Norsk hjerneslagregister

Resultater publisert i 2016

 

1. Hvem får hjerneslag i Norge?

Pasientsammensetning, diagnosefordeling og risikofaktorer i 2015

Basert på de innregistrerte 8 538 pasientene i Norsk hjerneslagregister (NHR) i 2015 var 85 % av hjerneslagene blodpropp (hjerneinfarkt), 13 % var hjerneblødning og 2 % ukjent.

46 % av de som fikk hjerneslag i 2015 var kvinner med gjennomsnittsalder 77,5 år. 54 % var menn med gjennomsnittsalder 72 år. Figuren nedenfor viser at flere menn enn kvinner rammes av hjerneslag i alle aldersgrupper, bortsett fra i gruppen over 85 år. Dette skyldes at kvinner har høyere levealder enn menn. Det er ikke registrert flere unge (aldersgruppe 18-44 år) med hjerneslag i 2015 sammenlignet med 2014 (237 i 2014 og 223 i 2015).

Figur 1: Antall og andel hjerneslag fordelt på ulike aldersgrupper og kjønn, hele landet (N=8538)

Hjerneslag figur 1, 2016

 

Figur 2: Risikofaktorer for hjerneslag, hele landet i 2015 (N=8538) Figuren viser de viktigste risikofaktorene for hjerneslag ved innleggelse i sykehus. Risikoprofilen har vært tilnærmet uendret de siste tre år. Det er viktig å merke seg at alle disse faktorene har et forebyggingspotensial.

Hjerneslag figur 2, 2016

* Blodtrykkssenkende medikamenter før innleggelse, **Statin-/lipidsenkende behandling før innleggelse, *** 19,7 % mangler informasjon, **** Diabetes før innleggelse eller nyoppdaget.

 

2. Hvilke konsekvenser har hjerneslag for den slagrammedes funksjonsnivå i daglige gjøremål?

Figur 3 viser hvilke konsekvenser hjerneslag har når det gjelder funksjonsnivå. 85,6 % av pasientene er selvhjulpne i basale gjøremål før slaget, og 58 % er selvhjulpne etter slaget bedømt ved skalaen modified Rankin Scale (mRS). mRS 0-2 = selvhjulpen i daglige gjøremål markert med blå fargenyanser i figur 3. Hjerneslag er fortsatt en alvorlig sykdom og 19 % er døde etter 3 måneder. Av de som er i live ved 3 måneder er 72 % selvhjulpne.

Figur 3. Modified Rankin Scale (mRS) før og 3 måneder etter hjerneslaget for alle pasienter (n=6360)

Hjerneslag figur 3, 2016

 

 

3. Hvordan er kvaliteten på slagbehandlingen i Norge?

Kvalitetsmål for slagbehandling: Norsk hjerneslagregister har 11 kvalitetsindikatorer for god slagbehandling med utgangspunkt i Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Grad av måloppnåelse på disse indikatorene inndeles i 3 kategorier: høy = meget god kvalitet, moderat= god kvalitet og lav= kvaliteten bør bedres. Grenseverdier er anført i tabellen.

 
Høy måloppnåelse
Moderat måloppnåelse
Lav måloppnåelse
A: Dekningsgrad for innregistrerte hjerneslag
90 %
70 %
< 70 %
B: Direkte innlagt i slagenhet
90 %
75 %
< 75 %
C: Behandlet i slagenhet
90 %
80 %
< 80 %
D: Trombolyse (medisin som løser blodpropp) for pasienter under eller lik 80 år med hjerneinfarkt
15 %
10 %
< 10 %
E: Trombolysebehandling innen 40 min. etter innleggelse
50 %
30 %
< 30 %
F: Vurdert/testet svelgefunksjon
95 %
85 %
< 85 %
G: Blodproppforebyggende behandling etter hjerneinfarkt
95 %
85 %
< 85 %
H: Blodfortynnende behandling ved hjerneinfarkt og hjerteflimmer
70 %
55 %
< 55 %
I: Blodtrykksmedikament ved utskrivning
70 %
60 %
< 60 %
J: Hjerneinfarktpasienter under eller lik 80 år utskrevet med kolesterolsenkende medisin
75 %
65 %
< 65 %
K: Andel pasienter med oppfølging utført etter 3 måneder
80 %
70 %
< 70 %

 

I figur 4 presenteres måloppnåelsen på disse 11 indikatorene på landsbasis for sykehus med dekningsgrad over 70 %. I lyseblå farge presenteres resultatene fra 2014, mens mørkeblå farge er endringen i måloppnåelse fra 2014 til 2015. På alle indikatorer er det høyere måloppnåelse i 2015 enn 2014, bortsett fra Blodtrykksbehandling ved utreise hvor det er en marginal reduksjon. Vi har nå meget god kvalitet (Høy måloppnåelse) på 5 av kvalitetsindikatorene og god kvalitet (Moderat måloppnåelse) på 6 indikatorer. Ingen indikator har lav måloppnåelse. Følgende fargekoder benyttes: Grønn = høy, gul = moderat og rød = lav måloppnåelse.

Det kan konkluderes med at kvaliteten på slagbehandling i Norge er god, og kvaliteten har bedret seg fra 2014 til 2015. På sentrale indikatorer som slagenhetsbehandling og trombolyse er vi helt i toppen i Europa.

Figur 4: Resultater for 11 kvalitetsindikatorer for god slagbehandling (N=7492)

Hjerneslag figur 4, 2016

 

 

4. Hvordan er kvaliteten ved det enkelte sykehus?

De 11 kvalitetsindikatorene presenteres her for de 44 sykehus med dekningsgrad over 70 %. Resultater fra 5 sykehus med dekningsgrad < 70 % finnes i utvidet årsrapport 2015, men resultatene for disse 5 sykehusene må tolkes med stor forsiktighet på grunn av den lave dekningsgraden.

  • I figurene representer (N) totalt antall pasienter i aktuelle pasientutvalg for de ulike kvalitetsindikatorene
  •  % angir andel av de registrerte (N) i aktuelle pasientutvalg som oppfyller den enkelte kvalitetsindikator
  • Grønn linje i figurene markerer høy måloppnåelse og gul linje moderat måloppnåelse.

Kvalitetsindikator A: Dekningsgrad

På sykehusnivå ser vi en klar forbedring i dekningsgrad sammenlignet med tall fra 2014. Dekningsgraden er nå 88 % og 24 sykehus oppnår en dekningsgrad på 90 % eller mer. Det er gledelig at antallet sykehus med så lav dekning at tolkning av øvrige indikatorer blir meget usikker er redusert fra 12 sykehus i 2014 til kun 5 sykehus i 2015. Resultatene tyder på at innregistrering i Norsk hjerneslagregister er i ferd med å bli godt etablert ved mange sykehus.

Figur 5. Kvalitetsindikator A: Dekningsgrad på individnivå for sykehus med dekningsgrad > 70 % (n=7492)

Hjerneslag figur 5, 2016

* Dekningsgrad er antall registrerte slag i NHR i forhold til antall registrerte slag i HKR basisregister / NPR, hvor registrene er sammenstilt på individnivå.

 

 

Kvalitetsindikator B: Pasienter innlagt direkte i slagenhet

Andel pasienter som innlegges direkte i slagenhet er 81,4 % mot 76 % i 2014. Fire av fem slagpasienter legges direkte inn i slagenhet og dette er i internasjonal sammenheng et høyt nivå. Det er imidlertid fortsatt store variasjoner, og bare 11 sykehus når høy måloppnåelse (90 %). Resultatene tyder på at direkte innleggelse i slagenhet er godt etablert ved en rekke sykehus, men mange sykehus har fortsatt et forbedringspotensial.

Figur 6. Kvalitetsindikator B: Andel pasienter direkte innlagt i slagenhet (inkludert direkte innlagt i intensivavdeling/ nevrokirurgisk avdeling og utskrevet fra slagenhet). For sykehus med dekningsgrad >70 (n: 6098 av N: 7492).

Hjerneslag figur 6, 2016

 

 

Kvalitetsindikator C: Pasienter behandlet i slagenhet

91,3 % av pasientene får slagenhetsbehandling, mot 87,6 % i 2014. 26 sykehus når vårt høye måltall på 90 %, og ved 40 av de 44 sykehusene får ≥ 80 % slagenhetsbehandling. Andelen pasienter som får slagenhetsbehandling er i internasjonal sammenheng et toppresultat. Fire sykehus oppnår ikke moderat måloppnåelse, og bør se på sine behandlingsrutiner og på kapasiteten ved slagenheten. De sykehus som anfører at de ikke har slagenhet bør vurdere hvordan et slikt behandlingstilbud kan etableres.

Figur 7. Kvalitetsindikator C: Andel pasienter behandlet i slagenhet. For sykehus med dekningsgrad >70 % (n: 6840 av totalt N: 7492)

Hjerneslag figur 7, 2016

 

 

Kvalitetsindikator D: Trombolyse (blodproppoppløsning) for pasienter med hjerneinfarkt

Trombolysefrekvensen på landsbasis ved sykehus med dekningsgrad ≥ 70 % i aldergruppen ≤ 80 år, er 18,0 %. Fordelt på de enkelte sykehusene er trombolysetallene små og må vurderes med forsiktighet, men det er en betydelig variasjon mellom sykehusene i trombolysefrekvens. Resultatene tyder på at trombolyse er godt etablert i Norge og at vi har en trombolysefrekvens som er av de høyeste i Europa.

Figur 8: Kvalitetsindikator D: Andel pasienter med hjerneinfarkt ≤ 80 år behandlet med trombolyse. For sykehus med dekningsgrad >70 % (n: 724 av totalt N: 4026)

Hjerneslag figur 8, 2016

 

Hva er årsaken til variasjonen i trombolysesefrekvens? 

Følgende faktorer kan påvirke trombolysefrekvensen:

  • Små tall: Ved mange sykehus er det relativt få pasienter som får trombolyse per år og små variasjoner i antallet vil påvirke trombolyseandelen.
  • Innleggelse innen 4 timer: Det er pasienter som ankommer sykehuset innen 4 timer fra debut som er aktuelle for trombolyse og denne andelen vil påvirke trombolysefrekvensen. Det er betydelig variasjon i andelen som ankommer innen 4 timer (se figur 9)
  • Ulik indikasjonsstilling for trombolyse: For pasienter med små slag (relativt milde slagsymptomer bedømt ved National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS skår 0-5)), vil trombolyse ikke bedre selvhjulpenhetsgrad. Trombolyse vil imidlertid kunne redusere de nevrologiske utfall. Det er her ulike oppfatninger blant leger og blant pasienter om når det er indikasjon for trombolyse avhengig av om selvhjulpenhet, reduksjon i nevrologiske symptomer eller risiko for blødning ved trombolyse vektlegges sterkest. Som figur 10 viser er det betydelig variasjon i trombolysefrekvens mellom sykehusene i denne gruppen med NIHSS 0 -5. Det er betydelig mindre variasjon hos pasienter med moderate til alvorlige slagsymptomer (NIHSS>5) der trombolyse klart påvirker/øker andelen som blir selvhjulpne. Av de som får trombolyse i Norge har 44 % NIHSS skår 0-5, og dette er betydelig høyere enn i våre naboland.
  • Logistikk i sykehuset: Hvor raskt pasienter utredes fra ankomst akuttmottak vil også kunne påvirke trombolyse frekvensen. Her er også betydelige variasjoner (se kvalitetsindikator E).

Det enkelte sykehus bør evaluere sin trombolysepraksis, og vurdere hvilke faktorer som eventuelt påvirker deres trombolysefrekvens og om det er behov for endringer.

 

Figur 9: Andel pasienter med hjerneslag innlagt innen 4 timer etter symptomdebut (N=8538)

Hjerneslag figur 9, 2016

 

 

Figur 10: Andel hjerneinfarkt ≤ 80 år med NIHSS (skår) 0-5 ved innkomst som er behandlet med trombolyse. For sykehus med dekningsgrad >70 % (N=2179)

Hjerneslag figur 10, 2016

 

 

Kvalitetsindikator E: Trombolysebehandling innen 40 minutter etter innleggelse

59,4 % av pasientene utredes innen 40 minutter. 21 av sykehusene oppnår høy måloppnåelse, mens 11 sykehus oppnår moderat måloppnåelse. Sammenlignet med andre land som har informasjon om denne logistikken tyder resultatene på god og rask logistikk ved mange norske sykehus. Samtidig er det også her betydelige variasjoner som tilsier at en god del av sykehusene har et betydelig forbedringspotensial. Resultatene tyder på at mange sykehus har meget god logistikk når det gjelder trombolyse utredning, men enkelte har et klart forbedringspotensial. Innføring av trombolysealarm og trombolyseteam har vist å kunne bidra til raskere logistikk og bør vurderes innført ved alle sykehus.

Figur 11. Kvalitetsindikator E: Andel pasienter med hjerneinfarkt som er behandlet med trombolyse innen 40 minutter etter innleggelse. For sykehus med dekningsgrad >70 % (n: 641 av totalt N: 1079)

Hjerneslag figur 11, 2016

 

 

Kvalitetsindikator F: Test av svelgefunksjon

Det er anbefalt at alle pasienter med akutt hjerneslag observeres og testes for eventuelle svelgevansker før de blir gitt mat eller drikke. Tilførsel av mat og drikke ved svelgevansker kan gi lungebetennelser. 86,4 % får vurdert/testet svelgefunksjonen, og dette er en bedring fra 2014 da 83,6 % ble vurdert/testet. På landsnivå er det nå moderat måloppnåelse (> 85 %) mens det var lav måloppnåelse i 2014. Bare 6 sykehus har høy måloppnåelse. 18 sykehus har fortsatt lav måloppnåelse, så her foreligger det fortsatt et forbedringspotensial. Resultatene tyder på at testing/vurdering av svelgefunksjon er i ferd med å bli bedre etablert, men det er fortsatt et betydelig forbedringspotensial ved mange sykehus.

Figur 12. Kvalitetsindikator F: Andel pasienter som har fått vurdert/testet svelgefunksjon. For sykehus med dekningsgrad >70 % (n: 6470 av totalt N: 7492)

Hjerneslag figur 12, 2016

 

 

Kvalitetsindikator G: Blodproppforebyggende behandling ved hjerneinfarkt

Denne indikatoren måler andelen av pasienter med hjerneinfarkt som skrives ut fra sykehus med blodproppforebyggende behandling. Behandlingen tilbys 93 % av pasientene med hjerneinfarkt. Resultatet viser at blodproppforebyggende behandling er vel etablert praksis ved alle sykehus og de klare anbefalingene i nasjonale retningslinjer for slagbehandling oppfylles.

Figur 13. Kvalitetsindikator G: Andel pasienter med hjerneinfarkt (I63) utskrevet fra sykehus med antitrombotisk behandling (platehemming eller antikoagulasjon) for sykehus med dekningsgrad > 70 % (n: 5573 av N: 5987).

Hjerneslag figur 13, 2016

 

 

Kvalitetsindikator H: Blodfortynnende behandling ved hjerneinfarkt og hjerteflimmer

De fleste pasienter med hjerneinfarkt og hjerteforkammerflimmer har indikasjon for blodfortynnende behandling (antikoagulasjon). 74,2 % av pasienter med hjerteforkammerflimmer og hjerneinfarkt får blodfortynnende behandling mot 66,4 % i 2014. Dette er en gledelig utvikling som indikerer en kvalitetshevning i sekundær forebygging for disse pasientene. 31 av de 44 sykehusene når det høye måltallet på 70 %. Det er likevel fortsatt store variasjoner. De anførte tallene kan være noe lavere enn det reelle, ettersom en del pasienter starter med antikoagulasjon (blodfortynnende behandling) på et senere tidspunkt grunnet den initiale blødningsrisikoen. Resultatene tyder på at blodfortynnende behandling ved hjerneinfarkt og hjerteforkammerflimmer er godt etablert i norske sykehus, men ved noen sykehus er det et forbedringspotensial.

Figur 14. Kvalitetsindikator H: Andel pasienter med hjerneinfarkt og atrieflimmer utskrevet fra sykehus med blodfortynnende behandling for sykehus med dekningsgrad >70 % (n: 1119 av N: 1508)

 

 

Kvalitetsindikator I: Behandling mot høyt blodtrykk etter hjerneslag

67 % av pasientene med hjerneslag utskrives med medikasjon mot høyt blodtrykk som er en marginal reduksjon fra i fjor (68,6 %). 19 av de 44 sykehusene når måltallet på 70 %. Disse tallene må tolkes med noe forsiktighet, da det for pasienter som har gjennomgått hjerneinfarkt ikke er klare indikasjoner for blodtrykksenkende behandling i akuttfasen. Ved kort liggetid kan blodtrykksbehandling være innsatt på et senere tidspunkt. Resultatene tyder på at blodtrykksbehandling i forebyggende hensikt er godt etablert i de fleste sykehus, men her er et forbedringspotensial.

Figur 15. Kvalitetsindikator I: Andel pasienter med hjerneslag utskrevet fra sykehus med medikasjon mot høyt blodtrykk for sykehus med dekningsgrad >70 % (n: 4597 av N: 6854)

Hjerneslag figur 15, 2016

 

 

Kvalitetsindikator J: Kolesterolsenkende behandling ved hjerneinfarkt

82 % (4 av 5) av pasienter ≤ 80 år med hjerneinfarkt er utskrevet med statiner (kolesterolsenkende midler). 37 av 44 sykehus når måltallet på 75 %. Resultatene tyder på at kolesterolsenkende behandling er vel etablert sekundærprofylakse (behandling for å forebygge nye hjerneslag) hos pasienter med hjerneinfarkt i aldersgruppen ≤ 80 år.

Figur 16. Kvalitetsindikator J: Andel pasienter med hjerneinfarkt ≤ 80 år utskrevet fra sykehus med kolesterolsenkende behandling for sykehus med dekningsgrad > 70 % (n: 3165 av N: 3874)

Hjerneslag figur 16, 2016

 

 

Kvalitetsindikator K: Andel oppfølging 3 måneder etter hjerneslaget

Andel pasienter som er fulgt opp ved 3 måneder har bedret seg sterkt fra 2014 til 2015 (68,6 % til 78,9 %). Dette er en meget gledelig utvikling, selv om det er variasjoner og en god del sykehus fortsatt har et stort forbedringspotensial. God dekningsgrad på oppfølging er en forutsetning for at NHR skal kunne presentere valide resultatindikatorer inkludert gode data på pasientens oppfatning av behandling og behandlingsresultat (PROM data). Resultatene tyder på at oppfølging av pasienter ved 3 måneder har bedret seg betydelig, selv om det fortsatt er en stor utfordring for enkelte sykehus.

Figur 17. Kvalitetsindikator K: Andel oppfølging 3 måneder etter hjerneslaget. For sykehus med dekningsgrad >70 % (n: 5909 av totalt N: 7492)

Hjerneslag figur 17, 2016

 

 

 

Figur 18: Kvalitet på behandlingen bedømt ut fra måloppnåelse på de 11 kvalitetsindikatorer i Norsk hjerneslagregister for de 45 sykehus som har en dekningsgrad ≥ 70 % i 2015.

Hjerneslag figur 18, 2016

 

Kommentar: Figuren viser på sykehusnivå antall indikatorer med høy måloppnåelse (grønt - meget god kvalitet), antall indikatorer med moderat måloppnåelse (gult - god kvalitet) og antall indikatorer med lav måloppnåelse (rødt - kvaliteten bør bedres). Det er ikke foretatt noen vekting av indikatorens betydning, og denne figuren må tolkes med forsiktighet med henblikk på gradering av forskjeller i kvaliteten mellom sykehusene. Figuren bør vurderes sammen med resultater og kommentarer på de enkelte indikatorer slik det presenteres i årsrapporten til Norsk hjerneslagregister for 2015 (www.norskhjerneslagregister.no).

 

5. Oppsummering

Hvem får hjerneslag i Norge?

46 % er kvinner med gjennomsnittsalder 77,5 år og 54 % er menn med gjennomsnittsalder 72 år. Det er ikke registrert flere unge med hjerneslag i 2015 sammenlignet med 2014 (237 i 2014 og 223 i 2015). Dominerende risikofaktor er: høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerteforkammerflimmer, røyking og diabetes. 4 av 5 har en eller flere av disse risikofaktorer.

Hvordan er det med kvaliteten på behandlingen?

På landsbasis nås målet for meget god kvalitet (høy måloppnåelse) på 5 av kvalitetsindikatorene og målet for god kvalitet (moderat måloppnåelse) på 6 av indikatorene. Ingen indikatorer viser lav måloppnåelse. Disse resultatene fra NHR for 2015 tyder på at det tilbys god slagbehandling, og at kvaliteten har bedret seg det siste året. På en rekke av indikatorene inkludert slagenhetsbehandling og trombolyse er resultatene av de beste i Europa, og det kan konkluderes med at slagbehandlingen i Norge er av høy kvalitet. Det er imidlertid behov for ytterligere forbedringer for å nå målene for meget god kvalitet på flere indikatorer. For 6 av indikatorene er det fortsatt et klart forbedringspotensial på nasjonalt nivå. Det er uønsket variasjon mellom sykehus, og vi håper det enkelte sykehus benytter tilbakemeldingen registeret gir i sitt kvalitetsforbedringsarbeid.

Hvordan går det med pasientene?

Alle våre 11 kvalitetsindikatorer i årsrapporten for 2015 er prosess- og eller strukturindikatorer. Dekningsgraden på oppfølgingsdata ved 3 måneder er enda noe for lav til at vi kan presentere valide resultatindikatorer på sykehusnivå. Men vi har så mye data at vi på landsnivå kan presentere 11 viktige indikatorer for 2015 som gir informasjon om resultater av behandlingen og eller konsekvensen av hjerneslaget sett fra pasientenes synsvinkel. Samleresultatene på landsnivå tyder på at de fleste pasienter som rammes av et akutt hjerneslag blir selvhjulpne i daglige gjøremål, og får den trening og hjelp de har behov for.

Resultater 3 måneder etter hjerneslaget viser at:

  • 88 % av pasienter har selvstendig gangfunksjon innendørs
  • 83 % av pasientene har fått dekket sitt hjelpebehov eller har ikke hjelpebehov
  • 74 % av pasientene har fått så mye trening som de ønsker eller har ikke behov for trening
  • 72 % av de som er i live er selvhjulpne i basale daglige gjøremål
  • 50 % av pasientene er like tilfreds med livet etter hjerneslaget som før hjerneslaget.
  • 26 % av pasientene har lese-og skriveproblemer som ikke var til stede før hjerneslaget
  • 18 % av pasientene har synsproblemer relatert til gjennomgått hjerneslag
  • 10 % av pasientene har problemer med å svelge

Det vil med utgangspunkt i disse resultatene være viktig at Norsk hjerneslagregister fortsetter arbeidet med kartlegging og presentasjon av konsekvensene av hjerneslaget utover selvhjulpenhetsgrad. For ytterligere resultater henvises til Årsrapport 2015 (www.norskhjerneslagregister.no).

Dekningsgrad

For å kunne gi gode svar på hvordan det står til med kvaliteten på slagbehandlingen i Norge er det nødvendig med god innregistrering. Det vil si at flest mulig av de pasienter som rammes av hjerneslag blir registrert i Norsk hjerneslagregister. For 2015 er dekningsgraden på landsbasis i forhold til registrering i Norsk pasientregister på 84 % og med følgende fordeling mellom helseforetakene:

Helseregion

Dekningsgrad 2014

Dekningsgrad 2015

Helse Sør-Øst RHF
77 %
82 %
Helse Vest RHF
76 %
80 %
Helse Midt-Norge RHF
89 %
90 %
Helse Nord RHF
88 %
90 %

Totalt for hele landet

80 %

84 %

Med så god dekning kan NHR gi god informasjon både om hvem som rammes av hjerneslag og hvordan de behandles både på landsbasis og ved de fleste sykehus. For alle sykehus med dekningsgrad > 70 % (44 sykehus), kan vi gi god informasjon, mens for sykehus med lavere dekningsgrad (5 sykehus) er tallene usikre og blir ikke presentert her. Når det gjelder hvordan det går med pasientene er dekningsgraden fortsatt noe lavere, så ved status 3 måneder gir vi resultater på landsbasis og ikke på sykehusnivå.

 

Oversikt over antall registrerte ved de enkelte sykehus: Antall registrerte tilfeller av hjerneslag og dekningsgrad for sykehus med dekningsgrad >70 % (N=7492)*

Sykehus

Antall slagtilfeller

Dekningsgrad

Arendal
166
97 %
Bodø
174
90 %
Bærum
289
92 %
Diakonhjemmet
218
83 %
Drammen
264
86 %
Elverum
107
100 %
Flekkefjord
64
93 %
Førde**
231
92 %
Gjøvik
229
89 %
Hammerfest
73
85 %
Haraldsplass
162
87 %
Harstad
108
92 %
Haugesund
204
91 %
Kalnes
464
79 %
Kongsberg
101
94 %
Kongsvinger
99
96 %
Kristiansand
246
89 %
Kristiansund
69
88 %
Levanger
162
84 %
Lillehammer
223
83 %
Lofoten
48
100 %
Lovisenberg
152
96 %
Mo i Rana
64
90 %
Molde
163
84 %
Mosjøen
31
91 %
Namsos
131
92 %
Narvik
51
91 %
Notodden
79
92 %
Odda
21
87 %
Orkdal
123
96 %
Ringerike
126
80 %
Sandnessjøen
46
96 %
Skien
251
90 %
St. Olav
565
94 %
Stavanger
403
86 %
Stord
83
76 %
Tromsø
324
92 %
Tynset
43
86 %
Tønsberg
378
89 %
Ullevål
355
80 %
Vesterålen
68
99 %
Volda
71
75 %
Voss
62
89 %
Ålesund
201
91 %

*Dekningsgrad er beregnet som antall hjerneslag registrert i Norsk hjerneslagregister i forhold til antall hjerneslag i Hjerte- og karregisterets basisregister/Norsk pasientregister, hvor registrene er sammenstilt på individnivå.