Norsk hjerneslagregister

Resultater publisert i 2017

Hovedfunn:
  • I Norge får 93 % av pasienter med hjerneslag behandling i slagenhet – dette er verdensrekord!
  • Hele 7 av 10 pasienter er selvhjulpne 3 måneder etter hjerneslaget
  • Mer enn 6 av 10 som får blodproppoppløsende behandling får dette innen 40 minutter etter ankomst til sykehuset
  • 9 av 11 kvalitetsindikatorer viser fremgang fra 2015
  • Norsk hjerneslagregister skal benyttes som datagrunnlag når det nye pakkeforløpet for hjerneslagbehandling innføres i 2018

Hjerneslag er en av våre mest alvorlige folkesykdommer, og en av de hyppigste årsakene til død og funksjonshemning. Antallet personer som lever med følgetilstander etter hjerneslag vil øke betydelig, i takt med stadig flere eldre i befolkningen og redusert dødelighet som følge av bedre behandling. Norsk hjerneslagregister (NHR) har en viktig oppgave med å bidra til at den behandlingen som gis til pasienter med hjerneslag er av høy kvalitet. I 2016 ble 8650 akutte hjerneslag fra 51 sykehus rapportert til NHR. Resultatene fra registeret viser at kvaliteten på slagbehandling i Norge er god, og på sentrale indikatorer som slagenhetsbehandling og trombolyse er vi helt i toppen i Europa.

Dekningsgrad 

Dekningsgraden forteller hvor mange av dem som skulle vært registrert i NHR som faktisk ble registrert. I 2016 var dekningsgraden på nasjonalt nivå 84 %. Dette er en økning i forhold til 2013 og 2014, men uforandret fra 2015. Alle 51 sykehus som behandler slagpasienter i Norge rapporterer inn til NHR.

Figur 1: Dekningsgrad på individnivå i Norsk hjerneslagregister 2013-2016.

 

Nedenfor følger dekningsgrad fordelt på helseregionene. Tall fra 2015 presenteres til sammenligning.

Helseregion

Dekningsgrad 2015

Dekningsgrad 2016

Helse Sør-Øst RHF

82 %

81 %

Helse Vest RHF

80 %

83 %

Helse Midt-Norge RHF

90 %

90 %

Helse Nord RHF

90 %

90 %

Totalt

84 %

84 %

Høy dekningsgrad er en forutsetning for å kunne vurdere kvaliteten på slagbehandlingen ved det enkelte sykehus, derfor er dekningsgrad også en egen kvalitetsindikator i NHR. Denne er presentert under overskriften «Dekningsgrad for sykehus

Pasientgruppe og risikofaktorer

Av de 8650 pasientene som ble rapportert inn til NHR i 2016 var 85 % blodpropp (hjerneinfarkt), 13 % hjerneblødning og 2 % uspesifisert.

Kvinner var gjennomsnittlig 77 år gamle da de fikk hjerneslag, mens menn var 72 år. Totalt var 46 % av de som fikk hjerneslag i 2016 kvinner. Figuren nedenfor viser at flere menn enn kvinner rammes av hjerneslag i alle aldersgrupper, bortsett fra i gruppen over 85 år. Dette skyldes at kvinner har høyere levealder enn menn. Det er ikke registrert flere unge (aldersgruppe 18-44 år) med hjerneslag i 2016 sammenlignet med årene før. 

Figur 2: Antall og andel hjerneslag fordelt på aldersgrupper og kjønn, hele landet (N=8650).
 

Risikofaktorer

Blant de viktigste risikofaktorene for hjerneslag er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer, diabetes og røyking.  Risikoprofilen for slagpasienter i Norge er tilnærmet uendret de siste fire årene. Figuren under viser hvor stor andel av pasientene som hadde ulike risikofaktorer. Tallene summerer seg til over 100 %, dette skyldes at mange pasienter har mer enn én risikofaktor. Det er viktig å merke seg at alle disse faktorene har et forebyggingspotensial. 

Figur 3: Risikofaktorer for hjerneslag, hele landet (N=8650).

* Blodtrykkssenkende medikamenter før innleggelse, **Statiner/lipidsenkende behandling før innleggelse, *** 18,6 % mangler informasjon, **** Diabetes før innleggelse eller nyoppdaget.

Funksjonsnivå etter hjerneslag

Å være selvhjulpen i daglige gjøremål kan defineres som å ha evne til å kle på seg selv, gå på toalettet uten hjelp og forflytte seg alene både innendørs og utendørs. Figur 4 viser andelen selvhjulpne av de som overlever hjerneslaget, basert på pasientrapporterte data. Mens 90 % var selvhjulpen ved forflytning før hjerneslaget, ser vi at tre av fire klarte å forflytte seg både innen- og utendørs 3 måneder etter hjerneslaget. Om lag åtte av ti klarer å kle på seg selv, mens noen flere klarer toalettbesøk uten hjelp.

Figur 4: Andel som er selvhjulpne før og 3 måneder etter hjerneslaget (N=5166). 

En annen måte å måle grad av selvhjulpenhet på er ved hjelp av skalaen modified Rankin Scale (mRS). Dette er en skala som går fra 0-6, og man regner alle som har mRS mellom 0 og 2 som selvhjulpne i basale gjøremål. I figur 5 er skår 0, 1 og 2 markert med blå fargenyanser, mens skår 3, 4, 5 og 6 (død) er markert med røde fargenyanser. Figuren viser at samlet var 85 % selvhjulpen før mot knapt 60 % etter hjerneslaget. Hjerneslag er fortsatt en alvorlig sykdom, og drøyt 17 % er døde innen 3 måneder.

Figur 5: Modified Rankin Scale (mRS) før og 3 måneder etter hjerneslaget for alle pasienter (N=5898).

Kvaliteten på slagbehandling

Norsk hjerneslagregister har 9 kvalitetsindikatorer for god slagbehandling basert på Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, og 2 kvalitetsindikatorer for god innregistrering til registeret. Grad av måloppnåelse på disse indikatorene inndeles i tre kategorier: høy = meget god kvalitet, moderat = god kvalitet og lav = kvaliteten bør forbedres. Grenseverdier er anført i tabellen under.

Tabell 1: Grenseverdier for måloppnåelse på kvalitetsindikatorer.

 

Høy måloppnåelse

Moderat måloppnåelse

Lav måloppnåelse

A: Dekningsgrad for innregistrerte hjerneslag

 

90 %

70 %

< 70 %

 

B: Andel pasienter direkte innlagt i slagenhet

 

90 %

75 %

< 75 %

C: Andel pasienter behandlet i slagenhet

 

90 %

80 %

< 80 %

D: Andel pasienter med hjerneinfarkt trombolysebehandlet

15 %

10 %

< 10 %

E: Andel pasienter trombolysebehandlet innen 40 minutt etter innleggelse

 

 

50 %

30 %

< 30 %

F: Andel pasienter som har fått vurdert/testet svelgefunksjon

95 %

85 %

< 85 %

G: Andel pasienter med hjerneinfarkt utskrevet med antitrombotisk behandling

 

 

95 %

85 %

< 85 %

H: Andel pasienter med hjerneinfarkt og atrieflimmer utskrevet med antikoagulasjon

 

 

70 %

55 %

< 55 %

I: Andel pasienter utskrevet med blodtrykkssenkende medikamenter*

 

 

70 %

60 %

< 60 %

J: Andel pasienter med hjerneinfarkt ≤ 80 år utskrevet med statiner/lipidsenkende medikamenter*

75 %

65 %

< 65 %

K: Andel pasienter med oppfølging utført etter 3 måneder

 

 

 

80 %

 

70 %

 

< 70 %

* Inkludert medikament forordnet innen tre måneder etter hjerneslaget


I figur 6 presenteres måloppnåelsen på disse 11 indikatorene på landsbasis for sykehus med dekningsgrad over 70 %. Søylene representerer resultatene fra 2016, mens de lyseblå firkantene viser nivået i 2015. Dekningsgrad og oppfølging etter 3 måneder går litt ned fra året før, mens de andre indikatorene er lik eller bedre i 2016. Vi har nå meget god kvalitet (Høy måloppnåelse) på 6 av kvalitetsindikatorene og god kvalitet (Moderat måloppnåelse) på 5 indikatorer. Ingen indikator har lav måloppnåelse. Følgende fargekoder benyttes: Grønn = høy, gul = moderat og rød = lav måloppnåelse.

Det kan konkluderes med at kvaliteten på slagbehandling i Norge er god, og på sentrale indikatorer som slagenhetsbehandling og trombolyse er vi helt i toppen i Europa. Kvalitetsindikatorer på sykehusnivå presenteres under de respektive overskriftene. 

Figur 6: Kvalitetsindikatorer for god slagbehandling på nasjonalt nivå (N=8242).

Dekningsgrad for sykehus

Det er gledelig at det nå bare er to sykehus som har under 70 % dekningsgrad, mot fem i 2015. Likevel ser vi at for sykehusene med over 70 % dekningsgrad gikk den gjennomsnittlige dekningsgraden noe ned fra foregående år, fra 88 % til 86 %. 

Figur 7: Kvalitetsindikator A: Dekningsgrad på individnivå. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=8242).

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 

*Kalnes hadde under 70 % dekningsgrad i 2016, og det har ikke vært mulig å beregne dekningsgrad for Rikshospitalet. Disse to er derfor ikke inkludert i det nasjonale gjennomsnittet.
**På grunn av problemer med DIPS og innrapportering til Norsk pasientregister var det i 2016 ikke mulig å beregne dekningsgrad på sykehusnivå for disse. Dekningsgraden presenteres derfor på helseforetaksnivå.

Pasienter innlagt direkte i slagenhet

Andel pasienter som innlegges direkte i slagenhet er 83.6 % og andelen har økt gradvis fra 2014 da den var på 76 %. Sammenlignet med andre land er andelen pasienter med akutt hjerneslag som innlegges dirkete i slagenhet meget høy.  Fortsatt er det et mindretall av sykehusene (15) som har høyeste måloppnåelse (90 %) men her er det også en trend i positiv retning da det bare var 11 sykehus som hadde høyeste måloppnåelse i 2015. 

Figur 8: Kvalitetsindikator B: Andel pasienter direkte innlagt i slagenhet (inkludert innlagt i intensivavdeling/nevrokirurgisk avdeling og utskrevet fra slagenhet). For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=8242). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 
*Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Pasienter behandlet i slagenhet 

I 2016 ble 92.6 % av pasientene behandlet i slagenhet under hele eller deler av oppholdet, noe som er en liten økning fra året før. Ut fra tilgjengelige data fra andre land er det nå ingen andre som har en høyere andel pasienter med akutt hjerneslag som behandles i slagenhet.

Figur 9: Kvalitetsindikator C: Andel pasienter behandlet i slagenhet. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=8242). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 *Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Trombolyse (blodproppoppløsning) 

Trombolysefrekvensen på landsbasis er 18,1 %. Fordelt på de enkelte sykehusene er trombolysetallene små og må vurderes med forsiktighet, men det er en betydelig variasjon mellom sykehusene i trombolysefrekvens. Resultatene tyder på at trombolyse er godt etablert i Norge og at vi har en trombolysefrekvens som er av de høyeste i Europa.

Figur 10: Kvalitetsindikator D: Andel pasienter med hjerneinfarkt behandlet med trombolyse. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=7126). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


*Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget
** Pasienter ved Orkdal sjukehus som er aktuelle for trombolyse overføres til St. Olav, og blir med i beregningen for St. Olav
***For Lovisenberg og Diakonhjemmet skjer også trombolyse ved annet sykehus (Ullevål), og pasientene blir senere overflyttet tilbake til disse sykehusene for videre behandling. Når trombolyseandel for Ullevål beregnes er derfor pasienter med hjerneinfarkt ved Diakonhjemmet og Lovisenberg inkludert. 

Hva kan være årsaker til variasjonen i trombolysefrekvens? 
Følgende faktorer kan påvirke trombolysefrekvensen: Små tall, indikasjonsstilling for trombolyse ved lette slagsymptomer, andel som innlegges innen 4 timer, logistikk i sykehuset, i tillegg til kvalitet på vurderingen av trombolyseindikasjoner og kontraindikasjoner ved det enkelte sykehus. 

Det enkelte sykehus bør evaluere sin trombolysepraksis, og vurdere hvilke faktorer som eventuelt påvirker deres trombolysefrekvens og om det er behov for endringer.

Trombolyse innen 40 minutter etter innleggelse

Av de som fikk trombolysebehandling, fikk 63 % behandlingen innen 40 minutter etter ankomst på sykehuset. Dette er en markant økning fra 2015, hvor 59,4 % fikk behandling innen 40 minutter. Det var 27 av sykehusene som oppnådde høy måloppnåelse, mens 7 sykehus oppnådde moderat måloppnåelse. Sammenlignet med andre land som har informasjon om denne logistikken tyder resultatene på god og rask logistikk ved mange norske sykehus. Samtidig er det også her betydelige variasjoner som tilsier at en god del av sykehusene har et betydelig forbedringspotensial. Resultatene tyder på at mange sykehus har meget god logistikk når det gjelder trombolyseutredning, men enkelte har et klart forbedringspotensial. Innføring av trombolysealarm og trombolyseteam har vist å kunne bidra til raskere logistikk og bør vurderes innført ved alle sykehus.

Figur 11: Kvalitetsindikator E: Andel pasienter med hjerneinfarkt som er behandlet med trombolyse innen 40 minutter etter innleggelse. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=1285). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 *Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.
** Pasienter ved Orkdal sjukehus som er aktuelle for trombolyse overføres til St. Olav, og blir med i beregningen for St. Olav.
***For Lovisenberg og Diakonhjemmet skjer også trombolyse ved annet sykehus (Ullevål), og pasientene blir senere overflyttet tilbake til disse sykehusene for videre behandling. Når trombolyseandel for Ullevål beregnes er derfor pasienter med hjerneinfarkt ved Diakonhjemmet og Lovisenberg inkludert.
****Resultater vises ikke for sykehus hvor færre enn 5 pasienter fikk trombolysebehandling.

Test av svelgefunksjon

Det er anbefalt at alle pasienter med akutt hjerneslag vurderes og testes for eventuelle svelgevansker før de blir gitt mat eller drikke. Tilførsel av mat og drikke ved svelgevansker kan føre til lungebetennelse. I 2016 fikk 88 % av pasientene vurdert/testet svelgefunksjonen, og dette er en bedring fra 2015 da 86,4 % ble vurdert/testet. Bare 13 sykehus har høy måloppnåelse mens 7 sykehus har lav måloppnåelse. Resultatene tyder på at testing/vurdering av svelgefunksjon er i ferd med å bli bedre etablert, men det er fortsatt et betydelig forbedringspotensial ved mange sykehus. 

Figur 12: Kvalitetsindikator F: Andel pasienter som har fått vurdert/testet svelgefunksjon. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=8242). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 
*Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Blodproppforebyggende behandling

Denne indikatoren måler andelen av pasienter med hjerneinfarkt som skrives ut fra sykehus med blodproppforebyggende behandling. Behandlingen tilbys 93,2 % av pasientene med hjerneinfarkt. Resultatet viser at blodproppforebyggende behandling er vel etablert praksis ved alle sykehus og de klare anbefalingene i nasjonale retningslinjer for slagbehandling oppfylles. 

Figur 13: Kvalitetsindikator G: Andel pasienter med hjerneinfarkt (I63) utskrevet fra sykehus med antitrombotisk behandling (platehemming eller antikoagulasjon). For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=6631). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 *Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Blodfortynnende behandling ved hjerteflimmer

De fleste pasienter med hjerneinfarkt og hjerteforkammerflimmer har indikasjon for blodfortynnende behandling (antikoagulasjon). 75,9 % av pasienter med hjerteforkammerflimmer og hjerneinfarkt får blodfortynnende behandling mot 74,2 % i 2015. Dette er en gledelig utvikling som indikerer en kvalitetshevning i sekundær forebygging for disse pasientene. Hele 36 av sykehusene når det høye måltallet på 70 %. Det er likevel fortsatt store variasjoner. De anførte tallene kan være noe lavere enn det reelle, ettersom en del pasienter starter med antikoagulasjon (blodfortynnende behandling) på et senere tidspunkt grunnet den initiale blødningsrisikoen. Resultatene tyder på at blodfortynnende behandling ved hjerneinfarkt og hjerteforkammerflimmer er godt etablert i norske sykehus, men ved noen sykehus er det et forbedringspotensial. 

Figur 14: Kvalitetsindikator H: Andel pasienter med hjerneinfarkt (I63) og atrieflimmer utskrevet fra sykehus med antikoagulasjon. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=1671). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 *Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Behandling mot høyt blodtrykk etter hjerneslag

I 2016 ble 70,2 % av pasientene med hjerneslag utskrevet med medikasjon mot høyt blodtrykk. Nå oppfyller 27 sykehus måltallet på 70 %, og for hele landet samlet oppfyller indikatoren nivået for meget god behandlingskvalitet. Tallene inkluderer også de som fikk foreskrevet slike medikamenter innen 3 måneder etter sykehusoppholdet, da det for noen pasienter som har gjennomgått hjerneinfarkt ikke er klare indikasjoner for blodtrykksenkende behandling i akuttfasen. Ved kort liggetid kan blodtrykksbehandling være innsatt på et senere tidspunkt. Resultatene tyder på at blodtrykksbehandling i forebyggende hensikt er godt etablert i de fleste sykehus, men her er et forbedringspotensial. 

Figur 15: Kvalitetsindikator I: Andel pasienter med hjerneslag utskrevet fra sykehus med medikasjon mot høyt blodtrykk. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=7619). 

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 *Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Kolesterolsenkende behandling ved hjerneinfarkt

I 2016 fikk 86,4 % av pasienter under 80 år med hjerneinfarkt statiner (kolesterolsenkende midler) ved utreise fra sykehus eller innen 3 måneder etterpå. Resultatene tyder på at kolesterolsenkende behandling er vel etablert sekundærprofylakse (behandling for å forebygge nye hjerneslag) hos pasienter med hjerneinfarkt i aldersgruppen under 80 år.

Figur 16: Kvalitetsindikator J: Andel pasienter med hjerneinfarkt <=80 år utskrevet fra sykehus med kolesterolsenkende behandling. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=4313).

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 *Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Andel oppfølging 3 måneder etter hjerneslaget 

Andel pasienter som er fulgt opp ved 3 måneder bedret seg sterkt fra 2014 til 2015 (68,6 % til 78,9 %), men gikk så noe ned i 2016, til 74,6 %. God dekningsgrad på oppfølging er en forutsetning for at NHR skal kunne presentere valide resultatindikatorer inkludert gode data på pasientens oppfatning av behandling og behandlingsresultat (PROM data). Resultatene tyder på at oppfølging av pasienter ved 3 måneder ligger på et relativt høyt nivå, men at det fortsatt er en stor utfordring for enkelte sykehus.

Figur 17: Kvalitetsindikator K: Andel oppfølging 3 måneder etter hjerneslaget. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=8242).

Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse. 


 
*Sykehus med dekningsgrad < 70 %, disse er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Oppsummering alle kvalitetsindikatorer

Figuren under viser på sykehusnivå antall indikatorer med høy måloppnåelse (grønt - meget god kvalitet), antall indikatorer med moderat måloppnåelse (gult - god kvalitet) og antall indikatorer med lav måloppnåelse (rødt - kvaliteten bør bedres). Det er ikke foretatt noen vekting av indikatorens betydning, og denne figuren må tolkes med forsiktighet med henblikk på gradering av forskjeller i kvaliteten mellom sykehusene. Figuren bør vurderes sammen med resultater og kommentarer på de enkelte indikatorer slik det presenteres i årsrapporten til Norsk hjerneslagregister for 2016. 

Figur 18: Kvalitet på behandlingen bedømt ut fra måloppnåelse på de 11 kvalitetsindikatorer i Norsk hjerneslagregister for de 47 sykehus som har en dekningsgrad ≥ 70 % i 2016.