oftest.  I Norge er dette den hyppigste årsaken til sykefravær. Nest etter psykiske lidelser er muskel- og skjelettplager den vanligste årsaken til uførhet. Sykdomsbyrdestudier i Norge har vist at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap. De menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvensene er betydelige.

Pasientgruppen skal i all hovedsak ikke behandles kirurgisk. Pasienter henvises til de tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikkene fordi allmennleger og fysioterapeuter og pasientene selv har behov for bistand i vurderingen. For mange vil videre tiltak lokalt være mest hensiktsmessig, mens for noen vil behandling iverksettes i spesialisthelsetjenesten.

Norsk nakke- og ryggregister (NNRR) er et tjenesteregister som inkluderer pasienter med smerter i nakke eller rygg som behandles ved de spesialiserte tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikkene ved sykehusene. Totalt er det 15 potensielle poliklinikker. Når alle disse er tilknyttet vil registeret vil ha en komplett oversikt over slik utredning og behandling i Norge. I 2020 var 9 poliklinikker tilknyttet, mens i 2021 har ytterlig en poliklinikk blitt med. Status mai 2021 er at Haukeland Universitetssykehus, OUS Ullevål, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø, UNN Harstad, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Sørlandssykehuset, Levanger sykehus og Ålesund sykehus tilknyttet. Andre tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker vil knyttes til registeret fortløpende. Ytterligere to poliklinikker har startet tilknytningsprosessen, og det er etablert kontakt med de resterende poliklinikkene. 

Det ble i november 2020 etablert helelektronisk registrering av pasientdata, såkalt e-PROM, både ved utredning og ved oppføling. Denne etableringen gjør det lettere for flere poliklinikker å knytte seg til registeret. I tillegg vil etableringen av den helelektroniske løsningen sannsynligvis forbedre dekningsgraden ved utredning og oppfølgingsgraden. 
 

Formål

Formålet med registeret å bedre kvaliteten på pasienttilbudet ved de spesialiserte tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikkene. Kunnskap hentet fra registeret brukes til følgende:

  • Gi innsikt i pasientgruppen som helhet og innblikk i tilbudet ved de enkelte enheter samt på nasjonalt nivå.
  • Framskaffe kunnskap om hva som påvirker forløpet, og bidra til at pasienter kanaliseres til de rette behandlingstilbudene. 
  • Bidra til en evaluering av strukturen i tjenestetilbudet, karakteristika ved behandlingsprosessene og resultatene etter behandling.
  • Gi beslutningsgrunnlag for offentlige myndigheter på nasjonalt og lokalt nivå.
  • Registeret vil etter analyse av data og definere kvalitetsindikatorer bidra til iverksetting av forbedringsprosjekter.

Pasienter

Registeret har i 2020 inkludert totalt 1924 pasienter (til sammenligning var det i 2019 inkludert totalt 3290 pasienter, og nedgangen skyldes sannsynligvis covid-19 pandemien). I 2020 var det 56% kvinner og 44% menn, og pasientene hadde en snittalder på 45 år. Det er 95% som har hatt smerter lenger enn 3 måneder, og 46% som har hatt smerter i mer enn 2 år. Hvilke faktorer som gjør at lidelsene får et bedret forløp hos de fleste, mens en del utvikler kroniske smerter og betydelige funksjonstap, er delvis ukjent. 53% angir at de er i arbeid ved utredning og mange av disse er sykemeldte. En liten andel av pasientene mottar arbeidsavklaringspenger. 

Bakgrunnsdata

Det er ønskelig å vurdere om det er sammenlignbare grupper som får behandling ved nakke- og ryggpoliklinikkene. Det registreres demografiske opplysninger som alder, kjønn, utdanningslengde, nasjonalitet, arbeidsforhold, diagnoser, radiologiske data og behandlingstiltak. Pasient-rapporterte opplysninger om arbeidet er tungt eller ensformig, tilfredshet med jobbsituasjonen, varighet av smerte, smerteintensitet, og pasientrapporterte skjema (PROMS) som beskriver adferd i forhold til fysisk aktivitet og jobb, psykisk stress og somatiske plager benyttes. Det registreres hva pasientene tror er årsak til smertene, og fornøydhet med behandling i forkant av konsultasjon på poliklinikken.

Forløpsdata/prosess

Det registreres hvilken type konsultasjon og/ eller behandling pasienten har fått. Det kartlegges hvilken faggruppe/faggrupper som har vært involvert i utredningen. Behandlingsløyper registreres, dvs. om pasientene skal følges opp videre kommunalt eller i spesialisthelsetjenesten. Dersom det igangsettes oppfølging i egen spesialistpoliklinikk registreres det hvilke individuelle eller gruppebaserte tverrfaglige tilbud som planlegges. Pasientene rapporterer etter 6 måneder hvilken behandling de mener de har fått etter konsultasjonen på poliklinikken. Fra og med 2021 vil oppfølging også gjøres etter 12 måneder.

Resultatmål

Effektmål som måles ved konsultasjon og oppfølging etter 6 måneder (og etter hvert 12 måneder) er følgende PROMs:

  • Arbeidsstatus 
  • Smerteintensitet. Måles fra 0 (ingen smerter) til 10 (verst tenkelig smerter). Rapporteres i hvile og i aktivitet.
  • Utbredelse av smerter i smertetegning (kun ved første konsultasjon). 
  • Oswestry funksjonsskår (Oswestry Disability Index). Beskriver hvordan smerter påvirker funksjoner i ulike daglige aktiviteter. Skåres fra 0% (ingen funksjonssvikt) til 100% (maksimal funksjonssvikt).
  • Nakke funksjonsskår (Neck Disability Index). Beskriver hvordan nakke-smerter påvirker funksjon i ulike daglige aktiviteter. Skåres fra 0 poeng (ingen funksjonssvikt) til 50 poeng (maksimal funksjonssvikt). Denne utfylles kun av de som angir nakkesmerter.
  • EQ-5D-5L. 5 spørsmål som samlet skårer funksjon/ helserelatert livskvalitet. Summeres til en index som går fra –0.594 til 1.0 (best funksjon/helserelatert livskvalitet)
  • EQ-VAS. En visuell analog skala. Pasienten markerer opplevd helse på en søyle fra 0 (verst tenkelig helse) til 100 (best tenkelig helse)
  • Fornøydhet med kontakten på sykehuset (kun etter 6 måneder) 
  • Opplevd bedring etter vurdering/behandling (kun etter 6 måneder)
  • Forbruk av smertestillende medikamenter
     

 


 

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Ut fra registerdata har man sett at det er til dels stor geografisk variasjon om pasienter utredes av flere faggrupper eller monofaglig. Det ble derfor gjennomført et kvalitetsforbedringsprosjekt – gjennom mastergradsoppgaven til Kjetil M. Samuelsen – ved UNN hvor man fant ut at det er forskjeller mellom pasienter som selekteres til de ulike utredningsløypene; monofaglig eller tverrfaglig. Kvalitetsprosjektet vedrørende seleksjon av pasienter til monofaglig og tverrfaglig utredning i Tromsø skapte bevisstgjøring for behovet for tverrfaglighet. HelseIArbeid-senteret har gjort tiltak for å senke terskel for at man underveis kan endre forløpet fra monofaglighet til tverrfaglighet. 

En av kvalitetsindikator måler om pasientene tilbakeføres til jobb til sin opprinnelige stilling. Ved alle poliklinikker bør det derfor kartlegges arbeidsfunksjon og skoledeltakelse. Det jobbes derfor med en oppdatering av behandlerskjema for å kartlegge om dette gjøres i møte med den enkelte pasient. Dette er et tiltak som kan være med å sikre at arbeidsdeltakelse er et tema som tas opp i møte med pasienten. Ved UNN har det i flere år vært tilbud om spesialiserte arbeidsrettede tilbud til selekterte pasienter i utredningen. Dette er nå et systematisk samarbeid med NAV og pasientens arbeidsplass. Tilbudet er en del av tiltaket «HelseIArbeid». Ved Haukeland og i Stavanger er det nå også etablert et lignende tilbud, og ved OUS og St. Olavs arbeides det med etablering av lignende tilbud.

Det framkommer av registeret at en stor andel av pasientene har et høyt psykisk symptomtrykk, og derfor har det vært en av grunnene til at det er viktig etablere samarbeid med psykolog/psykiatri. Ved UNN Tromsø er det tilknyttet psykolog som kan bidra til tverrfaglig utredning. Ved HelseIArbeid i Tromsø er man samlokalisert med psykologisk poliklinisk virksomhet, der både muskel- og skjelettlidelser og lettere til moderate psykiske lidelser kan behandles. I Bergen er det også gjort tiltak for å etablere mer kontakt med psykiatrien. I Stavanger har man også etablert psykologsamarbeid.

Det framkom i fjorårets rapport at Tromsø hadde lav score på fornøydhet og lav score på andelen med tverrfaglig behandling. Man har gjennomført fagdag hvor man har sett på tiltak for å bedre dette. Flere fokusområder framkom; vennlighet i luka, god kommunikasjon ved utredning og faglig grunnlag for videre behandlingstiltak. Gruppelengden på den ene gruppebehandlingen ble som en pilot redusert for å forsøke å muliggjøre flere gruppeløp. Kortere gruppelengde er bestemt videreført slik at flere pasienter får et tilbud. 

Språklige og kulturelle forhold virke inn ved kartlegging og behandling ved N/R-poliklinikkene. I 2020 har man kontinuert et kvalitetsforbedringsprosjekt for pasienter med innvandrerbakgrunn. Prosjektet utgår fra OUS Ullevål, som har en høy andel immigranter ved poliklinikken. En del av prosjektet er at det er igangsatt oversettelse av NNRR registreringsskjema til engelsk. 

I skriftlig innspill og i dialog (møte 14.04.21) med pasientorganisasjonen Ryggforeningen er det uttrykt bekymring for at pasienter med langvarige plager ikke grundig undersøkes fysisk. Det er fremmet forslag om at det ved oppdatering av behandlerskjema skal legges til spørsmål som kartlegger om grundig og pedagogisk undersøkelse er gjennomført. 
 

Forskning

NNRR har i dag, og ønsker videre, et tett samarbeid med forskingsmiljøene i Norge. Vi tilbyr rask utlevering av data. På vår egen nettside har vi lagt ut grundig informasjon om datautlevering. Informasjonen er oppdatert 2021:  Datautlevering

Lokale NNRR-data fra St.Olavs er brukt i et mastergradsprosjekt som er ferdigstilt i 2019. I studien «Nakke- og ryggpasienter henvist til spesialisthelsetjenesten – beskrivelse og forløp etter behandling. En studie basert på Norsk nakke- og ryggregister» ved Kjersti Øksnes Dalheim, fant man at pasienter henvist til ulike behandlingsløp var forskjellig med tanke på prognostiske faktorer.
I 2018/2019 ble det utlevert data fra NNRR til Institutt for Global helse og Samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, prosjektleder Inger Haukenes. Tittel: «Kronisk muskel- og skjelett smerte: Tilbakeføring til jobb etter behandling». Dette resulterte i en mastergrad ved Jorunn Haugeland ferdigstilt i 2020. Hun oppsummerer følgende: Studiepopulasjonen var sykemeldte pasienter som ble utredet ved Nakke- og ryggpoliklinikken, Haukeland Universitetssykehus i 2016-2017.(…) Pasientene i studien var 43,9 år, hadde vært sykmeldt i 158 dager og hadde en sykemeldingsprosent på 73,2 i gjennomsnitt. Kvinnene hadde signifikant høyere utdanning (p<0,001) og lavere sykemeldingsprosent (p=0,004). Studiepopulasjonen hadde skår på FABQ arbeid (22,3), ODI (30,0) og NRS aktivitet (6,5) som indikerer betydelige plager. Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandlingsgruppene når det gjaldt demografi og pasientrapporterte målinger. 124 pasienter (61,4%) økte sin arbeidsdeltakelse/returnerte til arbeid. Det ble funnet en signifikant assosiasjon mellom behandling og retur til arbeid, med en relativ risiko RR=1,27 (95% CI =1,01-1,60) for gruppebehandling i forhold til annen behandling og ingen behandling. Konklusjon: Andre studier har vist at tverrfaglig behandling har en liten, men signifikant bedre behandlingseffekt enn andre behandlingsformer. Denne studien støtter disse funnene.  For detaljer les mer her.

I 2019 var det en større utlevering av data til et forskningsprosjekt som utgår fra forskningsmiljøet knyttet til registeret FYSIOPRIM, prosjektleder Hilde Stendal Robinson. PhD kandidat Mari Tyrdal arbeider med disse dataene og artikler skal inngå i hennes PhD.

I 2019 ble det hentet ut lokale NNRR-data fra Tromsø (samlet inn i 2018) som ble brukt i et mastergradsprosjekt gjennomført av Kjetil M. Samuelsen ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Masteroppgaven «Do patients assigned to multidisciplinary examination differ from patients assigned to monodisciplinary examination at the University Hospital of Northern Norway? - The Norwegian neck and back registry 2018» (link: Master) så på om det er forskjeller mellom pasientgruppene som får tverrfaglig utredning og de som får monofaglig utredning ved UNN Tromsø. Han fant ut at pasientene som ble selektert til tverrfaglig utredning i snitt var neste 6 år yngre. I tillegg hadde de økt sjanse for å rapportere et høyere psykisk symptomtrykk, økt sjanse for hyppigere bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter og i større grad ble anbefalt videre oppfølging av noe slag. På tross av disse forskjellene rapporterte ikke pasientgruppen som ble utredet tverrfaglig mer smerter eller dårligere funksjon.

Høsten 2020 etablerte vi samarbeid med HelseIArbeid nasjonalt som ønsker å bruke våre data til et stort forskningsprosjekt «Symptomprofil og prediktorer på prognose for pasienter Norsk Nakke- og ryggregister». Dette er et Ph.d løp med Arnstein Mykletun som prosjektleder. September 2020 har de fått godkjenning fra REK og første del av datadump ble utlevert 03.12.20. 
 

 

 

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig
Databehandlingsansvarlig er administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Hjemmeside
www.nakkeryggreg.no

Epost:
nakkerygg@unn.no

Telefon:

777 54287

Kontaktpersoner

Daglig leder:
Kjetil Samuelsen 

Registerleder:
Maja Wilhelmsen (konstituert)

Registersekretær:
Elin Golde