Norsk hjerneslagregister

Resultater publisert i 2015

 

Hvem får hjerneslag i Norge?

Pasientsammensetning, diagnosefordeling og risikofaktorer i 2014

Basert på de innregistrerte 8 409 pasienten i 2014 var 85 % av hjerneslagene blodpropp (hjerneinfarkt), 13 % var hjerneblødning og 2 % ukjent.

46 % av de som fikk hjerneslag i 2014 var kvinner og med gjennomsnittsalder 78 år.

54 % var menn med gjennomsnittsalder 72 år. Figuren nedenfor viser at i aldersgruppen over 85 år rammes flere kvinner enn menn av hjerneslag. Dette skyldes at kvinner har høyere levealder enn menn.

Figur 1: Antall hjerneslag fordelt på ulike aldersgrupper og kjønn (N=8409)

 

Figur 2: Risikofaktorer for hjerneslag, hele landet i 2014 (N=8409)

 

* Blodtrykksbehandling før innleggelse, ** Lipidsenkende behandling før innleggelse, *** 17,9 % mangler informasjon,

**** Diabetes før innleggelse eller nyoppdaget

Hvordan er kvaliteten på slagbehandlingen i Norge?

Kvalitetsmål for slagbehandling:

NHR har utarbeidet 11 kvalitetsindikatorer for god slagbehandling med utgangspunkt i Nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag Grad av måloppnåelse inndeles i 3 kategorier: høy = meget god kvalitet, moderat= god kvalitet og lav= kvaliteten bør bedres. Grenseverdier er anført i tabellen.

 

I figur 3 er måloppnåelsen på disse 11 indikatorer presentert på landsbasis. Ut fra resultatene i figur 3 kan vi konkludere at kvaliteten på slagbehandling i Norge er god. Vi har meget god kvalitet (Høy måloppnåelse) på 3 av kvalitetsindikatorene, god kvalitet (Moderat måloppnåelse) på 7 indikatorer, og kun 1 indikator med lav måloppnåelse.

Følgende fargekoder benyttes: Grønn = høy, gul = moderat og rød = lav måloppnåelse.

Sammenlignet med andre land er disse resultatene gode og på sentrale indikatorer som slagenhetsbehandling og trombolyse er vi helt i toppen i Europa.

Figur 3: Resultater for 11 kvalitetsindikatorer for god slagbehandling (N=6581)

 

Hvordan er kvaliteten ved det enkelte sykehus?

De 11 kvalitetsindikatorene presenteres her for de 39 sykehus med dekningsgrad over 70

%. Resultater fra 12 sykehus med dekningsgrad < 70 % finnes i utvidet årsrapport 2014, men resultatene for disse 12 sykehusene må tolkes med stor forsiktighet pga den lave dekningsgraden.

• I figurene representer (N) totalt antall pasienter i aktuelle pasientutvalg for de ulike kvalitetsindikatorene

• % angir andel av de registrerte (N) i aktuelle pasientutvalg som oppfyller den enkelte kvalitetsindikator

 

Kvalitetsindikator A: Dekningsgrad

På sykehusnivå ser vi en klar forbedring i dekningsgrad sammenlignet med tall fra 2013. 24 sykehus oppnår en dekningsgrad på 90 % eller mer.

Resultatene tyder på at innregistrering i Norsk hjerneslagregister er i ferd med å bli godt etablert ved mange sykehus.

Figur 4: Dekningsgrad* på sykehusnivå for sykehus med dekningsgrad > 70 % og N >10 (n: 6581)

Dekningsgrad er antall registrerte slag i NHR i forhold til antall registrerte slag i HKR basisregister / NPR, hvor registrene er sammenstilt på individnivå.

 

Kvalitetsindikator B: Pasienter innlagt direkte i slagenhet

Andel pasienter som innlegges direkte i slagenhet er 76 % og dette er i internasjonal sammenheng et meget høyt nivå. Det betyr at mer enn 3 av 4 slagpasienter legges direkte inn i slagenhet, og ved 9 av sykehusene blir over 90 % direkte innlagt.

Resultatene tyder på at direkte innleggelse i slagenhet er godt etablert ved mange sykehus. Det er imidlertid fortsatt store variasjoner, og om dette skyldes begrenset tilgang på slagenhetssenger, eller om det ikke er gode nok rutiner for akutt/direkte innleggelse i slagenhet, vites ikke.

Figur 5: Andel pasienter direkte innlagt i slagenhet, (inkludert direkte innlagt i intensivavdeling / nevrokirurgisk avdeling) og utskrevet fra slagenhet. Dekningsgrad >70% og N>10 (n:5002 av totalt N: 6581)

 

Kvalitetsindikator C: Pasienter behandlet i slagenhet

I gjennomsnitt får 87,6 % av pasientene slagenhetsbehandling. Dette er i internasjonal sammenheng et meget godt resultat som få land kan måle seg med. 22 sykehus når vårt høye måltall på 90 %, og ved 31 av de 39 sykehusene får ≥ 80 % slagenhetsbehandling.

Resultatene tyder på at slagenhetsbehandling er godt etablert i Norge. Det er imidlertid variasjoner, og ettersom slagenhetsbehandling er den viktigste enkeltkomponenten i behandlingskjeden for slagpasienter, bør sykehus med lave prosentandel se på sine behandlingsrutiner og på kapasiteten ved slagenheten. De sykehus som anfører at de ikke har slagenhet bør vurdere hvordan et slikt behandlingstilbud kan etableres.

Figur 6: Andel pasienter behandlet i slagenhet (N=6581). Dekningsgrad >70 % og N>10 (n: 5765 av totalt N: 6581)

 

Kvalitetsindikator D: Trombolyse (blodproppoppløsning) for pasienter med hjerneinfarkt

Trombolysefrekvensen på landsbasis er 16,8 %. Fordelt på de enkelte sykehusene er trombolysetallene små og må vurderes med forsiktighet. Det er betydelige variasjoner når det gjelder trombolysefrekvens. I tillegg til tilfeldige variasjoner grunnet små tall, skyldes en stor del av variasjonen i trombolysefrekvens ulik bruk av trombolysebehandling hos pasienter med lette symptomer. Dette skyldes trolig at effekten av trombolyse i denne gruppen var noe usikker i 2014.

Resultatene tyder på at trombolyse er godt etablert i Norge og at vi har en trombolysefrekvens som er av de høyeste i Europa.

Figur 7: Andel pasienter med hjerneinfarkt ≤ 80år behandlet med trombolyse med dekningsgrad >70 % og N>10 (n: 575 av totalt N: 3424).

Kvalitetsindikator E: Trombolysebehandling innen 40 min. etter innleggelse

56,7 % av pasientene utredes innen 40 minutter, og 19 av sykehusene oppnår høy måloppnåelse (over 50 %), mens 26 sykehus oppnår moderat måloppnåelse (30 %). Sammenlignet med andre land som har informasjon om denne logistikken er de resultater vi oppnår i Norge gode.

Resultatene tyder på at mange sykehus har meget god logistikk når det gjelder trombolyse, men en del har et klart forbedringspotensial. Innføring av trombolysealarm og trombolyseteam har vist å kunne bidra til raskere logistikk og bør vurderes innført ved alle sykehus.

Figur 8: Andel pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet innen 40 min. etter innleggelse Dekningsgrad > 70 % og N>10 (n: 493 av totalt N: 870).

Kvalitetsindikator F: Test av svelgefunksjon

Det er anbefalt at alle pasienter med akutt hjerneslag observeres og testes for eventuelle svelgevansker før de blir gitt mat eller drikke. Svelgevansker kan gi lungebetennelser, og det er anbefalt at alle pasienter bør testes før det blir gitt mat / drikke. Det er store variasjoner i andel pasienter som har fått testet svelgefunksjonen. 83,6 % får testet svelgefunksjon, men kun 10 sykehus har høy måloppnåelse. Dette er også den eneste indikatoren som på landsbasis har lav måloppnåelse, noe som indikerer behovet for bedring av vurdering av svelgefunksjon.

Resultatene tyder på at det her er et betydelig forbedringspotensial.

Figur 9: Andel pasienter som har fått vurdert / testet svelgfunksjon (N=6581). Dekningsgrad > 70 % og N> 10 (n: 5502 av totalt N: 6581).

Kvalitetsindikator G: Blodproppforebyggende behandling ved hjerneinfarkt

Her måles andelen av pasienter med hjerneinfarkt som skrives ut fra sykehus med blodproppforebyggende behandling. Behandlingen tilbys til mer enn 90 prosent av pasientene med hjerneinfarkt.

Resultatet viser at blodproppforebyggende behandling er vel etablert praksis ved alle sykehus og de de klare anbefalingene i Nasjonale retningslinjer for slagbehandling oppfylles.

Figur 10: Andel pasienter med hjerneinfarkt (I63) utskrevet fra sykehus med blodproppforebyggende behandling. Dekningsgrad > 70 % og N>10 (n:4886 av totalt N: 5267).

Kvalitetsindikator H: Blodfortynnende behandling ved hjerneinfarkt og hjerteflimmer

De fleste pasienter med hjerneinfarkt og hjerteforkammerflimmer har indikasjon for blodfortynnende behandling (Warfarin eller nye blodfortynnende midler- NOAK/DOAK). 2/3 av pasientene får blodfortynnende behandling og 15 av de 39 sykehusene når målet på 70 %. De anførte tallene kan være noe lavere enn det reelle, ettersom en del pasienter starter med antikoagulasjon (blodfortynnende behandling) på et senere tidspunkt grunnet den initiale blødningsrisikoen.

Resultatene tyder på at antikoagulasjon er godt etablert i norske sykehus, men ved en del sykehus er det et forbedringspotensial.

Figur 11: Andel pasienter med hjerneinfarkt og atrieflimmer utskrevet med blodfortynnende behandling. Dekningsgrad >70 % og N>10 (n: 880 av totalt N: 1326).

 

Kvalitetsindikator I: Behandling mot høyt blodtrykk etter hjerneslag

2/3 av pasienter med hjerneslag utskrives med medikasjon mot høyt blodtrykk. 20 av de 39 sykehusene når måltallet på 70 %. Disse tallene må tolkes med noe forsiktighet, da det for pasienter som har gjennomgått hjerneinfarkt ikke er klare indikasjoner for blodtrykksenkende behandling i akuttfasen. Ved kort liggetid kan blodtrykksbehandling være innsatt på et senere tidspunkt.

Resultatene tyder på at blodtrykksbehandling i forebyggende hensikt er godt etablert i de fleste sykehus.

Figur 12: Andel pasienter utskrevet fra sykehus med medikasjon mot høyt blodtrykk Dekningsgrad >70 % og N>10 (n: 4130 av totalt N: 6024).

Kvalitetsindikator J: Kolesterolsenkende behandling ved hjerneinfarkt

4 av 5 pasienter ≤ 80 år med hjerneinfarkt utskrevet med statiner (kolesterolsenkende midler). 33 av 39 sykehus når måltallet på 75 %.

Resultatene tyder på at statinbehandling er veletablert sekundærprofylakse (behandling for å forebygge nye hjerneslag) hos pasienter med hjerneinfarkt i aldersgruppen ≤80 år.

Figur 13: Andel pasienter med hjerneinfarkt ≤ 80 år utskrevet fra sykehus med kolesterolsenkende behandling. Dekningsgrad >70% og N>10. (n: 2694 av totalt N: 3333).

 

Kvalitetsindikator K: Andel oppfølging 3 mnd. etter hjerneslaget

Andel pasienter som er fulgt opp ved 3 måneder er på landsbasis 72,8 % og representerer således en moderat måloppnåelse. Det er store variasjoner og her har mange sykehus et stort forbedringspotensial.

Resultatene tyder på at oppfølging av pasienter er en av de største utfordringer for sykehusene og noe de bør ha økt fokus på i tida framover.

Figur 14: Andel oppfølging 3 mnd. etter hjerneslaget for sykehus. Dekningsgrad >70 % og N>10 (n: 4792 av totalt N: 6581).

 

Figur 15: Kvalitet på behandlingen bedømt ut fra måloppnåelse på de 11 kvalitetsindikatorer i Norsk hjerneslagregister for de 39 sykehus som har en dekningsgrad ≥ 70 % i 2014.

Kommentar: Figuren viser på sykehusnivå antall indikatorer med høy måloppnåelse (grønt - meget god kvalitet), antall indikatorer med moderat måloppnåelse (gult - god kvalitet) og antall indikatorer med lav måloppnåelse (rødt - kvaliteten bør bedres). Det er ikke foretatt noen vekting av indikatorens betydning og denne figuren må tolkes med forsiktighet med henblikk på gradering av forskjeller i kvaliteten mellom sykehusene. Figuren bør vurderes sammen med resultatene på de enkelte indikatorer slik det presenteres  i årsrapporten til Norsk hjerneslagregister 2014 (www.norskhjerneslagregister.no).

Oppsummering

Hvem får hjerneslag i Norge?

46 % er kvinner med gjennomsnitt alder 78 år og 54 % er menn med gjennomsnittsalder 72 år. Dominerende risikofaktorer: høyt blodtrykk, lipidforstyrrelser, atrieflimmer,  røyking og diabetes. 4 av 5 har en eller flere av disse risikofaktorer.

Hvordan er det med kvaliteten på behandlingen?

På landsbasis nås målet for meget god kvalitet (høy måloppnåelse) på 3 av kvalitetsindikatorene og målet for god kvalitet (moderat måloppnåelse) på 7 av indikatorene. Bare på en av de 11 indikatorer er det lav måloppnåelse.

Disse resultatene fra Norsk hjerneslagregister for 2014 tyder på at det tilbys god slagbehandling. På en rekke av indikatorene inkludert slagenhetsbehandling og trombolyse er resultatene av de beste i Europa og det kan konkluderes med at slagbehandlingen i Norge er av høy kvalitet.

Det er imidlertid behov for ytterligere forbedringer for å nå målene for meget god kvalitet på flere indikatorer. For en del av indikatorene er det et klart forbedringspotensial, og variasjoner mellom sykehusene er store. Vi håper det enkelte sykehus benytter tilbakemeldingen registeret gir i sitt kvalitetsforbedringsarbeid.

Hvordan går det med pasientene?

Alle våre 11 kvalitetsindikatorer i årsrapporten for 2014 er prosess- og eller strukturindikatorer. Dekningsgraden på oppfølgingsdata ved 3 måneder er for lav til at vi kan presentere valide resultatindikatorer på sykehusnivå.

Men vi har så mye data at vi på landsnivå kan presentere indikatorer som gir informasjon om resultater av behandlingen og eller konsekvensen av hjerneslaget sett fra pasientenes synsvinkel. Disse er ikke presentert her. Det henvises til årsrapporten.

Samleresultatene på landsnivå tyder på at de fleste pasienter som rammes av et akutt hjerneslag blir selvhjulpne i daglige gjøremål, og får den trening og hjelp de har behov for. Imidlertid er bare halvparten like tilfreds med livet etter hjerneslaget som før hjerneslaget. En bedre kartlegging av konsekvensene av hjerneslaget utover selvhjulpenhetsgrad, bør være en prioritert oppgave for Norsk hjerneslagregister i de kommende år.

Dekningsgrad:

For å kunne gi gode svar på hvordan det står til med kvaliteten på slagbehandlingen i Norge er det nødvendig med god innregistrering. Det vil si at flest mulig av de pasienter som rammes av hjerneslag blir registrert i Norsk hjerneslagregister. For 2014 er dekningsgraden på landsbasis i forhold til registrering i Norsk pasientregister på 80 % og med følgende fordeling mellom helseforetakene:

Helseregion

Dekningsgrad 2013

  Dekningsgrad 2014

Helse Sør-Øst RHF:

         58 %

77 %

Helse Vest RHF:

         61 %

76 %

Helse Midt-Norge RHF:

         79 %

89 %

Helse Nord RHF:

         71 %

88 %

Totalt for hele landet:

         63 %

80 %

Med så god dekning kan Norsk hjerneslagregister gi god informasjon både om hvem som rammes av hjerneslag og hvordan de behandles både på landsbasis og ved de fleste sykehus. For alle sykehus med dekningsgrad > 70 % (39 sykehus), kan vi gi god informasjon, mens for sykehus med lavere dekningsgrad (12 sykehus) er tallene usikre og vil ikke bli presentert her. Når det gjelder hvordan det går med pasientene er dekningsgraden fortsatt noe lav, så ved status 3 måneder gir vi bare resultater på landsbasis.

Oversikt over antall registrerte ved de enkelte sykehus: