Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC)

I rapporteringsåret var det 8 sykehus som leverte pasientdata til registeret. Her presenteres noen av hovedresultatene hentet fra årsrapporten for 2015. 

26 680 pasienter ble i 2015 utredet ved hjelp av koronare invasive prosedyrer. Noen av disse pasientene var inne til utredning eller behandling flere ganger i løpet av samme år. På landsbasis ble det registrert 30 009 prosedyrer totalt i registeret.

Alder og kjønn

Figur 1. viser alders- og kjønnsfordeling på pasientene som var til koronar invasiv utredning og behandling ved landets sykehus. Figuren viser at mer enn dobbelt så mange menn får utført disse prosedyrene enn kvinner. Gjennomsnittsalderen for kvinner er 69 år, mens gjennomsnittsalderen for menn er 65 år. Det er bare mindre variasjoner mellom sykehusene når det gjelder alders- og kjønnsfordeling.

Figur 1: Antall prosedyrer etter aldersgrupper og kjønn

NORIC figur 1, 2016

 

 

Prosedyretype

Det fremgår av tabell 1 og figur 2 at det er betydelige forskjeller mellom sykehusene når det gjelder det totale antall prosedyrer. Fordelingen av de ulike prosedyrene varierer også noe mellom sykehusene. En stor andel pasienter får utført utblokking eller perkutan koronar intervensjon (PCI) i direkte tilknytning til selve utredningen med koronar angiografi (Angio + PCI). Hvis innsnevringer i kransårene er kjent fra tidligere, registreres prosedyren som en isolert PCI.

Figur 2: Antall prosedyrer etter prosedyretype og sykehus. 

NORIC figur 2, 2016

 

 

Tabell 1: Antall (prosentandel) prosedyrer etter prosedyretype og sykehus

 
Angio
Angio + PCI
PCI
Feiring
2893 (64.2)
 1437 (31.9)
  179 (4.0)
Haukeland
1661 (51.7)
 1261 (39.3)
  288 (9.0)
Rikshospitalet
3413 (59.7)
 2042 (35.7)
  266 (4.6)
Sørlandet
1344 (49.8)
 1292 (47.9)
   62 (2.3)
St. Olavs
2221 (58.7)
 1323 (35.0)
  239 (6.3)
SUS
1194 (54.0)
  911 (41.2)
  107 (4.8)
Ullevål
2572 (56.6)
 1642 (36.2)
  327 (7.2)
UNN
1836 (55.1)
 1284 (38.5)
  215 (6.4)
Nasjonalt
17134 (57.1)
11192 (37.3)
 1683 (5.6)
 

 

Årsaker til at det blir gjort koronar angiografi og PCI

Årsaken til at det blir gjort angiografi eller PCI omtales som indikasjonen for den aktuelle prosedyren. Det er likevel slik at indikasjonen ikke alltid samsvarer med den diagnosen pasienten får etter at undersøkelsen er foretatt. Gradvis innsnevring av en kransåre vil kunne gi symptomer som smerter i brystet ved fysisk anstrengelse (stabil angina pectoris). Dersom det skjer en rask forverring av tilstanden vil pasienten kunne oppleve brystsmerter selv ved små anstrengelser (ustabil angina pectoris). Hvis reduksjon i blodtilførselen skjer plutselig og er alvorlig nok, kan det oppstå et hjerteinfarkt som fører til skade på hjertemuskelen. Hjerteinfarkt deles gjerne inn i to hovedtyper som klassifiseres ut fra forandringer på EKG i akuttforløpet. Det skilles mellom akutt ST-elvasjonsinfarkt (STEMI) og ikke-ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). Tiden det tar fra symptomdebut til behandling kan ha avgjørende betydning for prognose på kort og lang sikt. Pasienter med STEMI har som oftest større infarkt enn pasienter med NSTEMI, og det haster da mer med å få åpnet blodåren for å begrense skaden. Figur 3 gir en oversikt over hvordan fordelingen er mellom de ulike indikasjonene som ligger til grunn for undersøkelse og behandling ved alle sykehusene sett under ett.

Figur 3: Antall og prosentandel pasienter fordelt etter årsak til utredning og/eller behandling

NORIC figur 3, 2016

 

Av figur 3 fremkommer stabil angina pectoris som den hyppigste indikasjonen for invasiv koronar utredning. Disse pasientene kommer gjerne til planlagte utredningstimer. Deretter kommer pasienter innlagt med NSTEMI. Kategorien «annet» omfatter blant annet indikasjoner som arytmiutredning, hjertesvikt og kontroll etter hjertetransplantasjon. Grenseoppgangen mellom indikasjonene uklare brystsmerter sett i forhold til ustabil og stabil angina pectoris er noe dårlig definert og kan variere mellom ulike leger og sykehus. Vitieutredning er preoperativ angiografi ved sykdom i hjerteklaffene.

 

Hastegrad

Figur 4 viser antall prosedyrer fordelt etter hastegrad. Hastegrad avhenger av pasientens symptomer og tilstand. Akutt - må utføres umiddelbart; Subakutt - må utføres under sykehusoppholdet; Planlagt - der pasienten kalles inn fra hjemmet. Feiringklinikken skiller seg ut med høy andel planlagte prosedyrer. Tilsvarende har Ullevål sykehus en høy andel akutte prosedyrer, og både Ullevål og Haukeland har lav andel planlagte prosedyrer.

Figur 4: Prosentandel prosedyrer (totalt antall i stolpene) etter hastegrad og sykehus

NORIC figur 4, 2016

 

 

Ventetider ved ikke-ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI)

Analyser av ventetid på invasiv utredning/behandling for pasienter med indikasjon NSTEMI viser at det er betydelige forskjeller mellom sykehusene. Dette gjelder både pasienter som er direkte innlagt ved sykehus som utfører koronar angiografi/ PCI og pasienter som først blir innlagt ved annet sykehus før overflytting til PCI-sykehus.   

Figur 5 og 6 viser andelen pasienter med NSTEMI som får utført utredning og behandling i form av angiografi og PCI innen 24 og 72 timer etter innleggelse. Kortest ventetid er det ved Sørlandet sykehus der halvparten av pasientene får utført invasiv utredning innen 1 døgn. Dette gjelder også de som har blitt overflyttet fra andre sykehus. Ved andre sykehus er ventetiden til dels betydelig lengre, og avviker fra det som er anbefalt i europeiske retningslinjer (innen 24 timer) (2015 ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes) og det som er satt i den nasjonale kvalitetsindikatoren (innen 72 timer). 

Figur 5: Prosentandel (antall) pasienter med NSTEMI som er innlagt direkte på PCI-sykehus eller overflyttet fra annet sykehus etter ventetidskategorier

NORIC figur 5, 2016

 

Figur 6: Prosentandel (antall) pasienter med NSTEMI overflyttet fra annet sykehus etter ventetidskategorier 

NORIC figur 6, 2016

 

 

Medikamenter ved utskrivelse

Blodtynnende behandling: Etter PCI med innsetting av stenter, er videre medikamentell behandling med blodtynnende medisiner nødvendig. Europeiske retningslinjer anbefaler en kombinasjon av to blodplatehemmere (dual antiplatelet therapy - DAPT), der acetylsalisylsyre (ASA) blir kombinert med en annen blodplatehemmer (2014 ESC/EACTS Guidelines on myocardial revascularization)

Figur 7 viser andelen av pasienter som i følge registreringene i NORIC, får foreskrevet DAPT eller kun en platehemmer ved utskrivning enten til hjemmet eller annen helseinstitusjon. Hvis tallene viser hvor mange pasienter som reelt får foreskrevet disse medikamentene, er det et stort avvik fra retningslinjene, og representerer en økt risiko for pasientene. En målsetning på kort sikt er å få dokumentert bruk av DAPT på minst 98 % hos pasienter etter PCI ved alle sykehus. Dette vil kunne egne seg for en nasjonal kvalitetsindikator. 


Figur 7: Prosentandel (totalt antall i stolpene) pasienter som har fått foreskrevet platehemmere ved utskrivning etter å ha fått utført PCI med innsetting av stent.  ASA; acetylsalisylsyre, DAPT; dobbelt platehemming med både ASA + andre platehemmere. Stiplet loddrett linje representerer landsgjennomsnittet for bruk av dobbel platehemmer etter PCI med stent. 

NORIC figur 7, 2016

 

 

Kolesterolsenkende behandling: Etter PCI er det viktig med kolesterol-senkende behandling med statiner, slik også europeiske retningslinjer anbefaler. Figur 8 viser andelen av pasienter som i følge registreringene i NORIC, får foreskrevet statiner ved utskrivning enten til hjemmet eller til andre helseinstitusjoner. Tallene viser overraskende lav bruk av statiner etter PCI med flere sykehus som rapporterer at mindre enn 90 % av pasientene i denne gruppen får statiner. En målsetning på kort sikt er at minst 95 % av pasientene får foreskrevet statiner etter PCI.  Dette vil kunne egne seg for en nasjonal kvalitetsindikator.

Figur 8: Prosentandel (totalt antall i stolpene) pasienter som har fått foreskrevet statin ved utskrivning etter innsetting av minst en stent. Stiplet loddrett linje representerer landsgjennomsnittet for bruk av statiner etter PCI med stent.

NORIC figur 8, 2016

 

 


 

Årsrapporter