Norsk hjertekirurgiregister

Resultater publisert i 2016

Det ble i 2015 utført til sammen 4043 hjerteoperasjoner i Norge. I de senere årene er det utført færre operasjoner for kransåresykdom (koronar bypass operasjon), noe færre inngrep for medfødte hjertefeil, men flere operasjoner for hjerteklaffefeil og sykdommer i livpulsåren (aorta). Antallet hjerteoperasjoner for pasienter under 60 år har vært relativt stabilt. Endringene i antall hjerteoperasjoner skjer først og fremst i aldersgruppen over 50 år. 

Figur 1. Forholdet mellom ulike typer hjertekirurgiske inngrep og totalt antall inngrep 1995 - 2015.

Hjertekirurgi figur 1, 2016

 

 

Den største aldersgruppen av hjerteopererte er fortsatt mellom 70 – 79 år (27,8 %), mens aldersgruppen over 80 år har økt noe (12,5 %). Gjennomsnittsalder for voksne pasienter (over 18 år) har fra 2008 variert mellom 65,6 – 66,6 år og var i 2015 66,2 år.

I 2015 ble det utført 1045 hjerteoperasjoner på kvinner (28,8 %) i alle aldersgrupper. Kvinneandelen har i årene 2006 – 2015 varierer mellom 27,2 – 29 %. Kvinneandelen varierer fra en operasjonstype til annen, men øker i de høyere aldersgruppene og ved operasjon for klaffefeil.

Fra 2005 er det en jevn reduksjon i pasienter henvist til operasjon for kransåresykdom, samtidig som det har vært en økning i utblokking av kransårene både som akutte behandlinger og som planlagte inngrep. 

Figur 2. Forholdet mellom antallet koronar bypass operasjoner og antall utblokking av kranspulsårene 1995 – 2015.

Hjertekirurgi figur 2, 2016

 

I behandlingen av hjerteklaffefeil har antallet «vevsproteser» (fremstilt av biologisk materiale) oversteget antallet av «mekaniske» proteser (fremstilt av kunstig materiale) siden 2005. 

Figur 3. Forholdet mellom kunstig fremstilte og hjerteklaffeproteser av biologisk opprinnelse.

Hjertekirurgi figur 3, 2016

 

Dette reflekterer flere forhold, at «biologiske ventiler» er utviklet til lengre holdbarhet og at klaffepasientene ofte er eldre mennesker, at blodfortynnende behandling («antikoagulasjonsbehandling») ikke rutinemessig påkrevet, at protesen tilbys flere yngre pasienter og mange yngre pasienter selv ønsker en slik protese.  Alle pasienter med mekaniske proteser må ha livslang antikoagulasjonsbehandling. Noen pasienter med «bioproteser» må likevel ha antikoagulasjonsbehandling, men av annen årsak enn selve klaffeprotesen. De nyere antikoagulasjonsmidlene (NOAK) er ikke godkjent for pasienter med mekaniske klaffer.

Postoperative komplikasjoner etter kirurgiske inngrep påfører pasientene lidelse og samfunnet store kostnader. Norsk Hjertekirurgiregister har fulgt utviklingen av slike problemer i over femten år. 

Figur 4. Postoperative komplikasjoner ved hjertekirurgiske inngrep. 

Hjertekirurgi figur 4, 2016

 

Figur 4 viser registrerte postoperative komplikasjoner ved hjertekirurgiske inngrep i alle aldersgrupper for årene 2000, 2005, 2010-2012 (grå søyler) og 2013-2015 (blå søyler). Tallene viser forekomst i prosent av behov for respiratorbehandling over 24 t, behov for sirkulasjonsstøtte med mekaniske pumper, akutt nyresvikt, hjerneslag etter operasjon, operativ behandling av sårblødning og dyp infeksjon med behov for nytt operativt inngrep. Kateterbehandling av sykdom i livpulsåren (TEVAR), behandling med hjertepumper (VAD) og kunstig hjerte-lunge behandling (ECMO) er ikke med i datagrunnlaget.

Norsk hjertekirurgiregister har i de tre siste årene presentert resultater for tre viktige operasjonstyper for hvert av de fem hjertekirurgiske sentra i Norge.

Tabell 1: Antall koronar bypass operasjoner i Norge fordelt på de fem hjertekirurgiske sentrene i årene 2013 - 2015. 

Hjertekirurgi tabell 1, 2016

 

Pasientgruppen er beskrevet ved antall inngrep, pasientenes gjennomsnittsalder og kvinneandel, hastegrad ved operasjonstidspunkt, estimert dødsrisiko ved Euroscore I, samt økt teknisk kompleksitet som følge av tidligere hjerteoperasjon. Postoperative komplikasjoner er beskrevet ved behov for respiratorstøtte over 24 t, behov for mekanisk sirkulasjonsstøtte(«hjertepumpe») etter inngrepet, hjerneslag etter operasjon, behov for kirurgiske inngrep for sårblødning eller alvorlig, dyp infeksjon. 30 dg. dødelighet er innhentet fra Folkeregisteret.

Merknad tabell 1 - 3: Prosentvise forskjeller fra et år til et annet eller mellom avdelingene, må tolkes med forsiktighet, da både antall pasienter og antall komplikasjoner eller dødsfall kan være lavt ved hver enkelt enhet og enkelthendelser kan derfor gi store utslag i tallverdiene. 

 

Tabell 2: Operasjoner» for isolert aortaklaffesykdom ved de hjertekirurgiske enhetene i Norge 2013 - 2015

Hjertekirurgi tabell 2, 2016

 

Tabellen viser antall «åpne» operasjoner (med bruk av Hjerte-lunge maskin) hvor man syr inn en «mekanisk» eller «biologisk» klaffeprotese i aortaklaffen, eksklusive inngrep hvor man ved ulike «mini-invasive» teknikker implanterer en «biologisk klaffe» oftest ved en ren kateterteknikk /TAVR). Se tabell 1 for forklaring og merknader.

Tabell 3: Operasjoner med innsetting av «mekanisk» eller «biologisk» klaffeprotese for aortaklaffesykdom med samtidig koronar bypass ved de hjertekirurgiske enhetene i Norge 2013 – 2015.

Hjertekirurgi tabell 3, 2016

 

Se tabell 1 for forklaring og merknader. Denne operasjonstypen kombinerer de to operasjonstypene som er beskrevet i den forutgående teksten. Pasientene er ofte eldre enn ved koronarbypass operasjon eller isolert aortaklaffeoperasjon, men kvinneandelen er lavere enn ved aortaklaffeoperasjon.

Til sammen representerer de tre operasjonstypene ca. 66 % av alle hjerteoperasjoner som ble utført i Norge i 2015. Resultatene er gode og sammenlignbare med resultater fra de tilsvarende svenske og danske kvalitetsregistrene, og dødsrisiko ved inngrepene er lavere enn forventet ut fra risikoscore.