Norsk hjertekirurgiregister

Resultater publisert i 2017

Hovedfunn: 
  • Store forskjeller mellom helseregionene når det gjelder behandling av kransarteriesykdom
  • Antallet utblokkinger var i 2016 det høyeste som noen gang er registrert i Norge
  • Økning i andel opererte pasienter med behov for respiratorbehandling over 24 timer

Det ble i 2016 registrert til sammen 3609 hjerteoperasjoner i Norge. I de senere årene er det utført færre operasjoner for kransåresykdom (koronar bypass operasjon) og noen færre inngrep for medfødte hjertefeil. Antallet operasjoner for voksne pasienter under 50 år har vært relativt stabilt, mens reduksjonen skjer i alle aldersgrupper over 50 år. 

Ulike typer inngrep

Figur 1. Forholdet mellom ulike typer hjertekirurgiske inngrep og totalt antall inngrep 1995 - 2016.
 

Figur 1. CABG = bypass operasjon på kransårene; Klaffekir = alle operasjoner for klaffefeil eventuelt klaffeoperasjon kombinert med annet inngrep; medfødt feil = operasjoner for medfødte hjertefeil, aortakirurgi = operasjon på livpulsåren (aorta) uten annen kirurgi, Transplantasjon – inkluderer alle transplantasjoner av hjerte og lunger.

Den største aldersgruppen av hjerteopererte er fortsatt mellom 70 – 79 år (31 %), mens aldersgruppen over 80 år har hatt den relativt største reduksjonen (25 %). Dette skyldes særlig en reduksjon i antallet operasjoner for hjerteklaffefeil.

I 2016 ble det utført 1041 hjerteoperasjoner på kvinner i alle aldersgrupper (29 % som i 2015). Kvinneandelen har i årene 2006 – 2015 variert mellom 27,2 – 29 %. Kvinneandelen varierer fra en operasjonstype til annen, men øker i de høyere aldersgruppene og ved operasjon for klaffefeil.

Fra 2005 hvor det har vært en jevn reduksjon i pasienter henvist til operasjon for kransåresykdom, har det samtidig vært en økning i utblokking av kransårene både som akutte behandlinger og som planlagte inngrep. Antallet utblokkinger var i 2016 det høyeste som noen gang er registrert i Norge.

Figur 2. Forholdet mellom antallet koronar bypass operasjoner og antall prosedyrer med utblokking av kranspulsårene 1995 – 2016.

Figur 2. Figuren viser årlig antall koronar bypass operasjoner og antall prosedyrer med utblokking av kranspulsårene fra 1995 – 2016. Antallet operasjoner er mer enn halvert, mens antall utblokkinger er firedoblet. Pasientgruppene som henvises til disse behandlingene er til dels de samme, men det er store fylkesvise forskjeller i hvilken behandling som anbefales (se fig 8).

Figur 3. Forholdet mellom antall operasjoner med innsetting av kunstig fremstilte hjerteklaffeproteser, proteser av biologisk opprinnelse og klaffereparasjoner.

Figur 3. Figuren viser antall innsatte klaffer av hhv. kunstig materiale, klaffeproteser fremstilt av biologisk materiale og klaffeoperasjoner hvor man har beholdt pasientens egen klaff etter en reparasjon.      

I behandlingen av hjerteklaffefeil har antallet «vevsproteser» (fremstilt av biologisk materiale) oversteget antallet av «mekaniske» proteser (fremstilt av kunstig materiale) siden 2005. En tilsynelatende nedgang i antall «biologiske proteser» i de tre siste årene skyldes at alle klaffer som settes inn med «kateterteknikk» har klaffemateriale av biologisk opprinnelse. Disse prosedyrene som har vært økende i antall i de siste årene, er ikke tatt med i figuren.

Selv om klaffer av biologisk opprinnelse først og fremst anbefales til pasienter over 65 år, er det mange yngre mennesker som ønsker å velge en slik klaffeprotese. «Biologiske ventiler» er utviklet til lengre holdbarhet og blodfortynnende behandling («antikoagulasjonsbehandling») er ikke rutinemessig påkrevet. Alle pasienter med mekaniske proteser må ha livslang antikoagulasjonsbehandling, dette kan være svært kompliserende ved svangerskapsønske, visse ledsagende tilstander og i visse yrkessituasjoner. Noen pasienter med «bioproteser» må likevel ha antikoagulasjonsbehandling, men av annen årsak enn selve klaffeprotesen. De nyere antikoagulasjonsmidlene (NOAK) er ikke godkjent for pasienter med kunstige klaffer.

Dødelighet

Figur 4. 30 dg. dødelighet etter hjertekirurgiske operasjoner.


Figur 4. Figuren viser tidlig død hos ulike pasientgrupper som er operert i Norge i årene 2001, 2005 og perioden 2010-2016 med utgangspunkt i Folkeregisterets registreringer. Koronaroper. = bypass operasjon for kransåresykdom, klaffeoper. = alle klaffeoperasjoner hvor det ikke er utført annen prosedyre ved operasjonen; Klaff + koronar = kombinert bypass operasjon og klaffeoperasjon; klaff + aortaoper.= kombinert operasjon på hjerteklaff og livpulsåre; aortaoper. = operasjon på livpulsåren; medfødt feil = operasjoner for alle typer medfødte hjertefeil; Transplantasjon = alle hjerte- eller lungetransplantasjoner, alle oper.= dødelighet alle pasientgrupper.

Dødeligheten ved en operasjon må sees i sammenheng med den risiko som pasienten trekker med seg relatert både til selve sykdommen og type inngrep, men også til ledsagende tilstander. Generelt vil risikoen øke ved akutte, komplekse kirurgiske inngrep, andre sykdommer og økende alder, hos barn også ved svært lav alder. Hos voksne (18 år og eldre) bruker man ulike « scoring systemer» for å vurdere relasjonen mellom tidlige dødelighet og ulike faktorer som kan påvirke forløpet i negativ retning, i Norge har vi til og med 2016 anvendt Euroscore (versjon I). Figur 5 viser en lett økning i forventet risiko, mens den observerte dødelighet er stabil.

Figur 5. Forventet risiko og dødelighet.

Figur 5: Blå linje indikerer forventet dødelighet i % (Euroscore systemet) i forhold til observert tidlig dødelighet i % for alle voksne pasienter (rød linje).

Komplikasjoner

Postoperative komplikasjoner etter kirurgiske inngrep påfører pasientene lidelse og samfunnet store kostnader. Norsk Hjertekirurgiregister har fulgt utviklingen av slike problemer i over femten år. 

Figur 6. Postoperative komplikasjoner ved hjertekirurgiske inngrep. 

Figur 6. Figuren viser ulike observerte og behandlingstrengende komplikasjoner i prosent etter hjertekirurgiske inngrep i samme tidsrom som i Figur 4. Figuren gjelder alle operasjoner (eksklusiv kateterbehandling av sykdom i livpulsåren (TEVAR), behandling med hjertepumper (VAD) og kunstig hjerte-lunge behandling (ECMO)) og aldersgrupper. Tallene gjelder året 2016 og viser i prosent behov for respiratorbehandling over 24 t, behov for sirkulasjonsstøtte med mekaniske pumper etter operasjon, akutt nyresvikt, hjerneslag etter operasjon, operativ behandling av sårblødning og dyp infeksjon med behov for nytt operativt inngrep.

Resultater per sykehus

Norsk hjertekirurgiregister har i de fire siste årene presentert resultater for tre viktige operasjonstyper for hvert av de fem hjertekirurgiske sentra i Norge. Til sammen representerer de tre operasjonene bypass operasjon, innsetting av klaffeprotese i livpulsåreklaffen og kombinasjoner av disse to, 55 % av alle operasjoner som ble utført i Norge i 2016. Ettersom tallene inkluderer øyeblikkelig hjelp behandling, er nok observert komplikasjonsrate og 30 dg dødelighet høyere enn for planlagte operasjoner.

Tabell 1: Antall koronar bypass operasjoner i Norge fordelt på de fem hjertekirurgiske sentrene i årene 2014 - 2016. 

 

OUS

Haukeland

St. Olav

UNN

Feiring

År

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

Antall

399

360

286

329

312

246

313

300

258

232

173

131

420

311

237

Alder (år)

65,7

65,5

66,5

64,6

64,3

65,4

66,4

67,1

67,7

66,1

66,0

66,2

65,5

66,2

67,2

Kvinner %

16

13,1

16,8

14,6

17,3

15,4

18,5

18,7

-

22

16,8

18,3

19

19,3

10,5

Øhj. / hast %

2,8

3,3

5,9

7,3

3,5

10,2

3,8

2,3

4,7

8,6

11,6

9,9

4,8

6,1

3,8

Tidl. oper. %

0,5

1,4

1,4

0,9

1,6

0,8

0

2,3

2,7

0,9

1,7

1,5

0,7

0,3

0,8

Euroscore I %

3,8

4,0

4,5

4,5

i.a.

4,3

i.a.

i.a.

-

4,4

4,7

4,4

2,9

3,1

3,0

CPPV > 24 t %

0,8

0,6

3,3

3,0

1,9

1,4

1,3

0,3

3,1

1,3

3,5

0,4

1,0

0,3

1,7

MCS %

1,0

1,1

2,5

2,1

0,6

0,4

1,0

0,7

0,4

1,3

1,7

0

0,5

0

0

CVA %

0,5

1,4

1

1,2

1,6

0,4

1,3

2,3

0,8

0,9

1,2

0,8

0,2

0

0,4

PO blødning %

0,8

2,2

2,1

2,1

2,9

1,2

2,9

4,3

2,3

3,4

1,7

3,8

1,2

1,6

2,1

Dyp infek. %

0

0

0,7

0,6

3,5

0

0,6

0

0,4

2,6

0,6

3,0

1,4

1,1

2,3

30 d mort %

0,3

0,3

1,0

0,9

0,3

0

0,6

0,3

0,4

0

4,1

4,6

0,2

0,7

0,8

Tabell 1. Pasientgruppen er beskrevet ved antall inngrep, pasientenes gjennomsnittsalder og kvinneandel i %, hastegrad ved operasjonstidspunkt, estimert dødsrisiko ved Euroscore I, samt økt teknisk kompleksitet som følge av tidligere hjerteoperasjon. Postoperative komplikasjoner er beskrevet i prosent ved behov for respiratorstøtte over 24 t, behov for mekanisk sirkulasjonsstøtte («hjertepumpe») etter inngrepet, hjerneslag etter operasjon, behov for kirurgiske inngrep for sårblødning eller alvorlig, dyp infeksjon. 30 dg. dødelighet er innhentet fra Folkeregisteret.

Merknad tabell 1 - 3: Prosentvise forskjeller fra et år til et annet eller mellom avdelingene, må tolkes med forsiktighet, da både antall pasienter og antall komplikasjoner eller dødsfall kan være lavt ved hver enkelt enhet og enkelthendelser kan derfor gi store utslag i de prosentvise tallverdiene. 

Tabell 2: Operasjoner for isolert aortaklaffesykdom ved de hjertekirurgiske enhetene i Norge 2014 - 2016.

 

OUS

Haukeland

St. Olav

UNN

Feiring

År

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

Antall

307

269

218

127

106

105

63

100

85

69

65

75

96

107

96

Alder (år)

67,7

66,1

63,6

66,2

66,6

64,6

69,3

66,8

68,5

70,9

66,6

68,3

68,9

68,7

70,2

Kvinner %

35,2

38,7

32,6

33,1

34,9

37,1

41,3

50

40

44,9

29,2

34,7

36,5

38,3

35,8

Øhj. / hast %

2,0

3,7

5

5,5

2,8

3,8

0

1

3,5

5,8

9,2

8

0

1,9

0

Tidl. oper. %

11,4

13

11,9

14,2

3,4

8,6

1,6

8

1,2

5,8

13,8

6,7

1,0

3,7

4,2

Euroscore I %

6,4

6,3

5,4

5,9

i.a.

5.8

i.a.

i.a.

i.a.

7,0

6,6

5,8

5,7

i.a.

5,7

CPPV > 24 t %

0,7

2,6

1,2

3,9

2,0

4,8

1,6

6

3,5

5,8

7,7

1,3

1,0

1,9

2,1

MCS %

0,7

0,4

0

0,8

0

1

1,6

4

3,5

1,4

3,1

0

0

0

0

CVA %

1,0

0,4

0,9

3,1

2,8

2,9

1,6

4

0

5,8

3,1

2,7

2,1

2,9

2,1

PO blødning %

7,5

3,7

3,7

2,4

11,3

4,8

6,3

6

3,5

8,7

10,8

5,3

5,2

2,8

5,2

Dyp infek. %

0,3

1,9

0,9

0,8

1

1,9

0

0

0

0

0

0

0

1,3

1,0

30 d mort %

0,7

2,2

0,5

3,9

0

2,9

0

5

7,1

1,4

4,6

4

0

0

0

Tabell 2 viser antall «åpne» operasjoner (med bruk av Hjerte-lunge maskin) hvor man syr inn en «mekanisk» eller «biologisk» klaffeprotese i aortaklaffen, eksklusive inngrep hvor man ved ulike «mini-invasive» teknikker implanterer en «biologisk klaff» oftest ved en ren kateterteknikk (TAVI). Se tabell 1 for forklaring og merknader.


Tabell 3: Operasjoner med innsetting av «mekanisk» eller «biologisk» klaffeprotese for aortaklaffesykdom med samtidig koronar bypass ved de hjertekirurgiske enhetene i Norge 2014 – 2016.

 

OUS

Haukeland

St. Olav

UNN

Feiring

År

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

-14

-15

-16

Antall

126

111

81

52

65

48

48

57

59

48

30

30

75

69

42

Alder (år)

73,6

70,9

70,5

69,7

70,7

72

72,3

72,5

73

73,1

71,8

72,7

73,7

74

72,2

Kvinner %

31,7

27

14,8

11,5

21,5

29,2

22,9

31,6

25,4

25,0

23,3

16,7

32,0

29

16,7

Øhj. / hast %

1,6

1,5

2,5

1,9

0

2,1

0,0

5,3

3,4

2,1

10

0

1,3

2,9

2,4

Tidl. oper. %

0,8

4,5

2,5

1,9

1,5

2,1

2,1

8,8

i.a.

6,3

10

0

1,3

1,5

0

Euroscore I %

7,0

6,8

6,1

6,7

i.a.

6,6

i.a.

i.a.

i.a.

7,4

8,1

7

6,5

i.a.

5,8

CPPV > 24 t %

0,8

2

7,1

5,8

6,2

2,1

2,1

3,5

5,1

4,2

0

6,7

4,0

4,4

0

MCS %

2,4

1,8

1,2

1,9

1,5

0

4,2

1,8

3,4

0

6,7

0

4,0

2,9

0

CVA %

6,3

2,7

4,9

5,8

3,1

0

0

5,3

0

4,2

6,7

0

0

2,9

0

PO blødning %

15,9

8,1

7,4

5,8

6,2

4,2

8,3

8,8

3,4

2,1

13,3

6,7

1,3

4,4

0

Dyp infek. %

0,8

0

3,7

0

0

0

2,1

0

1,7

6,3

3,3

6,7

1,3

0

0

30 d mort %

0,8

5,4

1,2

1,9

4,8

6,3

0

4,6

1,7

2,1

10

0

0

0

0

Tabell 3. Se tabell 1 for forklaring og merknader. Denne operasjonstypen kombinerer de to operasjonstypene som er beskrevet i den forutgående teksten. Pasientene er ofte eldre enn ved koronarbypass operasjon eller isolert aortaklaffeoperasjon, men kvinneandelen er lavere enn ved aortaklaffeoperasjon.Resultatene er gode og sammenlignbare med resultater fra de tilsvarende svenske og danske kvalitetsregistrene, og dødsrisiko ved inngrepene er lavere enn forventet ut fra risikoscore.

Resultatene er gode og sammenlignbare med resultater fra de tilsvarende svenske og danske kvalitetsregistrene, og dødsrisiko ved inngrepene er lavere enn forventet ut fra risikoscore.

Tabell 4. Sammenligning mellom observert 30 dg. dødelighet i Norsk Hjertekirurgiregister, det svenske hjertekirurgiregisteret (Swedeheart) og danske Hjerteregisteret 2014 - 2016.

 

Norsk Hjertekirurgiregister.

Swedeheart

Dansk Hjerteregister

 

2014

2015

2016

2014

2015

2016

2014

2015

2016

CABG

0,6

0,7

1,3

1,2

1,2

1,7

1,3

1,2

-

SAVR

2,0

2,4

2,2

1,3

1,8

1,4

1,8

1,9

-

SAVR+CABG

1,8

4,4

1,9

4,0

2,5

2,8

5,0

3,8

-

Tabell 4 viser dødelighet i prosent for de tre operasjonstypene som er beskrevet ovenfor: CABG = bypass operasjon; SAVR = innsetting av klaffeprotese i livpulsåreklaffen og SAVR+CABG er kombinasjon av disse inngrepene.

Forskjeller i behandlingstilbud

Norsk hjertekirurgiregister registrerer bostedsadresse (fylke) for alle pasienter som inkluderes i registeret. På denne måten kan man studere behandlingstilbudet pr. befolkningsenhet og påvise eventuelle forskjeller relatert til bosted når behandlingsbehov foreligger.

Figur 7. Hjerteoperasjoner i Norge. Antall operasjoner pr befolkningsenhet pr. fylke.

Figur 7 viser antall hjerteoperasjoner pr. 100 000 innbyggere fordelt på landets 19 fylker. Fiolette søyler viser aktiviteten i 2016.

Det har vært en nedgang i hjertekirurgiske operasjoner i de fleste fylker, noe avhengig av utgangspunktet. Nedgangen kom imidlertid på ulike tidspunkt og kan i hovedsak forklares med henvisning til bypass operasjon for kransarteriesykdom.

Det er store forskjeller mellom helseregionene når det gjelder behandling av kransarteriesykdom. Kombinerer man behandling med utblokking (PCI) og bypass kirurgi (CABG) er summen av behandlinger relativt lik i de tre sydlige helseregionene, men bare halvparten av pasientene i Helse Sør-Øst får tilbud om koronar bypass kirurgi i forhold til pasientene i Helse Midt Norge. For de to andre helseregionene er forbruket av bypass kirurgi mer likt.

Figur 8. Utblokking og bypass kirurgi for kransåresykdom. Behandlingsrater i helseregionene.

Figur 8 viser antall utblokkinger (PCI), bypass operasjon (CABG) og samlet antall pr. befolkningsenhet (100 000) for årene 2014 – 2016. Tallene i rammer viser verdiene for 2016, grå søyler er samlet antall.

Forklaringen på de ulike behandlingsratene kan være sammensatt – ulik demografi og epidemiologi, ulike tilbud på behandlingssted og ulik tolkning av retningslinjer for behandling.