Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft

Resultater publisert i 2017

Hovedfunn:
  • Andel av pasientene som blir operert varierer en del mellom helseregionene
  • 82 prosent av operasjonene utføres på sykehus med spesialkompetanse
  • Store forskjeller mellom sykehus på fravær av resttumor etter operasjon
 

Standardbehandlingen ved kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne hos kvinner er kirurgi med mål om fjerne mest mulig av svulsten. Resultatene for 2016 viser at 76% av pasientene i Norge ble operert. Dette er litt under kvalitetsmålet som er satt til minimum 80%. Andelen av operasjonene i Norge som ble utført på et sykehus med spesialkompetanse innen gynekologisk onkologisk kirurgi var på 82% i 2016. Dette oppfyller registerets kvalitetsmål som er satt til 80%. Blant helseregionene var det kun Helse Sør-Øst som ikke oppfylte kvalitetsmålet med en andel på 72%.

En viktig indikator på god kirurgi er fravær av resttumor etter operasjon. Registeret har som kvalitetsmål at minimum 65% av operasjonene skal være uten resttumor. Resultatene fra 2016 viser at 60% av operasjonene i Norge var uten resttumor etter operasjon. Man kan også se relativt stor variasjon mellom sykehusene fra 24% uten resttumor helt opp til 91%. En forklaring på disse forskjellene ligger sannsynligvis i ulike tolkninger av hva som skal registreres som tumorfritt (uten resttumor). Dødeligheten 60 dager etter operasjon kan si noe om utvelgelseskriteriene til kirurgi, den kirurgiske behandlingen, pasientenes helsetilstand og pleie etter operasjon. Alle sykehusene med spesialkompetanse i gynekologisk onkologisk kirurgi oppfylte kvalitetsmålet på maksimum 5% dødelighet. 

Oppsummering kvalitetsmål

Gynkreftregisteret har definert åtte kvalitetsmål som skal bidra til å kvalitetssikre behandlingen av gynekologisk kreft i Norge.

Figur 1 viser en samlefigur med målverdier på landsbasis. Pasientene som inngår i denne figuren fikk sin kreftdiagnose i 2016 (med unntak av dødelighetstallene som er basert på pasienter som fikk sin kreftdiagnose i løpet av de siste tre årene). Man kan se at graden av måloppnåelse er varierende for kvalitetsmålene. Målene som bygger på informasjon fra kliniske opplysninger er forbundet med en del usikkerhet på grunn av noe redusert kompletthet. Dette gjelder særlig målene «Ingen resttumor» og «Utredet med CT/røntgen thorax». Det har imidlertid vært en oppgang i klinisk rapportering de siste årene. Figuren viser at både utredningsmeldingen og kirurgimeldingen oppfyller moderat måloppnåelse. Kirurgimeldingen nærmer seg full måloppnåelse med en rapporteringsgrad på 78%. Fortsetter oppgangen vil dette gi et bedre grunnlag til å bruke registerets kliniske resultater mer aktivt i kvalitetsarbeidet fremover. Videre i resultatene vil de mest sentrale kvalitetsmålene presenteres mer utfyllende.

Figur 1: Kvalitetsmål med resultater på landsnivå for 2016. Grønn/gul/rød sirkel ved hvert kvalitetsmål indikerer høy/moderat/lav måloppnåelse. Moderat måloppnåelse er kun definert for innrapporteringsmålene. 

 

Dekningsgrad

Kreftregisteret henter inn opplysninger fra flere kilder som kliniske opplysninger fra leger, svar på vevsprøver, strålebehandlingsdata, dødsattester og pasientadministrative data. Registerets dekningsgrad for kvinner med diagnostisert kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne i 2016 er beregnet til 99%. Hvis det mangler kliniske opplysninger (for eksempel etter mottak av et vevsprøvesvar som viser kreft), purres sykehuset med oppfordring om å sende inn opplysningene som mangler. 

Registeret har hatt en økning av rapporteringsgrad de siste årene for de mest sentrale kliniske meldingene (utredningmelding og kirurgimelding). Klinisk innmelding av medikamentell behandling er fortsatt lav og gir foreløpig dårlig grunnlag for å utføre kvalitetsanalyser.

Figur 2 viser rapporteringsgrad for klinisk kirurgimelding for sykehusene med spesialkompetanse og for alle landets sykehus totalt. Her ser vi at registeret oppfyller kravet for moderat måloppnåelse med en rapporteringsgrad på 78% på landsbasis. Det er kun Haukeland sykehus i Bergen som ikke oppfyller kravet for høy måloppnåelse for kirurgimelding blant sykehusene med spesialkompetanse i 2016. 

Figur 2: Rapporteringsgrad for klinisk kirurgimelding for sykehusene med spesialkompetanse innen gynekologisk kirurgisk onkologi (kun kreft ikke borderline tumor). Grønt felt angir høy måloppnåelse. Gult felt angir moderat måloppnåelse.

Forekomst

Figur 3 viser at i 2016 fikk totalt 507 kvinner eggstokk-, eggleder- eller bukhinnekreft. 

Figur 3: Antall pasienter som fikk kreft i eggstokk, bukhinne og eggleder i 2015 og i 2016 fordelt på lokalisasjon. I tillegg vises antall pasienter som fikk borderlinesvulster.

 

De fleste med eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft opplever symptomer på sykdom før de får en diagnose. Dessverre får ca 75% av kvinnene diagnosen når kreften allerede har spredd seg. 50 % av kvinnene som får kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne er i live 5 år etter diagnosen hvis man ser bort fra andre dødsårsaker (relativ overlevelse**). Den relative overlevelsen har økt med 10% siden 1980-tallet.

Figur 4 viser utvikling i forekomst (insidens) av eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft i Norge siden 1960, oppdelt i tre aldersgrupper og hele pasientgruppen samlet (kalles aldersstandardisert insidensrate i figuren). Forekomsten av kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne hos kvinner under 69 år har holdt seg relativt stabilt fra 1960 – 2015, men med en liten tendens til nedgang i forekomsten for de under 49 år de siste to tiårene. Sannsynlige årsaker til at færre kvinner utvikler kreft i eggleder, eggstokk og bukhinne er blant annet økende bruk av p-piller og innføring av forebyggende behandling ved arvelig disposisjon for eggstokkreft. Kvinner over 70 år skiller seg fra de andre ved å ha økende forekomst av krefttypene helt frem mot 2000-tallet. Denne økningen kan være et resultat av økende fokus på diagnostisering og behandling av eldre kreftpasienter i løpet av perioden. 

Figur 4: Forekomst (i rater) av eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft i ulike aldersgrupper, 1960-2015.

**Relativ overlevelse beskriver andelen som overlever 5 år justert for overlevelsen i normalbefolkningen.

Operasjoner per sykehus

I Norge har de regionale helseforetakene organisert operasjoner av eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft slik at pasientene opereres ved et av landets sykehus med spesialkompetanse i gynekologisk onkologi. Disse er: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus, St.Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Figur 5 viser antall operasjoner fordelt på alle landets sykehus i 2016. Her ser man at sykehusene med spesialkompetanse utfører hovedtyngden av operasjonene. I 2016 ble 59 av totalt 390 operasjoner utført ved sykehus uten spesialkompetanse. Det er naturlig at en del operasjoner vil bli utført på lokalsykehus. Dette gjelder for eksempel ved behov for akutte operasjoner eller når kvinner opereres med mistanke om godartet sykdom. Robusthetskravene til Helsedirektoratet anbefaler minimum 20 operasjoner per avdeling per år. Figuren viser at alle sykehusene med spesialkompetanse gjennomførte flere enn 20 operasjoner i 2016.  

Figur 5: Antall operasjoner med eggstokk-, eggleder og bukhinnekreft utført ved landets sykehus. Operasjonsdato i 2015 og 2016. Andre sykehus viser hvor mange pasienter som er operert ved sykehus som opererer 10 eller færre pasienter per år. 

 

Med bakgrunn i sentraliseringen av kreftbehandlingen er et kvalitetsmål for registeret at minimum 80% av operasjonene bør gjennomføres på et av sykehusene med spesialkompetanse innen gynekologisk onkologisk kirurgi. Figur 6 viser hvor stor andel av operasjonene som er utført på et sykehus med spesialkompetanse innen norges helseregioner. Her ser vi at landsgjennomsnittet oppfyller kvalitetsmålet med 82%. Det er kun Helse Sør-Øst med en andel på 72% som ikke oppfyller målet. 

Figur 6: Andel av operasjonene for eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft innenfor hver helseregion som ble utført på et sykehus med spesialkompetanse. Operasjonsdato i 2015 og 2016. Grønt felt angir kvalitetsmål.

Andel pasienter som opereres

Standardbehandlingen ved kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne hos kvinner er kirurgi med mål om å fjerne svulsten. I tillegg gis kjemoterapi etter kirurgi. Ved langt fremskreden sykdom eller ved dårlig helsetilstand på grunn av tilleggssykdom/alder gis kun kjemoterapi. Registeret har som kvalitetsmål at minimum 80% av pasientene bør bli kirurgisk behandlet. Figur 7 viser en oversikt over andelene av pasientene med diagnosedato i 2015 og 2016 som ble operert i landets fire helseregioner. Her kan vi se at det er noe variasjon mellom helseregionene. Helse Midt og Helse Vest opererer flest av sine pasienter med andeler på henholdsvis 88% og 87%. Helse Nord og Helse Sør-Øst ligger noe lavere med 67% og 70% av sine pasienter. Landsgjennomsnittet ligger under kvalitetsmålet med en andel på 76%. Noe av forklaringen på variasjonen mellom helseregionene kan ligge i ulike seleksjonskriterier for kirurgisk behandling, ulikt pasientgrunnlag samt tilgjengelig kapasitet/ressurser. Det bør belyses i senere rapporter om variasjonen mellom helseregionene kan knyttes til pasientens prognose, overlevelse og livskvalitet.

Figur 7: Andel av pasientene med eggstokk-, eggleder og bukhinnekreft som ble operert, fordelt på de fire helseregionene i Norge. Region er definert på bakgrunn av pasientenes bostedsfylke. Pasienter med diagnosedato i 2015 og 2016. Grønt felt angir kvalitetsmål.

Resttumor etter kirurgi

Fravær av resttumor etter operasjon er en viktig prognostisk faktor i behandling av eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft. Registerets kvalitetsmål er satt til at minimum 65% av operasjonene ved avansert eggstokk, eggleder og bukhinnekreft bør ha fravær av resttumor. Figur 6 viser andelen pasienter uten resttumor etter kirurgi ved sykehusene med spesialkompetanse. Figuren viser at det er stor variasjon mellom sykehusene. Haukeland sykehus og Stavanger universitetssykehus ligger lavest med andeler på 25% og 24% i 2016. De ligger dermed en del under kvalitetsmålet. Universitetssykehuset i Tromsø rapporterer til sammenligning en andel med fravær av resttumor på 91%. Landsgjennomsnittet ligger noe under registerets kvalitetsmål med en andel på 60% av operasjonene. Årsaken til den store variasjonen mellom sykehusene er noe uklar. Ulike tolkninger av hva som er å regne som tumorfritt er en sannsynlig årsak. Fagmiljøet bør belyse dette ved å prøve å jobbe mot en enhetlig tolkning. Det bør også nevnes at disse resultatene er basert på klinisk informasjon og er derfor noe mer usikre enn de som kun er basert på patologiinformasjon. 

Figur 8: Andel pasienter med fravær av resttumor etter kirurgi i for 2015 og 2016 (FIGO stadium* ll-lV). Grønt felt angir kvalitetsmål. Grå skrift angir sykehus med rapporteringsgrad på under 60% som gir noe mer usikre resultater.

* Klassifiseringssystem for sykdommens utbredelse ved gynekologisk kreft. FIGO stadium deles inn i stadium l-lV der stadium lV beskriver mest utbredt sykdom.

Dødelighet

Dødelighet 60 dager etter operasjon kan si noe om seleksjonskriteriene til kirurgi, den kirurgiske behandlingen, pasientenes helsetilstand og pleie etter operasjon. Figur 9 viser postoperativ mortalitet/dødelighet ved sykehusene med spesialkompetanse innen gynekologisk onkologisk kirurgi de siste 3 årene. Det kommer ikke frem i figuren om pasientene døde som følge av komplikasjoner etter operasjonen eller om de døde av andre årsaker som for eksempel tilleggssykdommer. Tilleggssykdommer er ganske vanlig i denne pasientgruppen på grunn av relativt høy medianalder (67 år). Figuren viser at 1,7% av de opererte pasientene i Norge dør innen 60 dager etter operasjon. Dette oppfyller kvalitetsmålet på dødelighet 60 dager etter som er satt til maksimum 5% dødelighet. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet har den laveste dødeligheten 60 dager etter operasjon med 0,9%. St.Olavs Hospital ligger høyest med en dødelighet på 4,6% og skiller seg mest fra landsgjennomsnittet. Helse Midt opererer en relativt stor andel av sine pasienter og opererer mest sannsynlig flere pasienter i en allerede dårlig helsetilstand. Muligheten for operasjon er en avveining legene må gjøre sammen med hver enkelt pasient.

Figur 9: Dødelighet 60 dager etter operasjon ved sykehusene med spesialkompetanse i gynekologisk onkologisk kirurgi. Pasienter med operasjonsdato i 2014-2016. Grønt felt angir kvalitetsmål.