Norsk pacemaker- og ICD- register

Resultater publisert i 2015

Pacemakerregisteret er under modernisering/restrukturering, for å oppfylle krav til et moderne kvalitetsregister. Denne statistikken er basert på gammel versjon av registeret. Circa 22 000 pasienter går til kontroll for sine pacemakere eller ICD, og er i registeret.

Pacemakerimplantasjoner
En pacemaker opereres inn i pasienten for å hindre at hjertet går for langsomt. Det ble operert inn 2989 nye pacemakere i 2014 (585 per mill.), hvilket er ca. 15% økning fra 2013. Figuren nedenfor viser implantasjonsrate per million etter behandlingsstedets fylke. Sogn og Fjordane hadde knapt 300 implantasjoner per million, mens Hordaland, Buskerud og Telemark hadde mer enn 700. I enkelte tilfelle, f.eks. for Sogn og Fjordane kontra Hordaland, kan forskjellene trolig delvis tilskrives at pasienten behandles i et annet fylke enn bostedsfylket. Noen av forskjellene kan skyldes ulik sykelighet, behandlingskapasitet eller behandlingstradisjoner. Det var 898 bytter av pacemaker, dvs. totalt 3887 pacemakerinngrep, tilsvarende 762 per mill.

Figur 1. Implantasjonsrate per million etter behandlingsstedets fylke


 

Figur 2. Antall nye pacemakere per sykehus de siste fire årene. Det er store forskjeller. Tre sykehus implanterte færre enn femti pacemakere i 2014


ICD-behandling – «Hjertestartere»
Implanterbar cardioverter defibrillator (ICD) er en pacemaker som også kan behandle ondartet ventrikkelarytmi (farlige rytmeforstyrrelser i hjertets hovedkamre) med støt eller rask pacing. Den brukes i forebyggelse av plutselig hjertedød, og kalles derfor «hjertestarter».  Det ble i 2014 lagt inn 803 nye ICD-er, 157 per mill., nær identisk med året før. Det ble utført 331 generatorbytter, dvs. totalt 1134 ICD-operasjoner, 222 per mill. Median alder for pasientene som fikk ICD var 65 år. (Median betyr midtverdi.) Mens pacemaker er symptombehandling, eller livreddende på kort sikt, og dermed ikke har noen «aldersgrense», har ICD en mer moderat, statistisk effekt på overlevelsessjanse. Derfor er behandlingen mindre meningsfull hos gamle eller svært syke pasienter.

Biventrikulær pacing ved hjertesvikt - cardiac resynchronization therapy (CRT)
Ved hjertesvikt og venstre grenblokk (en ledningsforstyrrelse i venstre hovedkammer) kan mange av pasientene bli betydelig bedre, og leve lengre, dersom de får en pacemaker med en ekstra ledning ut på venstre side av hjertet, - biventrikulær pacemaker, CRT. Systemet kan være ren pacemaker, CRT-P, eller kombineres med hjertestarterfunksjon, CRT-D. Tabell 1 viser antallet CRT-P og CRT-D de siste fem årene. Norsk implantasjonsrate for CRT ligger litt over europeisk median (midtverdi), og er svakt stigende. En CRT-P vil ikke gi behandling ved livstruende rytmeforstyrrelser, slik en ICD vil. Plutselig hjertedød er en vanlig dødsårsak ved hjertesvikt, som pasientene med CRT har. I USA brukes derfor nesten bare CRT-D. Fordi pasientene er relativt gamle og mange av dem feiler mye annet, reiser dette etiske og ressursmessige spørsmål. I Europa brukes i større grad CRT-P. I Norge har utviklingen gått i motsatt retning de senere år. Vi vet ikke hvorfor.

Tabell 1. Fordeling mellom CRT-D og CRT-P siste fem år


Ledningsproblemer og ekstraksjoner
Ledningene til pacemakere og ICD er ikke evigvarende. Fjerning av ledninger (ekstraksjon) er risikofylt. Det ble i 2014 foretatt 219 ekstraksjonsprosedyrer: 162 på Ullevål, 44 på Haukeland og 13 på St. Olav. 32 % av ekstraksjonene ble gjort på grunn av infeksjon. Resten har annen indikasjon, som ikke er registrert i detalj. 32 stk var Medtronic Sprint Fidelis, en ledning med tendens til brudd. Et nytt problem er noen av St. Judes Riata-ledninger. Høyvoltslederne gnager seg ut gjennom isolasjonen. Disse «recallene» illustrerer viktigheten av et godt register, både av hensyn til den enkelte pasient, som må kalles inn, og for kvalitetsovervåkning.

Datakvalitet
Fordi registeret har en viktig, praktisk funksjon som behandlingsregister, antar vi at dekningsgraden er nær 100 %. Registrering av det enkelte inngrep gjøres «bedside» av klinikeren og er nødvendig for den samme klinikerens oppfølging av pasienten. Trolig er slike registreringer ikke mer utsatt for feil enn sykehusenes registrering av diagnoser og prosedyrer ved avsluttet opphold. Vi mottar data fra samtlige sykehus som implanterer pacemaker og/eller hjertestarter (ICD). I en enkel sammenlikning mellom Hjerte- karregisterets tall fra Norsk Pasientregister (NPR) og Pacemakerregisterets tall for 2014, fant vi at vår estimerte dekningsgrad var 97,4% for nyimplantasjoner og 100,7% for bytter. Avvikene kan like gjerne ligge i registreringen til NPR som til Pacemakerregisteret. Dekningsgraden er uansett meget god. Nåværende register gir ikke meningsfulle komplikasjonsdata, noe det nye registeret vil gi. Data for kontroller vil trolig heller ikke bli komplette i nytt register, fordi registreringen ikke er viktig for de sykehus som kun bruker journalsystemet for polikliniske kontroller. Vårt mål er at alle komplikasjoner og problemer som oppdages ved kontrollene, blir registrert.