Norsk hjerteinfarktregister

Kontakt

Ragna Elise Støre Govatsmark

Send e-post

2017

Hovedfunn:
  • Forskjeller mellom sykehus på behandling i akuttfasen av hjerteinfarkt
  • Store regionale variasjoner i forekomst av hjerteinfarkt i Norge
  • Mange pasienter opplever redusert livskvalitet etter hjerteinfarkt

Akutt hjerteinfarkt er en alvorlig sykdom som i 2016 rammet 12 437 nordmenn. Dødelighet er fortsatt høy, spesielt i akuttfasen, og mange pasienter får redusert funksjonsevne i etterkant. Det er derfor viktig at pasientene får god behandling før innleggelsen, under sykehusoppholdet og etter utskrivning. Registerets hovedformål er å bidra til å forbedre behandlingskvaliteten. 

Årets resultater avdekker forskjeller mellom helseforetak når det gjelder behandlingen i akuttfasen av hjerteinfarktet, men disse forskjellene ser ikke ut til å påvirke overlevelse. Mange pasienter opplever redusert livskvalitet etter å ha gjennomgått hjerteinfarkt. Under presenteres oppsummerte resultater på nasjonal måloppnåelse, og resultater knyttet til de ulike helseforetakene.

Dekningsgrad

Norsk hjerteinfarktregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for pasienter innlagt ved norske sykehus på grunn av akutt hjerteinfarkt. Registeret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og omfattes av Hjerte- og karforskriften som trådte i kraft 1. januar 2012. Forskriften pålegger sykehusene å melde alle pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt til Norsk hjerteinfarktregister. Registeret inneholder informasjon om pasientens sykehistorie og tilstand ved innleggelsen, hvilken behandling som ble gitt, resultat av behandlingen, samt opplysninger om hvordan pasientene selv opplever sin helsetilstand etter at de ble utskrevet fra sykehuset.

Resultatene for 2016 inneholder data fra alle 53 norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt. Registeret omfatter 91 % av alle pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt, og kan dermed gi en dekkende beskrivelse av pasientgruppen og hvilken behandling som gis ved ulike sykehus og helseforetak. 

Forekomst av hjerteinfarkt

Resultater fra Norsk hjerteinfarktregister i 2016 viser at alle norske sykehus som behandlet pasienter med akutt hjerteinfarkt meldte data til registeret. I 2016 ble det meldt 13 190 hjerteinfarkt til registeret. Trettiseks prosent av pasientene var kvinner og gjennomsnittsalderen var 72 år. Figur 1 viser antall hjerteinfarkt fordelt på alder og kjønn.

Figur 1. Antall hjerteinfarkt fordelt på alder og kjønn. 2016.

 

Omtrent 1/3 av pasientene ble rammet på nytt etter å ha hatt hjerteinfarkt tidligere. I alt 26 % av pasientene røyker daglig. 

I Norge er det markante geografiske forskjeller når det gjelder forekomst av hjerteinfarkt. Det er en klar nord-sør gradient med nesten dobbelt så høy forekomst i Nordland og Finnmark som på Sørlandet. Figur 2 viser forekomst av hjerteinfarkt per 100 000 innbygger i helseforetakene. Tallene er justert for aldersforskjeller.

Figur 2. Aldersjusterte infarktrater i helseforetak i 2016.

 


Analyseenhet er boområde som helseforetak har lokalsykehusfunksjon for. Sykehuset Østfold HF har lav dekningsgrad og er utelatt fra figuren.

Kommentar: De geografiske forskjellene skyldes mest sannsynlig ulikheter i risikofaktorer for hjerteinfarkt som har å gjøre med levevaner - som røyking, fettinnhold i blodet, og fysisk aktivitet.

Ulike typer hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt kan deles inn i to typer, STEMI eller NSTEMI, basert på forandringene i elektrokardiogrammet som brukes for å stille diagnosen.

Ved STEMI er hjerteåren oftest helt tilstoppet og det er viktig å åpne den snarest mulig med blodproppoppløsende medisin eller med utblokking (PCI). Aller helst innen få timer fra kontakt med helsevesenet.

Ved NSTEMI er hjerteåren som oftest ikke helt tett. Slike pasienter bør som hovedregel utredes med hjerterøntgen under sykehusoppholdet for å forebygge nye hjertehendelser. NSTEMI utgjør 73 % av alle hjerteinfarkt. 

Behandlingskvalitet nasjonalt

Registeret har etablert ni indikatorer som belyser behandlingskvalitet. Sykehus, helseforetak og regionale helseforetak blir målt ut fra hvordan de presterer i forhold til disse kvalitetsindikatorene. Figur 3 viser måloppnåelse for disse kvalitetsindikatorene for hele landet sett under ett. Grønn sirkel, gul trekant, og rød firkant indikerer henholdsvis meget god, god, eller mindre god måloppnåelse. For 30-dagers overlevelse er det ikke definert spesifikke krav til måloppnåelse.

Figur 3. Måloppnåelse for kvalitetsindikatorene på nasjonalt nivå 2015 og 2016.

Kommentar: Resultatene viser at norske sykehus sett under ett har meget god måloppnåelse for tre av de ni kvalitetsindikatorene, god måloppnåelse for fire, og mindre god måloppnåelse for to kvalitetsindikator. 

 

For enkelte indikatorer er det forskjeller mellom sykehusene. Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne sykehusene direkte fordi det er forskjeller mellom pasientene ved ulike sykehus. Små lokalsykehus behandler for eksempel oftere eldre pasienter enn de store universitetsklinikkene. Eldre pasienter har ofte andre kroniske sykdommer i tillegg til hjerteinfarktet. Den anbefalte behandling passer ikke for alle pasienter. For noen pasienter, spesielt for eldre pasienter med andre kompliserende sykdommer, kan man vurdere ikke å gi den behandling som er beskrevet i kvalitetsindikatoren. 

Figur 4 viser at det har skjedd en forbedring i behandlingskvalitet for flere viktige indikatorer siden registeret ble etablert i 2012. På bakgrunn av årsrapporter og fagseminar i regi av registeret er det satt i gang flere kvalitetsforbedrende tiltak i sykehus og helseforetak. 

Figur 4. Måloppnåelse ved utvalgte kvalitetsindikatorer i perioden 2013-2016.

Tid før åpning av tette hjerteårer

Under vises måloppnåelse i helseforetakene for kvalitetsindikatoren åpning av tette hjerteårer innen anbefalt tid (revaskularisert ved STEMI innen anbefalt tid). Det som da egentlig måles er om befolkningen i ulike deler av landet får et likeverdig behandlingstilbud. 

De 53 sykehusene som behandler pasienter med hjerteinfarkt er samlet i 19 helseforetak. Hvert helseforetak har lokalsykehusansvar for et definert geografisk områder. Det er liten grunn til å anta at pasienter bosatt i ansvarsområdet for et helseforetak i vesentlig grad skiller seg fra pasienter bosatt i ansvarsområdet for et annet helseforetak. Helseforetakenes geografiske ansvarsområder er dermed i mye større grad enn enkeltsykehus sammenlignbare enheter. I utgangspunktet må en anta at pasienter i ulike helseforetak bør få den samme behandlingen.  

I ca ¼ av tilfellene skyldes hjerteinfarktet en akutt tilstopping av en hjerteåre. Slike hjerteinfarkt kan påvises ved elektrokardiogram som kan tas på legekontor/legevakt, i ambulanse, eller på sykehus. Da er det viktig å åpne hjerteåren så snart som mulig for å begrense skaden på hjertemuskelen. Åren kan åpnes med medikamenter som løser opp blodpropper eller ved mekanisk utblokking. Medikamenter kan gis i ambulanse, på legevakt eller på lokalsykehus, mens utblokking kun utføres ved universitetssykehusene og Arendal sykehus. Internasjonale retningslinjer anbefaler at medikamenter gis innen 30 minutter eller at utblokking utføres innen 90 minutter etter at det er elektrokardiogram som viser at en hjerteåre er tett. Figur 5 viser andel av hjerteinfarkt pasienter med tett blodåre som får behandling for å åpne åren innen anbefalt tid. Pasientene er fordelt til det helseforetak de er bosatt i.

 

Figur 5.Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF).
 

Kommentar: Figuren viser at det på landsbasis var 40,3 % av pasientene som fikk behandling innen anbefalt tid. Det var store forskjeller mellom helseforetakene – fra 7,3 % av pasientene bosatt i området dekket av Helse Førde til 73,6 % av pasientene bosatt i området dekket av Akershus universitetssykehus. En del av disse forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. Våre analyser tyder imidlertid på at Helse Førde, Helse Fonna, Helse Stavanger, og sykehuset Telemark behandler færre pasienter innen anbefalt tid enn forventet ut fra landsgjennomsnittet, mens Akershus universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus behandler flere enn forventet. I helseforetak der en lav andel av pasientene behandles innen anbefalt tid, venter pasientene nesten dobbelt så lenge på at behandlingen iverksettes sammenlignet med helseforetak der en høy andel av pasientene behandles innen anbefalt tid.

Røntgenundersøkelse innen 72 timer 

Under vises måloppnåelse i helseforetakene for kvalitetsindikatoren røntgenundersøkelse av hjerteårer innen anbefalt tid (invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI). Det som da egentlig måles er om befolkningen i ulike deler av landet får et likeverdig behandlingstilbud. 

De 53 sykehusene som behandler pasienter med hjerteinfarkt er samlet i 19 helseforetak. Hvert helseforetak har lokalsykehusansvar for et definert geografisk områder. Det er liten grunn til å anta at pasienter bosatt i ansvarsområdet for et helseforetak i vesentlig grad skiller seg fra pasienter bosatt i ansvarsområdet for et annet helseforetak. Helseforetakenes geografiske ansvarsområder er dermed i mye større grad enn enkeltsykehus sammenlignbare enheter. I utgangspunktet må en anta at pasienter i ulike helseforetak bør få den samme behandlingen.  

Ved hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon (NSTEMI) på elektrokardiogrammet er hjerteåren som regel ikke helt tett, men det er forsnevringer i blodåren og det er risiko for at åren kan gå helt tett. Forsnevringene gjør at pasientene er utsatt for hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans, og skaden på hjertet blir større hvis arterien tilstoppes helt. Ved denne type hjerteinfarkt er det anbefalt at pasienten gjennomgår røntgenundersøkelse av hjerteårene innen 72 timer etter innleggelse. Slik utredning identifiserer pasienter som trenger rask behandling med utblokking av hjerteårene eller operasjon. De fleste pasientene må flyttes fra et lokalsykehus til et annet sykehus for å få røntgenundersøkelse av hjerteårene. Figur 6 viser andel av hjerteinfarkt pasienter med forsnevret blodåre som gjennomgår røntgenundersøkelse innen 72 timer. Pasientene er fordelt til det helseforetak de er bosatt i.

 

Figur 6. Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI. 2016. Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF).

Kommentar: Figuren viser at på landsbasis ble 62.2 % av pasientene utredet innen 72 timer.  Det var store forskjeller mellom helseforetakene – fra 40,1 % av pasientene bosatt i området dekket av Helse Møre og Romsdal til 82,4 % av pasientene bosatt i området dekket av Sørlandet sykehus. En del av forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. Våre analyser tyder imidlertid på at Helse Møre og Romsdal, Helse Fonna, og Helse Stavanger behandler klart færre pasienter innen anbefalt tid enn forventet ut fra landsgjennomsnittet, mens Sørlandet sykehus og Universitetssykehuset Nord Norge behandler langt flere enn forventet. Det er viktig å understreke at forsinkelser ofte skyldes ventetid ved de sykehus som utfører røntgenundersøkelsen. I mange helseforetak arbeides det nå med å redusere ventetid. 

Overlevelse og livskvalitet

De to overordnete formål ved behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt er knyttet til overlevelse og livskvalitet.  Hjerteinfarktregisteret måler overlevelse ved å registrere hvor stor andel av pasientene som er i livet 30 dager etter innleggelse. Livskvalitet måles ved spørreskjema til pasientene.

Overlevelse

Figur 7 viser 30 dagers overlevelse (%) nasjonalt og i helseforetakene. De horisontale, sorte linjene lengst til høyre angir usikkerhetsmarginer.  

Figur 7. Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF).

 

Kommentar: Tretti dagers overlevelse var 90,9 % på landsbasis. Det var ingen forskjell mellom helseforetakene utover det man kan forvente ved tilfeldig variasjon.  

 
Livskvalitet

Hjerteinfarktregisteret måler livskvalitet ved spørreskjema som sendes til pasientene 3 måneder etter at de ble utskrevet fra sykehuset. Resultatene indikerer at mange pasienter har helsemessige utfordringer når de kommer hjem etter sykehusoppholdet. Tre måneder etter hjerteinfarktet har pasientene betydelig svekket fysisk funksjon og generell helse sammenlignet med den øvrige befolkningen. Nesten halvparten av pasientene opplever angst for at de kan rammes av et nytt hjerteinfarkt, og flertallet av pasientene har av og til eller ofte bivirkninger av medikamentene de er blitt foreskrevet. Knapt halvparten av pasientene oppga at de hadde deltatt på hjertekurs, hjerteskole eller rehabilitering i etterkant av hjerteinfarktet.

Årsrapporter