Norsk diabetesregister for voksne

Resultater publisert i 2016

Det presenteres kun data fra diabetespoliklinikkene på grunn av dårlig dekningsgrad hos allmennlegene.

 

Kommentar til figur 1: Ingen sykehus fra Helse Midt-Norge har rapportert til registeret. Det mangler også data fra flere av sykehusene i Helse Sør-Øst. Det er viktig at sykehusene forsøker å få samtykke fra samtlige pasienter og rapporterer inn data på alle samtykkende pasienter over 18 år. Bedømt ut fra antatt befolkning i nedslagsfelt, kan det ser ut som antall innrapporterte pasienter til registeret ligger under 80 % på flere av sykehusene.

Figur 1: Oversikt over diabetespoliklinikker som rapporterer til diabetesregisteret per 31.12.2015 og antall pasienter med type 1 diabetes fra de ulike poliklinikkene. 

Voksendiabetes figur 1, 2016

 

 

 

Kommentar til figur 2: HbA1c reflekterer blodsukkernivå siste 4-12 uker. Tallene i parentes er antall pasienter som med type 1 diabetes er rapportert fra sykehuset i 2015 og endringen i prosentandel over 9 % fra 2014 til 2015. HbA1c vurderes å være det beste målet på blodsukkerkontroll og den eneste variabelen som kan relateres til senere utvikling av komplikasjoner som øyeskade, nyreskade og nerveskade (mikrovaskulære komplikasjoner). Pasienter med HbA1c > 9 % løper en høy risiko for diabeteskomplikasjoner. Sykehusene bør ha som mål at prosentandel med forhøyet HbA1c ligger under 20. Resultatet fra Norsk Diabetikersenter er trolig påvirket av en selektert diabetespopulasjon sammenlignet med sykehuspoliklinikkene.

Figur 2: Prosentandel av type 1-diabetespasienter med Hba1c > 9 % per diabetespoliklinikk. Poliklinikker som har rapportert på mindre enn 50 pasienter er ikke tatt med i figuren. Det samme gjelder Akershus universitetssykehus og Sykehuset Vestfold Tønsberg, som startet rapporteringen midt i 2015.

Voksendiabetes figur 2, 2016

 

 

 

Figur 3-10 viser om sykehuspoliklinikker har gjennomført prosedyrer som er anbefalte i nasjonale faglige retningslinjer for diabetes. Poliklinikker som har rapportert på mindre enn 50 pasienter er ikke tatt med i figuren. Det samme gjelder sykehus som har startet rapporteringen i løpet av 2015.

Kommentar til figur 3-10: Kartlegging av risikofaktorer for senkomplikasjoner og forekomst av tidlige senkomplikasjoner er en viktig del av diabetesomsorgen. Dersom alle pasienter har fått utført alle syv prosedyrer vil søylene gå til 700 i figur 3. Det er imidlertid ikke ønskelig at 100 % av prosedyrene er gjennomført for samtlige variabler. For eksempel er det ikke nødvendig å henvise pasienter med type 1-diabetes til øyelege før diabetesvarighet er 5 år. Det er heller ikke nødvendig å undersøke føttene hos unge pasienter med type 1-diabetes med relativ kort diabetesvarighet eller måle mikroalbumin hos de eldste. Sykehusene bør likevel ha dokumentert at prosedyrene er gjennomførte hos de fleste pasientene, slik at summen på søylene trolig bør ligge mellom 550 – 650. Figuren viser om prosedyrene er dokumentert. Hos sykehus som nylig har tatt i bruk diabetesregisterets diabetesjournal er det mulig at prosedyrene kan ha vært gjennomført, men ikke dokumentert i diabetesjournalen. Det er også mulig at prosedyrene ikke er dokumentert i diabetesjournalen hvis ikke samtlige leger på sykehuset bruker programvaren. Figur 5-10 viser prosedyrene i figur 3 hver for seg. 

Figur 3: Dokumentert utførte prosedyrer

Voksendiabetes figur 3, 2016

 

Figur 4: Prosentandel med dokumentert måling av HbA1c

Voksendiabetes figur 4, 2016



Figur 5: Prosentandel med dokumentert blodtrykksmåling

Voksendiabetes figur 5, 2016

 

Figur 6: Prosentandel med dokumentert måling av LDL

Voksendiabetes figur 6, 2016

 

Figur 7: Prosentandel med dokumentert kartlegging av røykevaner

Voksendiabetes figur 7, 2016

 

Figur 8: Prosentandel med dokumentert undersøkelse av føttene

Voksendiabetes figur 8, 2016

 

Figur 9: Prosentandel med dokumentert undersøkelse av øyebunn

Voksendiabetes figur 9, 2016

 

Figur 10: Prosentandel med dokumentert måling av mikroalbumin

Voksendiabetes figur 10, 2016

 

Dekningsgrad

34 av ca. 50 diabetespoliklinikker (68 %) og 660 av ca. 4000 allmennleger (17 %) sendte inn data til diabetesregisteret i 2015. Dette er en økning på 2 diabetespoliklinikker og 298 allmennleger fra 2014. Det er god dekning fra sykehusene i Helse Nord og Helse Vest. I Helse Sør-Øst rapporterer sykehusene i Innlandet, Sørlandet sykehus, Sykehuset Østfold Fredrikstad, Akershus universitetssykehus, Sykehuset Vestfold Tønsberg og Diakonhjemmet sykehus. Ingen av sykehusene i Helse Midt-Norge rapporterer til registeret, men det er en privat diabetespoliklinikk som rapporterer (se figur 1). Allmennlegene som leverer data til registeret er fordelt rundt i alle fylker. Det er flest allmennleger som leverer data fra Hordaland, Rogaland og Nordland. 

Registeret hadde data på totalt 32732 pasienter per 31.12.2015. Av disse var det 9948 pasienter med type 1-diabetes, 21561 med type 2-diabetes, 434 med svangerskapsdiabetes og 789 med annen eller ukjent type diabetes. Dette er en økning på 7252 pasienter fra 2014 og 14059 pasienter fra 2013.

Det antas å være 25.000 personer med type 1-diabetes og 200.000 med diagnostisert type 2- diabetes i Norge. Registeret har da en dekningsgrad på 40 % av de med type 1-diabetes og 11 % med type 2-diabetes. Det jobbes med en dekningsgradsanalyse mot Norsk Pasientregister (NPR).