Norsk pacemaker- og ICD- register

Resultater publisert i 2016

 

Pacemakerregisteret er under modernisering/restrukturering, for å oppfylle krav til et moderne kvalitetsregister. Denne statistikken er basert på gammel versjon av registeret. Cirka 22 000 pasienter går til kontroll for sine pacemakere eller ICD, og er i registeret.

Pacemakerimplantasjoner

En pacemaker opereres inn i pasienten for å hindre at hjertet går for langsomt. Det ble lagt inn 3217 nye pacemakere i 2015 (630 per mill.), hvilket er cirka 8 % økning fra 2014. Figuren nedenfor viser fylkesvis implantasjonsrate per million. Hordaland, Oslo, Vestfold, Buskerud og Telemark hadde mer enn 700. I 2015 lå ingen fylker under 300, og bare Oppland lå under 400. Sannsynligvis skyldes forskjellene langt på vei sykehusstrukturen, som kan føre til at pasienter opereres i et annet fylke enn hjemfylket. Vi vet ikke om forskjellene også skyldes ulik sykelighet, behandlingskapasitet eller behandlingstradisjoner. Det var 904 bytter av pacemaker, det vil si totalt 4121 pacemakerinngrep, tilsvarende 808 per million.

Figur 1: Fylkesvis implantasjonsrate per million

Figur 1 Pacemaker og ICD 2016

 

 

Figur 2 viser antall nye pacemakere per sykehus de siste fire årene. Det er store forskjeller. Tre sykehus implanterte færre enn femti pacemakere i 2015.

Figur 2: Antall nye pacemakere per sykehus i 2015, og i 2012 for sammenlikning

Figur 2 Pacemaker og ICD 2016

 

 

ICD-behandling – «Hjertestartere»

Implanterbar cardioverter defibrillator (ICD) er en pacemaker som også kan behandle ondartet ventrikkelarytmi (farlige rytmeforstyrrelser i hjertets hovedkamre) med støt eller rask pacing. Den brukes i forebyggelse av plutselig hjertedød, og kalles derfor «hjertestarter».  Det ble i 2015 lagt 891 nye ICD-er, 175 per mill., en 11 % økning fra året før. Det ble utført 323 generatorbytter, det vil si totalt 1214 ICD-operasjoner.

Aldersfordeling

Aldersfordelingen for pasientene som fikk pacemaker eller ICD i 2015 fremgår av Figur 3.

Figur 3: Aldersfordeling

Pacemaker og ICD, figur 3, 2016

Pacemaker er symptombehandling, eller livreddende på kort sikt, og har dermed ikke noen «aldersgrense». ICD har en mer moderat statistisk effekt på overlevelsessjanse, og er demed mindre meningsfull hos gamle eller syke pasienter.

 

Biventrikulær pacing ved hjertesvikt - cardiac resynchronization therapy (CRT)

Ved hjertesvikt og venstre grenblokk (en ledningsforstyrrelse i venstre hovedkammer) kan mange av pasientene bli betydelig bedre, og leve lengre, dersom de får en ekstra pacemakerledning ut på venstre side av hjertet, - biventrikulær pacemaker, CRT. Ledningen kan kobles til en pacemaker, CRT-P, eller en hjertestarter (ICD), CRT-D. Det ble i 2015 implantert 214 CRT-P (197 i 2014) og 348 CRT-D (317 i 2014). Norsk implantasjonsrate for CRT ligger litt over europeisk median (midtverdi).

En CRT-P vil ikke gi behandling ved livstruende rytmeforstyrrelser, slik en CRT-D vil. Plutselig hjertedød er en vanlig dødsårsak ved hjertesvikt, som pasientene med CRT har. I USA legges derfor nesten bare CRT-D. Fordi pasientene er relativt gamle og mange av dem feiler mye annet, reiser dette etiske og ressursmessige spørsmål. I Europa legges i større grad CRT-P. I Norge har utviklingen gått i motsatt retning de senere år. Vi vet ikke hvorfor.

Tabell 1: Fordeling mellom CRT-D og CRT-P siste fem år

År

CRT-D

CRT-P

Totalt

2011
58%
42%
396
2012
62%
38%
318
2013
65%
35%
426
2014
62%
38%
514
2015
62%
38&
562
 

 

Ledningsproblemer og ekstraksjoner

Ledningene til pacemakere og ICD er ikke evigvarende. Fjerning av ledninger (ekstraksjon) er risikofylt. Det ble i 2015 foretatt 194 ekstraksjonsprosedyrer: 154 på Ullevål, 20 på Haukeland og 20 på St. Olav. 32 % av ekstraksjonene ble gjort på grunn av infeksjon. Resten har annen indikasjon, som ikke er registrert i detalj. 17 var Medtronic Sprint Fidelis, en ledning med tendens til brudd. Et nytt problem er noen av St. Judes Riata-ledninger. Høyvoltslederne gnager seg ut gjennom isolasjonen. Disse «recallene» illustrerer viktigheten av et godt register, både av hensyn til den enkelte pasient, som må kalles inn, og for kvalitetsovervåkning.

Datakvalitet

Fordi registeret har en viktig, praktisk funksjon som behandlingsregister, blir dekningsgraden nær 100 %. Registrering av det enkelte inngrep gjøres «bedside» av klinikeren og er nødvendig for oppfølging av pasienten. Trolig er slike registreringer ikke mer utsatt for feil enn sykehusenes registrering av diagnoser og prosedyrer ved avsluttet opphold. Vi mottar data fra samtlige sykehus som implanterer pacemaker og/eller hjertestarter (ICD). I en enkel sammenlikning mellom Hjerte- karregisterets tall fra Norsk Pasientregister (NPR) og Pacemakerregisterets tall for 2015, fant vi at vår dekningsgrad var 98 % for summen av bytter og implantasjoner av pacemakere og 96 % for ICD. Avvikene kan like gjerne ligge i registreringen til NPR som til Pacemakerregisteret. Dekningsgraden er uansett meget god. Nåværende register gir ikke meningsfulle komplikasjonsdata, noe det nye registeret vil gi. Data for kontroller vil trolig heller ikke bli komplette i nytt register, fordi registreringen ikke er viktig for de sykehus som bruker journalsystemet for polikliniske kontroller. Vårt mål er at alle komplikasjoner og problemer som oppdages ved kontrollene, blir registrert.