Norsk hjertekirurgiregister

Hovedfunn
  • Lav mortalitet og gode resultater som vedvarer for åpen kirurgi etter mer enn åtte år
  • Store forskjeller mellom helseregionene når det gjelder behandling av kransåresykdom, aortaklaffefeil og i behandlingsvalg for pasienter mellom 60 og 80 år
  • Fortsatt endring i behandlingsstrategi når det gjelder behandling av sykdom i livpulsåreklaffen (aortaklaffen)
  • Nedgangen i hjertekirurgi er mindre enn i foregående år
  • Det ble i 2018 registrert til sammen 3293 hjerteoperasjoner i Norge. Nedgangen i operasjon for kransåresykdom (koronar bypass kirurgi) er redusert. Det er utført færre operasjoner for klaffefeil og noe færre inngrep for medfødte hjertefeil. Antallet operasjoner for voksne pasienter under 50 år er fortsatt stabilt, mens det er en reduksjon i antall inngrep i aldersgrupper over 50 år. 

Pasienter

Den største aldersgruppen av hjerteopererte er i 2018 mellom 70 – 79 år (31 %), mens antallet operasjoner i aldersgruppen over 80 år viser en betydelig reduksjon i de siste to årene. Dette skyldes særlig en reduksjon i antallet operasjoner for hjerteklaffefeil. For pasienter under 50 år er det bare små endringer.

Figur 1. Aldersfordeling for hjerteoperasjoner.
 

Figur 1. Aldersfordeling av hjerteoperasjoner (antall) i 2000, 2005, 2010 -2018. Gule søyler viser samlet antall kvinner og menn i hver aldersgruppe
I 2018 ble det utført 928 hjerteoperasjoner på kvinner i alle aldersgrupper (28 %), uforandret fra tidligere år. Kvinneandelen har i årene 2006 – 2018 variert mellom 27 – 29 %. Kvinneandelen varierer fra en operasjonstype til annen, og har avtatt i de høyeste aldersgruppene ved at det er færre åpne operasjoner for klaffefeil.

Ulike typer inngrep

Figur 2. Forholdet mellom ulike typer hjertekirurgiske inngrep og totalt antall inngrep 1995 - 2018.
 

Figur 2, 2018. CABG = bypass operasjon på kransårene; Klaffekir = alle operasjoner for klaffefeil eventuelt klaffeoperasjon kombinert med annet inngrep; medfødt feil = operasjoner for medfødte hjertefeil, aortakirurgi = operasjon på livpulsåren (aorta) uten annen kirurgi, Transplantasjon – inkludere alle transplantasjoner av hjerte og lunger. Prikket linje viser operasjoner med hjerte-lungemaskin (åpen hjertekirurgi). Merknad: Fra 2017 er behandling med kateterklaffer ikke inkludert i rapporten.

Fra 2005 inntil 2018 har det vært en jevn reduksjon i pasienter henvist til operasjon for kransåresykdom, samtidig har det vært en økning i utblokking av kransårene både som akutte behandlinger og som planlagte inngrep. Antallet utblokkinger i 2018 var iflg data fra Norsk Pasientregister (NPR), noe lavere enn i 2017.

Figur 3. Forholdet mellom antallet koronar bypass operasjoner og antall prosedyrer med utblokking av kranspulsårene 1995 – 2018.
 

  

Figur 3, 2018. Figuren viser årlig antall koronar bypass operasjoner og antall prosedyrer med utblokking av kranspulsårene fra 1995 – 2018. Samlet antall behandlinger fremgår av verdien på y-aksen.  Antallet operasjoner (CABG) er noen færre enn i 2017 og antall utblokkinger (PCI) er l også lett redusert. Pasientgruppene som henvises til disse behandlingene er delvis sammenfallende, men det er store regionale forskjeller i hvilken behandling som anbefales (se fig 11).

I behandlingen av hjerteklaffefeil har antallet «vevsproteser» (fremstilt av biologisk materiale) oversteget antallet av «mekaniske» proteser (fremstilt av kunstig materiale) siden 2005. Alle klaffer som settes inn med «kateter teknikk» har klaffemateriale av biologisk opprinnelse. De sistnevnte prosedyrene for klaffebehandling er ikke tatt med i figuren.

Selv om klaffer av biologisk opprinnelse først og fremst anbefales til pasienter over 65 år, er det også yngre mennesker som ønsker å velge en slik klaffeprotese. «Biologiske ventiler» er over tid utviklet til lengre holdbarhet og blodfortynnende behandling («antikoagulasjonsbehandling») er ikke rutinemessig påkrevet. Alle pasienter med mekaniske proteser må ha livslang antikoagulasjonsbehandling, dette kan være svært kompliserende ved svangerskapsønske, visse ledsagende tilstander og i noen yrkessituasjoner. Mange pasienter med «bioproteser» må likevel ha antikoagulasjonsbehandling, men av annen årsak enn selve klaffeprotesen. De nyere antikoagulasjonsmidlene (NOAK) er ikke godkjent for bruk hos pasienter med kunstige hjerteklaffer.

Antallet klaffereparasjoner – dvs. operasjoner uten innsetting av en komplett klaffeprotese har vært lett fallende i de siste årene og omfatter ca. 15 % av alle kirurgiske klaffeoperasjoner.

Figur 4. Forholdet mellom antall operasjoner med innsetting av kunstig fremstilte hjerteklaffeproteser, proteser av biologisk opprinnelse og klaffereparasjoner.
 

  
Figur 4, 2018. Figuren viser antall innsatte klaffer av hhv. kunstig materiale, klaffeproteser fremstilt av biologisk materiale og klaffeoperasjoner hvor man har beholdt pasientens egen klaff etter en reparasjon.

Dødelighet

Dødeligheten ved en operasjon må sees i sammenheng med den risiko som pasienten har som følge av selve hjertesykdommen, av sykdommens symptomatologi og behov for umiddelbar behandling, samt type hjerteoperasjon, men også til alder og ledsagende tilstander som påvirker leveutsiktene.

Generelt vil risikoen øke ved akutte, komplekse kirurgiske inngrep, andre sykdommer og økende alder, hos barn også ved svært lav alder. Hos voksne (18 år og eldre) bruker man ulike «scoring systemer» for å vurdere relasjonen mellom tidlige dødelighet og ulike faktorer som kan påvirke forløpet negativt.  Fra 2018 har registeret innført skåringssystemet Euroscore II for voksne pasienter. I det tidligere anvendte systemet (Euroscore I) ble det registrert en økning i forventet risiko over tid, mens den observerte dødeligheten var stabil.

Figur 5. 30 dg. dødelighet etter hjertekirurgiske operasjoner.
 

Figur 5. Figuren viser tidlig død i prosent hos ulike pasientgrupper som er operert i Norge i årene 2001, 2005 og perioden 2010-2018 basert på Folkeregisterets registreringer. Koronaroper. = bypass operasjon for kransåresykdom, klaffeoper. = alle klaffeoperasjoner hvor det ikke er utført annen prosedyre ved operasjonen; Klaff + koronar = kombinert bypass operasjon og klaffeoperasjon; klaff + aortaoper.= kombinert operasjon på hjerteklaff og livpulsåre; aortaoper. = alle operasjoner på livpulsåren uten klaffeinngrep; medfødt feil = operasjoner for alle typer medfødte hjertefeil; Transplantasjon = alle hjerte- eller lungetransplantasjoner, alle oper. = dødelighet alle pasientgrupper.

Det er lav dødelighet ved koronar bypass operasjon, ved alle klaffeoperasjoner og operasjoner for medfødte hjertefeil. 
  
Norsk Hjertekirurgiregister har med hjemmel i gjeldende lovgivning, mulighet til å presentere oppfølgingsdata etter ulike operasjoner over tid. I 2017 presenterte man for første gang overlevelsesdata som går lengre enn 30 dg. I 2018 hvor datasystemet er fullt operativt kan man følge alle pasienter, alle grupper av operasjoner og ulike risikofaktorer fra 2012 til dato basert på informasjon fra Folkeregisteret. Tallgrunnlaget i figur 5 inkluderer alle pasienter som har fått utført planlagt «bypass operasjon», operasjon på aortaklaffen), kombinasjoner av disse inngrepene sammenlignet med alle inngrep på aortaklaffen i perioden 2012-2018. 

Figur 6. Langtids overlevelse etter bypass operasjon, aorta klaffeoperasjon og kombinasjoner av inngrepene, samt for alle aortaklaffeoperasjoner i Norsk Hjertekirurgiregister.


Figur 6. Overlevelse etter operasjoner utført i perioden 2012 - 2108 basert på Folkeregisterets statistikk. Blå linje = planlagt bypass operasjon; Turkis linje = planlagt aortaklaffeoperasjon; grønn linje = kombinasjon av bypass og klaffeoperasjon; rød linje = alle aortaklaffeoperasjoner uansett hastegrad, kompliserende tilstander eller behov for mer omfattende kirurgiske inngrep. Se tabell 1-4.

Figur 6 viser at de tidlige gode resultatene (konf. Figur 4.) opprettholdes i observasjonstiden. Figuren er ikke korrigert for dødsårsaker dvs. at all dødelighet er registrert uansett om den ikke er relatert til hjertesykdom, en sidevirkning av behandlingen eller en annen dødsårsak. Figur 7 viser overlevelse for planlagt koronar bypass operasjon for hvert år siden 2012.

Figur 7. Overlevelseskurver for pasienter operert med koronar bypass.
 

Figur 7. Overlevelse for pasienter operert med planlagt koronar bypass (CABG) for hvert år 2012 – 2018. De ulike kurvene er sammenfallende og viser stabil kvalitet av behandlingstilbudet relatert til overlevelse inntil 8,5 år etter inngrepet.

Komplikasjoner

Postoperative komplikasjoner etter kirurgiske inngrep påfører pasientene lidelse og samfunnet store kostnader. Norsk Hjertekirurgiregister har fulgt utviklingen av slike problemer i over femten år. 

Figur 8. Postoperative komplikasjoner ved hjertekirurgiske inngrep. 
 

Figur 8. Figuren viser ulike observerte og behandlingstrengende komplikasjoner etter alle hjertekirurgiske inngrep i samme tidsrom som i Figur 5. Figuren gjelder alle operasjoner (eksklusiv kateterbehandling av sykdom i livpulsåren (TEVAR), behandling med hjertepumper (VAD) og kunstig hjerte-lunge behandling (ECMO)) og aldersgrupper. Tallene (over gul søyle) gjelder året 2018 og viser i prosent behov for respiratorbehandling over 24 t, behov for sirkulasjonsstøtte med mekaniske pumper etter operasjon, akutt nyresvikt, hjerneslag etter operasjon, operativ behandling av sårblødning og dyp infeksjon med behov for nytt operativt inngrep. NB! Det er innført en strengere definisjon av nyresvikt fra 2017.

Komplikasjonsregistreringen viser en økning i tid på respirator (pustemaskin etter operasjon). Dette skyldes endring i behandlingsprotokoll hos de sykeste nyfødte og spebarn hvor man venter med å lukke brystkassen inntil barnet har stabil sirkulasjon. Det er en økning i antall operasjoner for sårblødning. Innføring av nye og kraftige blodfortynnende midler og som brukes helt frem til operasjon, kan ha bidratt til dette. Økningen i forekomst av nyresvikt kan delvis skyldes nye definisjoner i registeret, men funnene vil bli undersøkt videre.

For andre registrerte og viktige komplikasjoner, er endringene små. Uansett vil alle endringer bli gjenstand for gransking ift årsaksforhold, Det er grunn til å understreke at også bedre registrering gir forskjeller i tallgrunnlaget og at en økning i komplikasjonsfrekvensen dermed kan være fiktiv.

Resultater per sykehus

Norsk hjertekirurgiregister har i de siste årene presentert resultater for tre viktige operasjonstyper for hvert av de fem hjertekirurgiske sentra i Norge. Til sammen representerer de tre operasjonene bypass operasjon, innsetting av klaffeprotese i livpulsåreklaffen og kombinasjoner av disse to, 58 % av alle operasjoner som ble utført i Norge i 2017. Ettersom tallene inkluderer øyeblikkelig hjelp behandling og kompliserende forhold, er observert komplikasjonsrate og 30 dg dødelighet høyere enn for planlagte operasjoner. For 2018 presenterer man derfor kun data for planlagte operasjoner for de tre operasjonstyper og samlede data for all aortaklaffekirurgi utført i 2018 basert på det moderniserte datasystemet (konf. Figur 6 og 7).

Tabell 1 Koronar bypass operasjon i Norge 2018.
 

Risikoprofil

Senter

Antall

Alder (år)

Kvinne

%

Diabetes

%

Infarkt s

< 3 mnd.

LMD

%

ES II

%

OUS

277

66

15,2

30

48

37

1,2

LHL

77

68

14,3

26

6,5

34

1,0

HUS

265

66

14,7

27

27

24

1,2

SOH

210

68

13,3

21

45

38

1,5

UNN

153

68

16,3

23

33

35

1,5

Samlet

982

67

14,8

25,6

28

34

1,3

Resultater

Senter

Sirk.ass

 %

Sårblød.

 %

Resp >24 t %

Hjerneslag

 %

Nyresv.  %

Dyp Inf.

%

30 d.

Mort %

OUS

0,4

2,3

-

0,4

2,5

-

0,4

LHL

-

1,4

1,3

-

6,6

-

1,3

HUS

0.8

3,8

1,2

-

3,4

1,1

0,4

SOH

0,5

1,9

1,4

1,9

3,3

0,5

0,5

UNN

0,7

0,7

-

0,7

2

-

-

Samlet

0,5

2,3

0,8

0,6

3,2

0,4

0,4

Tabell 1 gir en samlet oversikt over planlagte CABG inngrep ved hver hjertekirurgiske enhet, samt summert for hele landet med utvalgte parametere for risikoprofil og risikoskår, samt resultater som beskriver ulike problemstillinger etter operasjon. Tabellen inneholder antall inngrep, pasientenes gjennomsnittsalder og kvinneandel i %, forekomst av diabetes, nylig gjennomgått hjerteinfarkt, alvorlig tranghet i venstre kranspulsåre ved operasjonstidspunkt og estimert dødsrisiko ved Euroscore II, alle i prosent. Postoperative komplikasjoner er beskrevet ved behov for behov for mekanisk sirkulasjonsstøtte («hjertepumpe») etter inngrepet, behov for kirurgiske inngrep for sårblødning, respiratorstøtte over 24 t, hjerneslag etter operasjon, nyresvikt, alvorlig, dyp infeksjon. 30 dg. dødelighet er innhentet fra Folkeregisteret. Sykehusene er: Oslo Universitetssykehus (OUS), Gardermoklinikken (LHL), Haukeland Universitetssjukehus (HUS), St. Olavs Hospital (SOH), Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Merknad tabell 1 – 3, 5: Prosentvise forskjeller mellom avdelingene, må tolkes med forsiktighet, da både antall pasienter og antall komplikasjoner eller dødsfall kan være lavt ved hver enkelt enhet og enkelthendelser vil derfor gi store utslag i de prosentvise tallverdiene. Grad av nyresvikt er definert av to sentra etter strengere kriterier enn de øvrige.

Tabell 2: Planlagt operasjon for isolert aortaklaffesykdom i Norge 2018.
 

Risikoprofil

2018

Antall

Alder (år)

Kvinne

%

Diabetes

 %

KOLS

%

VV. svikt

%

ES II

 %

OUS

181

68

30,4

18

12

16

1,3

LHL

42

69

42

26

12,1

4,9

1

HUS

89

71

38,2

10

9,1

12

1.1

SOH

66

69

30,3

26

12

22

1,2

UNN

59

69

30,5

22

6,9

31|

1,2

Samlet

437

69

33,2

19

11

17

1,1

Resultater

2018

Sirk.ass

%

Sårblød

 %

Resp

>24 t %

Hjerneslag

%

Nyresvikt

%

Dyp

Inf. %

30 d

Mort %

OUS

-

9,7

0,6

0,6

4,8

0,6

0,6

LHL

-

-

-

4,5

4,8

-

-

HUS

-

1,1

1,1

-

3,4

-

-

SOH

-

11

-

3,1

11

1,5

1,5

UNN

1,7

3,4

1,7

-

3,4

-

-

Samlet

0,2

6,3

0,7

1,2

5,3

0,5

0,5

Tabell 2 viser antall planlagte «åpne» operasjoner (med bruk av Hjerte-lunge maskin) hvor man syr inn en «mekanisk» eller «biologisk» klaffeprotese i aortaklaffen. KOLS = kronisk obstruktiv lungesykdom, vv. Svikt = redusert funksjon av hjertemuskelen. Se tabell 1 for øvrige forklaring og merknader. 

Tabell 3. Planlagt operasjon for aortaklaffesykdom og kransåresykdom.
 

Risikoprofil

2018

Antall

Alder (år)

Kvinne

%

VV. svikt

%

KOLS

%

LMD

%

ES II

%

OUS

84

71,5

11,9

7,1

17

11

2,4

LHL

18

73

16,7

-

17

33

2,1

HUS

53

73

26,4

32

21

15

3,3

SOH

53

75

22,6

23

9,6

17

2,9

UNN

26

71,5

30,8

26

15

16

2,4

Samlet

234

72

20,1

24

16

16

2,4

Resultater

2018

Sirk.ass

%

Særblød

%

Resp

>24 t %

Hjerneslag

%

Nyresvikt

%

Dyp

Inf. %

30 d

Mort %

OUS

1,4

3,8

1,2

1,4

5,1

-

-

LHL

-

-

-

-

11

-

-

HUS

-

5,9

5,8

5,6

7,7

-

5,7

SOH

-

1,9

3,8

1,9

17

-

-

UNN

-

3,8

4,3

12

3,8

-

3,8

Samlet

0,5

3,6

3,1

3,5

9,0

0,0

1,7

Tabell 3. Operasjonstypen kombinerer de to operasjonstypene som er beskrevet i de forutgående tabell 1 og 2. Pasientene er ofte eldre enn ved koronar bypass operasjon eller isolert aortaklaffeoperasjon, men kvinneandelen er lavere enn ved aortaklaffeoperasjon. Se tabell 1 og 2 for forklaring og merknader.

Resultatene er gode og sammenlignbare med resultater fra de tilsvarende svenske og danske kvalitetsregistrene, og observert dødelighet inngrepene er lavere enn forventet ut fra en predikert risikoskår (Euroscore).

Resultatene (tabell 1-3) viser at behandlingskvaliteten er god ved hver enhet og samlet for hele landet også i 2018. De små numeriske forskjellene ligger innenfor normal statistisk variasjon.

Tabell 4 Sammenligning mellom observert 30 dg. dødelighet i Norsk Hjertekirurgiregister, det svenske hjertekirurgiregisteret (Swedeheart) og danske hjerteregisteret 2014 - 2017.
 

Tabell 4 viser dødelighet i prosent for de tre av operasjonstypene som er beskrevet ovenfor: CABG = bypass operasjon; SAVR = innsetting av klaffeprotese i livpulsåreklaffen og SAVR+CABG er kombinasjon av disse inngrepene. Tabellen omhandler årene 2014 – 2018, men mangler data fra Dansk Hjerteregister for 2018 pga. IKT problematikk i det danske registeret. 

Kilder:
http://www.ucr.uu.se/swedeheart/index.php/dokument-sh/arsrapporter
http://www.si-folkesundhed.dk/Links/Dansk%20Hjerteregister.aspx

Behandling av aortaklaffefeil er endret i det siste tiåret og i Norge særlig i de siste tre årene.  Bruk av «mini-invasiv», «kateterbasert» behandling er ansett å være et alternativ for utvalgte pasienter med isolert aortaklaffefeil og særlig hvis de har høy forventet risiko ved konvensjonell hjertekirurgi. Dette har sannsynligvis medført at noen eldre og/eller svært skrøpelige pasienter har fått et nytt behandlingstilbud. Data fra Norsk hjertekirurgiregister for 2018 viser likevel at kun en tredjedel av pasientene ville kunne nyttiggjøre seg denne behandlingen uten en vesentlig utvidelse av dagens retningslinjer. 

Registeret vil derfor også beskrive senterspesifikk risikoprofil og resultater for alle pasienter som fikk utført aortaklaffeinngrep i 2018. Tabell 4 viser at også den samlede pasientgruppen med aortaklaffefeil har et godt kirurgisk behandlingstilbud i Norge. Hvis man i tillegg sammenholder resultater for 2018 med overlevelses kurven for slike pasienter (figur 6 og figur 7), ser man at resultatene også er påregnelige over tid og at kransåresykdom er en vesentlig risikofaktor hvis den er kombinert med aortaklaffefeil.

Tabell 5. Alle inngrep på aortklaffen i  2018.
 

Risikoprofil

2018

Antall

Alder (år)

Kvinne

%

Øhj. /

Hast %

LMD

%

VV. svikt

%

ES II

%

OUS

455

67

25,3

7,7

3,9

21

2,2

LHL

80

70

28,8

3,8

9,3

5

1,3

HUS

214

69

29

23

3,8

19

2,2

SOH

173

71

28,9

24

6,4

31

2,5

UNN

207

76

37,7

16

2,9

36

2,4

Samlet

1129

69

29,1

14

4,4

24

2,2

Resultater

2018

MCS

%

PO blød

%

CPPV

>24 t %

CVA

%

Nyresvikt %

Dyp

Inf. %

30 d

Mort %

OUS

1,3

8,4

4,3

2,5

7,6

-

1,5

LHL

1

-

-

3,5

11

0,7

1,4

HUS

1,4

8,4

9,1

1,5

7.7

1,0

1,5

SOH

1,2

8,7

4,7

4,1

17

0,6

3,5

UNN

2,5

5,5

3,9

3,5

3,8

0,5

3,4

Samlet

1,4

6,5

4,9

2,6

8,0

0,6

2,0

Tabell 5. viser risikoprofil og behandlingsresultater for alle pasienter registrert i Norsk hjertekirurgiregister i 2018 og som har fått utført et inngrep på aortaklaffen uansett preoperativ tilstand, grad av hast før operasjon, om operasjonen innbefatter inngrep på flere klaffer, inngrep for kranspulsåresykdom, medfødt hjertefeil eller på livpulsåren. Se tabell 1 – 3 for øvrige forklaringer og merknader.

Forskjeller i behandlingstilbud eller behandlingsvalg

Norsk hjertekirurgiregister registrerer bostedsadresse (fylke – gammel inndeling) for alle pasienter som inkluderes i registeret. På denne måten kan man studere behandlingstilbudet pr. befolkningsenhet og påvise eventuelle forskjeller relatert til bosted når behandlingsbehov foreligger. Forskjellene representerer ikke nødvendigvis tilbudet, men like gjerne valgt behandling eller pasientens ønske.

Figur 9. Hjerteoperasjoner i Norge. Antall operasjoner pr befolkningsenhet pr. fylke.
 

  
Figur 9 viser antall hjerteoperasjoner pr. 100 000 innbyggere fordelt på landets opprinnelige 19 fylker (2017). Oransje søyler viser aktiviteten i 2018.
Det har vært en nedgang i hjertekirurgiske operasjoner i de fleste fylker også siste år, noe avhengig av utgangspunktet. Nedgangen kom imidlertid på ulike tidspunkt og kunne inntil 2017 i hovedsak forklares med redusert bruk av bypass operasjon for kransarteriesykdom. Etter 2017 bidrar imidlertid også en økning i «kateterbaserte» aorta-klaffebehandlinger til nedgangen.

Figur 10. Operasjoner pr helseregion for pasienter i aldersgruppen 60 – 80 år.
 

Figur 10 viser antall operasjoner pr helseregion for pasienter 60 – 80 år.  Se også figur 11 og 12.

Aldersgruppen mellom 60 og 80 år representerer det største antall pasienter som hjerteopereres i Norge (konf. figur. 1). Endringer i epidemiologi (sykdommene i befolkningen), så vel som ulike behandlingsvalg vil påvirke raten for hjertekirurgi. Behandlingsraten er fallende i Helse Sør-Øst, men stabil eller muligens lett økende i de øvrige helseregionene for aldersgruppen.

Figur 11. Behandlingsrater pr helseregion 2014 – 2018 for kranspulsåresykdom.
 

Figur 11 viser antall utblokkinger (PCI), bypass operasjon (CABG) og samlet antall pr. befolkningsenhet (100 000) for årene 2014 – 2018. Tallene i rammer viser verdiene for 2018, grå søyler er samlet antall. Kilde PCI. Norsk pasientregister.

Det er store forskjeller mellom helseregionene når det gjelder behandling av kransarteriesykdom. Kombinerer man behandling med utblokking (PCI) og bypass kirurgi (CABG) er summen av behandlinger relativt lik i de tre sydlige helseregionene, men vesentlig høyere i nord. Bare halvparten av pasientene i Helse Sør-Øst får tilbud om koronar bypass kirurgi i forhold til pasientene i Helse Midt Norge.

Forklaringen på de ulike behandlingsratene kan være sammensatt – ulik demografi og epidemiologi, ulike tilbud på behandlingssted og ulik tolkning av retningslinjer for behandling og dreining mot enklere metoder pga. behandlingskapasitet.

Figur 12. Behandlingsrater pr helseregion 2014 - 2017. Behandling av aortaklaffefeil, åpen kirurgi evt. kombinert med koronar bypass eller kateterbehandling

Figur 12 viser behandlingsrater pr. 100 000 for aortaklaffefeil ved åpen operasjon - røde søyler, kombinert koronar bypass og åpen operasjon - grå søyler, samt kateterbehandling (TAVR) – røde søyler. Kilde TAVR: Norsk pasientregister.

Henvisning til de to vanligste typene åpne operasjonstypene for aortaklaffefeil for er redusert i de siste fire årene, mens TAVR behandlinger har økt i antall (figur 12). Samtidig er antallet eldre (over 70 år) og kvinneandelene redusert i de to kirurgiske gruppene. Som for koronar hjertesykdom er det uansett behandlingstype, høyest behandlingsrate for aortaklaffefeil i Helse Nord (figur 11).
For de andre helseregionene er forskjellene mindre. Reduksjonene i «kombinerte inngrep» kan tyde på at mange pasienter henvises til kombinert utblokking av kransarterien (PCI) med etterfølgende kateterbasert innsetting av kunstig hjerteklaff.

I løpet av de kommende år vil man kunne sammenligne de ulike behandlingsformer ved kateterbehandlinger i forhold til konvensjonell hjertekirurgi og i forhold til umiddelbare resultater og resultater (overlevelse) over tid (konf. figur 6).

Årsrapporter