Norsk pacemaker- og ICD- register

Resultater publisert i 2017

Hovedfunn:
  • 3259 nye pacemakere lagt inn i 2016
  • Økning i antall pasienter som får ICD (hjertestarter)
  • 200 pasienter fikk ledninger fjernet
  • Stor variasjon i antall operasjoner per senter, og sentrenes valg av systemer

Circa 26 500 pasienter går til kontroll for sine pacemakere eller ICD, og er registrert i Norsk pacemaker og ICD-register. Registeret er et nasjonalt kvalitetsregister som leverer data til det nasjonale Hjerte-karregisteret, og resultatene skal gi mulighet for overvåkning av kvaliteten på arbeidet med pacemakere og ICD i Norge. Lokale behandlingsregistre skal gi oversikt over hvilke pasienter som har hvilke typer utstyr implantert, noe som er viktig for oppfølging og i tilfelle tekniske problemer (”recalls”). Lokale kvalitetsregistre skal sikre oversikt over resultater av og kvalitet i arbeidet med pacemakere og ICD i det enkelte sykehus.

Registeret er under modernisering/restrukturering, for å oppfylle krav til et moderne kvalitetsregister. Denne statistikken er basert på gammel versjon av registeret. Fullstendig, faglig årsstatistikk for 2016 finnes her

Dekningsgrad

Registrering av det enkelte inngrep gjøres «bedside» av klinikeren og er nødvendig for oppfølging av pasienten. Trolig er slike registreringer ikke mer utsatt for feil enn sykehusenes registrering av diagnoser og prosedyrer ved avsluttet opphold. Vi mottar data fra samtlige sykehus som implanterer pacemaker og/eller hjertestarter (ICD).

I en enkel sammenlikning mellom tall fra Norsk Pasientregister (NPR) og Pacemakerregisterets tall for 2016, fant vi at vår dekningsgrad var 98 % for summen av bytter og implantasjoner av pacemakere og ICD. Avvikene kan like gjerne ligge i registreringen til NPR som til Pacemakerregisteret. Dekningsgraden er uansett meget god. Nåværende register gir ikke meningsfulle komplikasjonsdata, noe det nye registeret vil gi.

Vårt mål er at alle komplikasjoner og problemer som oppdages ved kontrollene, blir registrert.

Pacemakerimplantasjoner

En pacemaker opereres inn i pasienten for å hindre at hjertet går for langsomt. Det ble lagt inn 3259 nye pacemakere i 2016 (621 per mill.). Det var 877 bytter av pacemaker, dvs. totalt 4136 pacemakerinngrep, hvilket er nær identisk med året før.

Figur 1 viser antall nye pacemakere per sykehus de siste fire årene. Tre sykehus implanterte færre enn femti pacemakere i 2016. Figuren viser også fordelingen på ulike pacemakertyper: VVI har én ledning til høyre hovedkammer, og brukes når forkamrene ikke fungerer, dvs. når pasienten har atrieflimmer. DDD har én ledning til høyre hovedkammer og én til høyre forkammer, og er den vanligste pacemakertypen. AAI har bare én ledning til høyre forkammer, og brukes nå bare i helt spesielle tilfelle. CRT-P har ledninger til høyre forkammer, høyre hovedkammer og til utsiden av venstre hovedkammer, og brukes når pasienten har hjertesvikt av spesielle årsaker. Intrakardial pacemaker er en ny oppfinnelse: Hele pacemakeren ligger inne i hjertet, og har altså ingen ledning. Den er foreløpig lite i bruk, fordi den er dyr, inngrepet er større enn et vanlig pacemakerinngrep, og fordi vi ikke vet så mye om hvordan den vil fungere over tid.

Figur 1: Antall nye pacemakere av ulike typer per sykehus i 2016

ICD-behandling – «Hjertestartere»

Implanterbar cardioverter defibrillator (ICD) er en pacemaker som også kan behandle ondartet ventrikkelarytmi (farlige rytmeforstyrrelser i hjertets hovedkammer) med støt eller rask pacing. Den brukes for forebyggelse av plutselig hjertedød, og kalles derfor «hjertestarter». Det ble i 2016 lagt inn 959 nye ICD-er, en 8 % økning fra året før. Det ble utført 297 generatorbytter, dvs. totalt 1256 ICD-operasjoner.

Aldersfordeling

Figur 2. Aldersfordelingen for pasientene som fikk pacemaker eller ICD i 2016.

Mens pacemaker er symptombehandling, eller livreddende på kort sikt, og dermed ikke har noen «aldersgrense», har ICD en mer moderat, statistisk effekt på overlevelsessjanse. Derfor er behandlingen mindre meningsfull hos gamle eller syke pasienter.

Biventrikulær pacing ved hjertesvikt - cardiac resynchronization therapy (CRT)

Ved hjertesvikt og venstre grenblokk (en ledningsforstyrrelse i venstre hovedkammer) kan mange av pasientene bli betydelig bedre, og leve lengre, dersom de får en ekstra pacemakerledning ut på venstre side av hjertet, - biventrikulær pacemaker, CRT. Ledningen kan kobles til en pacemaker, CRT-P, eller en hjertestarter (ICD), CRT-D. Det ble i 2016 implantert 179 CRT-P og 341 CRT-D. Dette er en beskjeden nedgang fra året før, men norsk implantasjonsrate for CRT ligger litt over europeisk median (midtverdi).

En CRT-P vil ikke gi behandling ved livstruende rytmeforstyrrelser, slik en CRT-D vil. Plutselig hjertedød er en vanlig dødsårsak ved hjertesvikt, som pasientene med CRT har. I USA brukes derfor nesten bare CRT-D. Fordi pasientene er relativt gamle og mange av dem feiler mye annet, reiser dette etiske og ressursmessige spørsmål. I Europa legges i større grad CRT-P. I Norge har utviklingen gått i motsatt retning de senere år (tabell 1). Vi vet ikke hvorfor.

Tabell 1: Fordeling mellom CRT-D og CRT-P siste syv år
År
CRT-D
CRT-P
Totalt
2010
50 %
50 %
335
2011
58 %
42 %
396
2012
62 %
38 %
318
2013
65 %
35 %
426
2014
62 %
38 %
514
2015
62 %
38 %
562
2016
66 %
34 %
519

Ledningsproblemer og ekstraksjoner

Ledningene til pacemakere og ICD er ikke evigvarende. Fjerning av ledninger (ekstraksjon) er risikofylt. I 2016 fikk 200 pasienter (194 i 2015) ekstrahert til sammen 334 ledninger: 254 ledninger ble ekstrahert på Ullevål, 43 på Haukeland og 37 på St. Olav. 57 % av ledningene ble ekstrahert på grunn av infeksjon. Resten ble fjernet av andre årsaker, som ledningsbrudd eller for å gi plass til ny ledning. Hos yngre pasienter ekstraheres oftest ledninger når de ikke lengre er i bruk, uansett årsak. Ni ledninger var Medtronic Sprint Fidelis, en ledning med tendens til brudd. Et nytt problem er noen av St. Judes Riata-ledninger. Høyvoltslederne gnager seg ut gjennom isolasjonen. Det ble ekstrahert to slike i 2016. Disse «recallene» illustrerer viktigheten av et godt register, både av hensyn til den enkelte pasient, som må kalles inn, og for kvalitetsovervåkning.