Nasjonalt register for KOLS

2018

Hovedfunn
  • Stor variasjon i bruk og tilgjengelighet av ventilasjonsstøtte ved kolsforverring
  • De fleste sykehus har et forbedringpotensiale når det gjelder opplæring og veiledning av kolspasienter angående tema som røykeslutt, riktig bruk av medikamenter, rehabilitering og vaksinering
  • Det er relativt stor variasjon i bruk av inhalasjonsmedikamenter, og det er antatt et underforbruk i henhold til nasjonale retningslinjer


Kolspasienter innlagt i sykehus har betydelige symptomer, de har ofte alvorlige tilleggsdiagnoser og leveutsiktene er vesentlig dårligere enn de fleste sammenlignbare tilstander.  KOLS-registeret har generelt sett skapt et større fokus på behandling og pleie til pasienter med KOLS ved sykehusene som registrerer. Sykehusene rapporterer om mer bevissthet rundt og bedre kvalitetssikring av behandling til KOLS-pasienter, samt bedre etterlevelse av de nasjonale retningslinjene. 

Dekningsgrad

Kolsregisteret har fortsatt lav nasjonal dekningsgrad, estimert til rundt 25 % av antall innleggelser med kolsforverring. 15 av 48 sykehus har rapportert data for 2017, og av disse har kun to sykehus dekningsgrad over 60 %, og vi viser derfor ikke resultater på sykehusnivå her. Det er ikke realistisk at kolsregisteret vil oppnå en tilfredsstillende nasjonal dekningsgrad uten en endring i Lov om helseregistre, og en tilsvarende endring i forskrifter som regulerer dette. 

Blodgass målt ved innkomst sykehus

Arteriell blodgass er viktig å få målt så snart som mulig ved innkomst for å identifisere pasienter som har behov for ventilasjonsstøtte. 

Figur 1: Blodgass målt ved innkomst sykehus, per år.

Blodgass ved utreise

Arteriell blodgass bør også måles ved utreise, blant annet for å kontrollere effekt av behandlingen, for å identifisere pasienter som kan få behov for hjemmeoksygen, samt at dette gir viktig prognostisk informasjon. 

Figur 2. Blodgass målt ved utreise, per år.

  

BMI registrert under oppholdet

BMI, Body Mass Index (KMI, kroppsmasseindeks) er et grovt, men enkelt mål for ernæringsstatus. Ved KOLS er både overvektige samt underernærte pasienter overrepresentert. Spesielt underernærte har dårligere prognose, det er derfor spesielt viktig å identifisere og behandle disse.

Figur 3. BMI målt under oppholdet, per år.

CAT-score registrert før utreise

CAT, COPD Assessment Test, er en validert test for å måle livskvalitet og symptomer hos pasienter med KOLS. CAT er pasientens egen vurdering av sin tilstand, og er et såkalt PROM, Patient-reported Outcome Measure.

Figur 4. CAT-score registrert, per år.

Spirometri målt før utreise

Spirometri er ofte aldri gjort hos pasienter med antatt kols, og bør gjennomføres før utreise ved tvil om diagnose, men bør sammenlignes med målinger gjort i stabil fase hvis disse er tilgjengelige. Spirometri før utreise kan brukes for å vurdere effekt av behandlingen og for å vurdere videre medikamentell behandling.    

Figur 5. Spirometri målt en eller flere ganger under forløpet. 

NIV, non-invasiv ventilasjonsstøtte

Ved akutt respirasjonssvikt type 2 (hypoksi og hyperkapni), definert ved pH under 7,35, er NIV anbefalt behandling. Måloppnåelse er ikke 100 % da enkelte pasienter kan behandles konservativt.

Figur 6. NIV ved akutt respirasjonssvikt (pH<7,35), alle sykehus. 

Sjekk av inhalasjonsteknikk

Dette er et nytt mål fra 2015. Mange pasienter med KOLS har dårlig inhalasjonsteknikk eller bruker inhalasjonsapparater som ikke er hensiktsmessige. Sjekk av inhalasjonsteknikk er en enkel og viktig måte for å øke effekten av de ulike medikamentene.

Figur 7. Sjekk av inhalasjonsteknikk en eller flere ganger, alle sykehus.

Hjelp til røykeslutt

Røykeslutt regnes som det aller viktigste tiltaket for pasienter ved KOLS, uansett alvorlighetsgrad. Gjentatt oppfordring om røykeslutt sammen med god veiledning har vist å øke antallet pasienter som klarer å slutte å røyke. Variabelen er noe endret i 2015.

Figur 8. Hjelp til røykeslutt, totalt. 

Anbefalinger om influensavaksine

Pasienter med KOLS anbefales å ta vaksine mot influensa hver sesong. Variabelen er noe endret i 2015.

Figur 9. Anbefaling om influensavaksine, totalt.

Anbefalinger om rehabilitering

Rehabilitering omfatter flere ikke-medikamentelle tiltak, og er ved siden av røykeslutt svært viktig for KOLS-pasienter. Rehabilitering omfatter fysisk aktivitet, kostholdstiltak samt undervisning om tilstanden. Variabelen er noe endret i 2015.

Figur 10. Anbefaling om rehabilitering, totalt. 

Medikamentell behandling

Figurene viser faste inhalasjonsmedikamenter ved utreise. Inhalasjonsbehandling med LAMA og/eller LABA er ofte indisert hos pasienter med mye symptomer og gjentatte innleggelser. 

Figur 11a. Langtidsvirkende muskarinantagonist ved utreise.

 

Figur 11b. Langtidsvirkende beta2-agonist ved utreise.

 

Figur 11c. Inhalasjonssteroider ved utreise.

Røykevaner

Et hovedproblem blant pasienter med kols er vansker med å slutte å røyke, nær en tredjedel av pasientene innlagt med kolsforverring har oppgitt å være røykere.

Figur 12. Røykevaner, totalt.

CAT-score 

Median CAT-score er 25, dette indikerer generelt nedsatt livskvalitet og betydelig sykdomsbyrde hos mange av pasientene.

Figur 13. CAT-score.

 

Spirometri

Spirometri er tatt ved utreise, men verdier er antatt lavere enn i stabil fase. Hos en mindre andel av pasientene er FEV1/FVC-ratio over 70 %, dvs. kols-diagnose er usikker og spirometri bør gjentas i stabil fase. 

Figur 14. Spirometri, FEV1, totalt.

Overlevelse

Figuren viser overlevelse målt fra første gangs registrering i registeret. 

Figur 15. Overlevelse etter første gangs registrering.

 

 




 

Årsrapporter