Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Resultater publisert i 2016

 

Resultat for kvalitetsmål

Figur 1: Resultater for kvalitetsindikatorer hos pasienter med tykktarmskreft

Tykktarmskreft figur 3

 

Figur 2: Resultater for kvalitetsindikatorer hos pasienter med endetarmskreft

Tykktarmskreft figur 4

Resultatene fra tykk- og endetarmskreftregisteret omfatter pasienter som er operert for tykk- og endetarmskreft i perioden 2007-2015. Pasientene som er inkludert i resultatene er operert med hensikten å fjerne all kreft ved å fjerne svulsten, nærliggende vev og lymfeknuter. Pasienter som ikke ble operert eller som hadde spredning til andre organer når de fikk diagnosen, er ikke tatt med i resultatene.

Behandlingsresultatene vurderes i forhold til om pasientene har fått tilbakefall av sykdommen i samme område etter operasjonen (lokalt tilbakefall), om det er oppstått spredning til andre organer (fjernmetastaser) og hvor mange som overlever og hvor lenge. Behandlingsresultatene vises dels for pasientgruppen som helhet og dels for hvert enkelt sykehus. Dette gir sykehusene mulighet til å vurdere kvaliteten på eget sykehus sammenlignet med landsgjennomsnittet og andre sykehus, men også for å følge utviklingen i kvalitet ved eget sykehus over tid.

Resultatene for overlevelse vises som relativ overlevelse. Det er sannsynligheten for at pasientene er i live minst 5 år etter diagnosen, sammenlignet med en annen gruppe mennesker med samme alderssammensetning, men som ikke har kreft.


Resultater for tykktarmskreft

For pasienter som fikk tykktarmskreft i perioden 2013-2015 var relativ overlevelse opp til 5 år etter operasjon 84 %. I samme periode var andelen som fikk fjernmetastaser 16 % (spredning til andre organer).

Operasjon med laparoskopisk (kikkhull) teknikk

Tykktarmskreft kan opereres både med åpen tilgang eller laparoskopisk (kikkhull) teknikk. Begge metodene har vist seg som likeverdige i store internasjonale randomiserte studier med hensyn til langtidsoverlevelse.

Laparoskopisk og åpen kirurgi er teknikker som ikke utelukker hverandre, men må ses på som to ulike verktøy. Det er viktig at man tar stilling til hvilken kirurgisk teknikk som vil være best egnet for et optimalt behandlingsresultat når det tas behandlingsvalg for den enkelte pasienten. Det er derfor viktig at avdelinger som opererer tykktarmskreft kan tilby begge metodene på lik linje.

Hvor ofte laparoskopisk teknikk benyttes, varierer mellom sykehusene, men figur 3 viser at alle sykehus som opererer tykktarmskreft tilbyr begge teknikkene. For hele landet samlet var andelen pasienter som ble operert laparoskopisk 49 % i 2015. 

Figur 3: Andel pasienter med tykktarmskreft som er operert med laparoskopisk (kikkhull) teknikk ved sykehusene i 2014 og 2015
N viser antall pasienter der det er mottatt klinisk informasjon fra sykehusene om kirurgi
n viser antall pasienter hvor spørsmålet om laparoskopi er besvart.

Tykktarmskreft figur 5

 

Fjerne lymfeknuter ved operasjon

Ved operasjon av tykktarmskreft fjernes også lymfeknuter i området rundt svulsten. Deretter sendes operasjonspreparatet til patologilaboratoriet som undersøker hvor mange lymfeknuter som er fjernet. Dette er viktig med tanke på å angi korrekt sykdomsutbredelse hos pasienten og det anbefales at minst tolv lymfeknuter skal være undersøkt dersom mulig. Andelen pasienter som har fått 12 eller flere lymfeknuter fjernet, har økt fra 64 % i 2007 til 86% i 2015.

Figur 4 viser andel pasienter der 12 eller flere lymfeknuter ble undersøkt for de enkelte sykehusene. Det er forskjeller mellom sykehusene og dette kan skyldes ulik kirurgisk praksis og/eller at patologene ikke finner alle lymfeknutene som er fjernet.

Figur 4: Andel som har undersøkt over 12 lymfeknuter hos pasienter med tykktarmskreft ved sykehusene i 2014 og 2015.
Median betyr median antall undersøkte lymfeknuter.
N viser antall mottatte patologiske beskrivelser av primærtumor hvor også antall undersøkte lymfeknuter er oppgitt.

Tykktarmskreft figur 6

 

Resultater endetarmskreft

For pasienter som ble operert for endetarmskreft er andelen som har fått lokalt tilbakefall etter operasjon vært stabil og holdt seg omkring 5 % i perioden 2007-2015. Andelen pasienter som overlever sykdommen var 85 % for perioden 2013-2015. Andelen pasienter som får spredning til andre organer (fjernmetastaser) var 22 % i perioden 2013-2015.

Operasjon med laparoskopisk (kikhull) teknikk

Endetarmskreft kan i likhet med tykktarmskreft opereres både med åpen tilgang eller laparoskopisk (kikkhull) teknikk. Metodene kompletterer hverandre og har vist seg som likeverdige i store internasjonale randomiserte studier med hensyn til langtidsoverlevelse. Det er viktig at man tar stilling til hvilken kirurgisk teknikk som vil være best egnet for et optimalt behandlingsresultat når det tas behandlingsvalg for den enkelte pasienten. Det er derfor viktig at avdelinger som opererer endetarmskreft kan tilby begge metodene på lik linje. Valg av metode er avhengig av om svulsten ligger til rette for laparoskopisk teknikk, tilgjengelig kompetanse i avdelingen og utstyr.

Siden 2007 har laparoskopisk teknikk blitt mye mer vanlig i Norge. I 2015 var andelen som ble operert laparoskopisk 52 %

Hvor ofte laparoskopisk teknikk benyttes, varierer mellom sykehusene. Ikke alle sykehus som opererer endetarmskreft benytter denne teknikken. Noe av årsaken til dette kan være forskjeller i pasientsammensetningen. 

Figur 5: Andel pasienter med endetarmskreft som er operert med laparoskopisk (kikkhull) teknikk ved sykehusene i 2014 og 2015
N viser antall pasienter der det er mottatt klinisk informasjon fra sykehusene om kirurgi.
n viser antall pasienter hvor spørsmålet om laparoskopi er besvart.

Tykktarmskreft figur 7

 

Strålebehandling før operasjon og lokalt tilbakefall

En del pasienter med endetarmskreft får strålebehandling før operasjon. Strålebehandling blir gitt for å redusere risiko for lokalt tilbakefall av sykdommen.

Andelen pasienter med endetarmskreft som har fått strålebehandling før operasjon har i de senere årene stabilisert seg på omkring 40 % når man ser på hele landet. Det er forskjell mellom helseregionene i bruk av strålebehandling (figur 6).

Resultater for lokalt tilbakefall viser ingen forskjell mellom de ulike helseregionene (figur 7). Dette tyder på at det ikke er åpenbare forskjeller i langtidsresultater på tross av noe forskjellig bruk av strålebehandling før operasjon. 

Figur 6: Andel pasienter med endetarmskreft som har fått strålebehandling før operasjon i ulike helseregioner i 2013 og 2014.
N viser antall pasienter som er operert for endetarmskreft.

Tykktarmskreft figur 8

 

Figur 7: Andelen pasienter som fått lokalt tilbakefall opptil fem år etter operasjon for periodene 2010-2012 og 2013-2015. Den røde heltrukne linjen viser landsgjennomsnittet.
N viser antall pasienter som er operert for endetarmskreft.

Tykktarmskreft figur 9

 

Kommentar til resultatene

Reduksjonen i antall lokale tilbakefall av endetarmskreft har vært en viktig målsetning for registeret. Det er svært positivt at andelen som får lokalt tilbakefall holder seg stabil, det samme gjelder for overlevelse i denne tidsperioden. Dette skyldes nok det sterke fokuset som har vært på pasientgruppen med tverrfaglig vurdering (flere faggrupper; kreftlege, kirurg, røntgenlege vurderer valg av behandling sammen) og forbedring i alle ledd, både diagnostikk, kirurgi og strålebehandling.

Kirurgi for tykk- og endetarmskreft utføres ved et begrenset antall sykehus, og disse utfører et økende antall operasjoner for endetarmskreft. Det er resultat av en sentralisering fra sykehus som opererer få pasienter til sykehus som opererer et større antall pasienter. Det å utføre spesialisert utredning og kirurgi er krevende. Sykehus som utfører et større antall operasjoner vil kunne utvikle og opprettholde stabil og god kompetanse innen både utredning og kirurgi.

Selv om resultatene for andelen pasienter som opereres med laparoskopisk (kikkhull) teknikk viser variasjon mellom sykehus, er laparoskopi og åpen kirurgi metoder som kompletterer hverandre og har likeverdige resultater når det gjelder langtidsoverlevelse.

Datakvalitet

Innrapporteringen av kliniske opplysninger til tykk- og endetarmskreftregisteret er registerets viktigste opplysningskilde for å kunne vise hvilken praksis som utøves på sykehusene.

Tykk- og endetarmskreftregisteret mottar opplysninger fra ulike kilder og det rapporteres inn på flere tidspunkter i sykdomsforløpet. Hvis det mangler enten kliniske opplysninger fra sykehusene eller patologimeldinger fra patologiavdelingene etterspørres disse. I tillegg har registeret etablert gode rutiner for kvalitetssikring.

Den kliniske innrapporteringen til tykk- og endetarmsregisteret har dessverre sunket de siste årene. For å kunne bruke registeret til å evaluere praksis på sykehusene og hvordan det går med pasientgruppen som helhet, er det viktig med så høy kompletthet i opplysningene som mulig. En av tykk- og endetarmskreftregisterets oppgaver fremover blir å bidra til å øke innrapportering av kliniske opplysninger.