A: Arbeidsfokus

angvarig fravær fra arbeid tyder på dårlig prognose og nasjonal retningslinje anbefaler arbeidsmedisinske tiltak (2007). En av kvalitetsindikator måler om pasientene tilbakeføres til jobb i sin opprinnelige stilling (KI 6). Ved alle poliklinikker bør det derfor kartlegges arbeidsfunksjon og skoledeltakelse. Det har blitt utarbeidet en ny variabel i behandlerskjema for å kartlegge om dette gjøres i møte med den enkelte pasient. Denne ble implementert januar 2022. 

Dette er et tiltak som kan være med å sikre at arbeidsdeltakelse er et tema som tas opp i møte med pasienten. Ved UNN har det i flere år vært tilbud om spesialiserte arbeidsrettede tilbud til selekterte pasienter i utredningen. Dette er nå et systematisk samarbeid med NAV og pasientens arbeidsplass. Tilbudet er en del av tiltaket «HelseIArbeid (HIA)». Lav andel pasienter som returnerer til arbeid (KI 6) i årene 2019-2020 har være en av flere faktorer som har motivert til opprettelse av flere HIA-tilbud. Ved Haukeland, Drammen, Oslo, St.Olavs, Ålesund, Sørlandet og i Stavanger er det nå også etablert et lignende tilbud. 

B: Oversettelse til engelsk

Ved alle sykehus, og særlig OUS, er fremmedspråk en utfordring. NNRR er et tjenesteregister, men bidrar også til en systematisk kartlegging av plager og funksjon i forkant av utredning som gagner pasienten. Pasienter som ikke samtykker til registeret får også mulighet til å utfylle kartleggingsskjema i forkant av utredning om de ønsker dette. 

Vanlig anamnese vil selvsagt alltid ivaretas i møte med pasienter med fremmedspråk og det journalføres ved bruk av tolk. I enkelte tilfeller har det i gammel ordning (før nov 2020) vært mulig med oppmøtetolk, som også kunne bistå i registerutfyllingen. De fleste ganger brukes telefontolk og disse vil kun kunne bistå i konsultasjonen – og utfylling av NNRR kan dessverre ikke prioriteres. Det var derfor ønskelig med språklig tilpassede kartlegginger med PROM og PREM i NNRR - både som grunnlag for et bedre møte med den enkelte pasient, men også selvsagt for å bedre dekningsgrad i registeret. 

Ved gjennomgang av pasientgrunnlaget i Oslo i 2020 ble det avklart at oversettelse til engelsk bør prioriteres i første omgang. På sikt planlegges oversettelse til flere språk. En del av prosjektet resulterte i oversettelse av NNRR registreringsskjema til engelsk. Engelsk pasientskjema ble implementert nov 2021- både digitalt og papirformat. 

C: Likeverdig tilbud mellom ulike pasientgrupper

I Oslo har man lokalt sett nærmere på baselinedata for HIA i 2021. Inntakskriteriene for HIA i Oslo er at pasientene skal ha være sykemeldt, men kortere enn 9 mnd. Man har vurdert demografi og smerte- funksjonsprofil for pasienter ved HIA versus ordinære pasienter. Oslo har hatt møte med Helsedirektoratet og Arbeids og velferdsdirektoratet mhp HIA driften i mai 2021 hvor man har presentert resultatene fra NNRR. 

Resultatene viser blant annet at pasienter som henvises HIA er noe yngere (44 år vs 47 år), og i noe høyere grad har lese og skrivevansker (24 % vs 16 %), samt i større grad ikke har norsk bakgrunn. Både HIA og ordinært henviste pasientene har ofte har utbredte smerter i tillegg til nakke og rygg smerter, samt emosjonelle symptomer og påvirket livskvalitet. Oslo har en høy andel innvandrere, og tilbudet til de med fremmedkulturell bakgrunn må forbedres og evalueres. Et konkret tiltak som er iverksatt i 2021/2022 er at ved HIA Oslo gis pasienter som henvises til et tilbud innen 4 uker, dette for å redusere varighet av plager ved utredning. Hvordan det går med pasientene som utredes og behandles innenfor HIA ordningen vil først være mulig å vurdere når oppfølgingsdata på 6 mnd foreligger i august 2022. 

Oslo har også fått invitasjon til å presentere HIA resultatene for direktoratene. Det vil være viktig å følge opp seleksjon av pasienter og innhold i tilbudene når 6 og 12 mnd oppfølgingsdata foreligger hos tilstrekkelig store pasientgrupper. Oslo har også tatt initiativ til en mer systematisk gjennomgang at tilbudet som gis til fremmedkulturelle på nasjonalt nivå med justerte analyser. 

D: Psykisk symptomtrykk

Man vet at gule flagg er dårlig for prognosen for nakke og rygg-pasienter. Et gult flagg som kan være tilstede er et høyt psykisk symptomtrykk. Ettersom registeret viser at hele 55 % (50-59 %) av pasientene rapporterer høyt psykisk symptomtrykk (HSCL >1,85), vil det være viktig etablere samarbeid med psykolog/psykiatri. 

Ved Tromsø og Harstad har man siste årene hatt psykologressurser i poliklinikk som kan bidra i utredning/behandling av pasienter med nakke- og rygglidelse ved behov. Høy andel med psykisk symptomtrykk påvist av NNRR-data i 2020 var ett av argumentene til at det ble opprettet en ekstra psykologstilling. I Oslo og Sørlandet har man ansatt psykolog tilknyttet poliklinikkene i 2021. I Stavanger og Ålesund er man i prosess med å ansette psykolog. I Drammen og ved Haukeland har man etablert psykologsamarbeid via psykiatrisk spesialisthelsetjeneste som kan kobles på ved behov.

E: Tverrfaglig behandling (KI 1)

I 2020 var det et prøveprosjekt med forkortet gruppelengde i Tromsø, slik at flere pasienter fikk tilbud om gruppebehandling med grunnlag i å bedre måltall for kvalitetsindikator for andel med tverrfaglig behandling. Våren 2021 ble det bestemt at dette ble en permanent løsning.

Også i Bergen har man med grunnlag i registerdata besluttet å videreføre gruppebehandlingstilbud som var truet med nedleggelse i 2020/21, og dermed unngått endring som ville forringet kvalitet. 

Lokale register-data fra St. Olavs er brukt i et mastergradsprosjekt publisert 2019. Man fant her at pasienter henvist til ulike behandlingsløp var forskjellig med tanke på prognostiske faktorer. «Nakke- og ryggpasienter henvist til spesialisthelsetjenesten – beskrivelse og forløp etter behandling. En studie basert på Norsk nakke- og ryggregister» ved Kjersti Øksnes Dalheim. Funn fra studien har støttet opp under endringen i 2019 om å slå sammen kort og lang gruppebehandling til en gruppe med middels lengde, noe som nå er videreført. 

F: I skriftlig innspill og i dialog (møte 14.04.21) med pasientorganisasjonen Ryggforeningen er det uttrykt bekymring for at pasienter med langvarige plager ikke gis grundig nok klinisk funksjonsopptak. Det ble da fremmet forslag om at det ved oppdatering av behandlerskjema skal legges til spørsmål som kartlegger om grundig og pedagogisk undersøkelse er gjennomført. Dette ble grundig diskutert i fagrådet. Flere mente at det var en selvfølge at pasienten ved utredning skal undersøkes og det kun unntaksvis ikke gjøres. Det ble ikke flertall for en variabel i registeret for å kartlegge om slik klinisk undersøkelse gjennomføres. 

H: Pågående samarbeid og faglig diskusjon mellom enheter 

Hovedhensikten med registeret er å forbedre kvaliteten på tjenestene som ytes ift. målgruppen. Det er ønskelig at gode kvalitetsprosjekter blir presentert til hele fagmiljøet på webinar. Den 14.04.21 avhold NNRR sitt første kvalitetsforbedrings-webinar hvor ett kvalitetsprosjektet som har resultert i en mastergrad ble presentert av Kjetil M. Samuelsen ved UNN. 

Flere enheter angir både på fagdag og i skriftlig tilbakemeldinger at de stadig benytter registerdata i små og store beslutninger i 2021. Registerdata har ført til diskusjon og faglige avgjørelser som påvirker den kliniske driften ved poliklinikkene.