Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Resultater publisert i 2017

Hovedfunn:
  • Utredningen av lungekreftpasineter er god, men det er fortsatt rom for forbedring
  • 37,4 % av lungekreftpasientene mottok behandling i helbredende hensikt
  • 30 dagers dødelighet etter operasjon er på 1,4%, og blant de laveste i verden

Utredningen som gjøres er god med kun 4,8 % av pasientene i ukjent stadium etter endt utredning, men det er rom for forbedring for å gjøre utredningen meget god. 87,3 % av pasientene som var ved god allmenntilstand og ikke hadde fjernspredning ble vurdert i tverrfaglig møte med tanke på behandling i helbredende hensikt. Det er noe lavere enn kravet for å oppnå god kvalitet. Underrapportering kan være en av mange mulige årsaker. For å utelukke at en pasient som kan være aktuell for helbredende behandling ikke har fjernspredning bør pasienten undersøkes med PET-CT. I 2016 ble 82,3 % av disse pasientene undersøkt med PET-CT i utredningen, noe som tilsvarer god kvalitet.

Behandling i helbredende hensikt er en forutsetning for å bli frisk av lungekreft. Andelen pasienter som fikk slik behandling i 2015 var 37,4 % og det tilsvarer meget god kvalitet. Operasjon mot lungekreft har helbredende hensikt og andelen opererte var 21,7 % i 2016. Dette tilsvarer god kvalitet. Det er viktig at hele svulsten blir fjernet ved operasjon. I 98,1% av operasjonene der kirurgene fjernet en hel lungelapp eller mer i 2016 var det ingen svulstrester (fri bronkial rand) igjen i pasienten. Dette tilsvarer meget god kvalitet. Sannsynligheten for å dø etter kirurgi er et viktig mål for behandlingskvalitet og bør være svært lav. I 2016 var 30 dagers dødeligheten på 1,4 %. Det er blant de laveste i verden. Ettersom det er skjedd forbedringer i intensivmedisinen etter kirurgi er det vanlig å også måle dødelighet 90 dager etter operasjon. 90 dagers dødelighet etter lungekreftkirurgi i Norge er på kun 2,9 %

Oppsummering kvalitetsmål

Figur 1. Figuren viser en oppsummering av kvalitetsregisterets viktigste resultater i 2016.

Dekningsgrad

Dekningsgraden for lungekreft og kreft i luftrør er 96,7 % i Kreftregisteret og det er dette som danner grunnlaget for å beregne rapporteringsgraden som viser hvor komplett rapporteringen av klinisk informasjon til registeret er. 

Figur 2. Figuren viser rapporteringsgrad for utredningsmelding etter utredende sykehus i 2016.

Rapporteringsgraden for utredningsmeldingen var på 62% for Norge i 2016. Det er en økning på 29 prosentpoeng fra 2015 og tilsvarer moderat grad av måloppnåelse. Selv om det er mange sykehus som nå har både moderat og høy måloppnåelse på rapporteringsgradsgrad så er det fortsatt mange som har et stykke igjen før rapporteringen er god nok.

Det er sykehuset som foretar utredningen av pasienten som skal melde inn opplysninger fra utredningen av pasienten i en utredningsmelding. Hvis flere sykehus har vært involvert i utredningen er det sykehuset som tar behandlingsbeslutningen som skal sende inn utredningsmeldingen. Hvis behandlingsbeslutning tas i et regionalt tverrfaglig møte er det lokalsykehuset som skal melde, fordi lokalsykehuset sitter med informasjonen som kreves i utredningsmeldingen.

Figur 3. Figuren viser rapporteringsgrad for kirurgisk melding etter operasjonssykehus i 2016. 

Rapporteringsgraden for kirurgimeldingen var på 68 % for Norge i 2016. Store sykehus med lav dekningsgrad trekker rapporteringsgraden for landet ned og gjør at måloppnåelsen for landet kun er moderat til tross for at fire av operasjonssentrene oppnår høy grad av måloppnåelse.  

Forekomst

Lungekreft utgjør omtrent 10 % av alle nye tilfeller av kreft i Norge. Sykdommen er ofte aggressiv og tar flere liv enn noen annen kreftform. Antallet nye pasienter per år har steget jevnt og det har aldri vært så høyt som de siste fem årene med rundt 3000 nye lungekreftdiagnoser årlig. For 2016 er det registrert 3008 nye diagnoser av lungekreft fordelt på 2972 pasienter. Det er flere menn enn kvinner som får lungekreft, men forskjellen er mindre nå enn den var for 20 år siden. 

Figur 4. Figuren viser forekomsten av lungekreft, totalt og fordelt på kjønn, 1986-2016. 

 

Det er høyest forekomst av lungekreft hos personer over 50 år og kvinner har den største økningen i forekomst. Hos kvinner øker forekomsten i aldersgruppene 50-69 år og de over 70 år. Tradisjonelt har forekomsten av lungekreft vært høyest for menn, men forekomsten for kvinner i aldersgruppen 50-69 år passerte forekomsten til menn i samme aldersgruppe for første gang i 2015. Dette innebærer at kvinner som er 50-69 år får mer lungekreft enn menn i samme aldersgruppe. Til sammenligning har forekomsten hos de eldste mennene (70+) stabilisert seg og øker ikke lenger. Hos menn i aldersgruppen 50-69 år synker forekomsten.

Selv om stabilisering og nedgang i forekomst er observert i enkelte aldersgrupper hos menn, så er det totale antallet nye lungekrefttilfeller fortsatt stigende. Dette skyldes særlig to faktorer: En faktor er at risikoen for å utvikle kreft øker generelt med alderen og at antallet eldre i befolkningen øker. Dermed vil antallet personer som får lungekreft også øke. Lungekreft er i hovedsak en kreftform som rammer mennesker over 50 år. Den andre faktoren er eksponeringen for tobakksrøyk og andre risikofaktorer som radon-, asbest, - nikkel- eller kromeksponering, luftforurensning og passiv røyking over flere tiår. Mesteparten av økningen i antallet pasienter med lungekreft kan forklares ved bruk av tobakk 15-20 år tidligere. 

Figur 5. Figuren viser trender for forekomst (insidens) av lungekreft fordelt på menn og kvinner, gruppert etter alder, 1986-2016.

 

Ett, to og femårsoverlevelsen for pasientgruppen har siden midten av 1990-tallet økt betraktelig. I dag er 19 % av mennene og 26 % av kvinnene med lungekreft forventet å være i live fem år etter diagnosen. Årsaken til at så få overlever skyldes at lungekreft ofte blir oppdaget sent. Da er som regel sykdomsutbredelsen stor og mange kan derfor kun få tilbud om lindrende (palliativ) behandling i form av medikament- eller strålebehandling. For pasientene som kan opereres,  få stereotaktisk* strålebehandling eller annen strålebehandlig med helbredende siktemål er overlevelsen bedre (helbredende behandling). De siste årene har det vært en økning i antall pasienter som behandles med mål om å gjøre pasienten frisk.

Figur 6. Figuren viser ett, to og fem års relativ overlevelse** fordelt på kjønn, 1996-2016.


*Stereotaktisk strålebehandling er en moderne strålebehandling hvor strålingen blir konsentrert i svulsten slik at minst mulig friskt, omkringliggende vev blir skadet av behandlingen. 
**Relativ overlevelse er sannsynligheten for at pasientene er i live minst ett, to og fem år etter diagnosen, sammenlignet med en annen gruppe mennesker med samme alderssammensetning som ikke har kreft.

Utredningskvalitet

Hensikten med en utredning er å finne omfanget av en pasients sykdom. Det er viktig for å kunne vurdere hvilken behandling som er best for pasienten. Stadium er et verktøy for å vurdere omfanget av sykdom og ett av endemålene til en utredning er å sette et stadium. Dersom en, etter endt utredning, ikke har klart å sette stadium kan det være et tegn på at utredningen ikke er god nok. Men, dersom sykehusene ikke er flinke nok til å rapportere stadium til registeret så blir resultatene til kvalitetsregisteret upålitelige.

Figur 7. Figuren viser andelen pasienter som var i et ukjent stadium etter endt utredning etter utredende sykehus i 2016. Sykehus i grå skrift har rapporteringsgrad under 60 % og resultatene derfra er usikre.

Kvaliteten er god: I 2016 var andelen pasienter i ukjent stadium 4,8 % etter endt utredning. Dette er akkurat innenfor det gule målområdet i figuren som markerer området for akseptabelt nivå og god kvalitet. Men, andelen varierer veldig fra sykehus til sykehus. Sykehusene som er markert i grått har ikke god nok rapporteringsgrad og man må derfor være forsiktig med å tolke resultatene derfra. Vi vet heller ikke nok om årsakene til at det er så store forskjeller og det er ikke utelukket at det kan skyldes registreringsfeil. Oppfordingen er derfor at sykehusene må være nøyaktige når de fyller ut meldinger til Lungekreftregisteret.  

Behandling i helbredende hensikt

Pasienter som skal vurderes for helbredende behandling skal diskuteres i et tverrfaglig møte. I et tverrfaglig møte møtes leger fra ulike disipliner som f.eks lungelege, kreftlege, kirurg, radiolog og patolog for å diskutere mulige behandlingsvalg for pasienten. Dette er for å sikre at alle muligheter blir vurdert og at en tar den beste behandlingsbeslutningen for pasienten.  

Figur 8. Tverrfaglig møte: Figuren viser andelen av pasienter som kan være aktuelle*** for behandling i helbredende hensikt som er vurdert i tverrfaglig møte etter utredende sykehus i 2016. 


*** pasienter som er ved god allmenntilstand og som ikke har fjernspredning

Kvaliteten bør forbedres: Figuren over viser at 87 % av de potensielt kurable pasientene ble vurdert i et tverrfaglig møte i 2016. Det tilsvarer lav grad av måloppnåelse. Det gule og grønne området i figuren viser områdene for henholdvis god kvalitet og meget god kvalitet. Som det fremår av figuren så er det flere sykehus som oppnår god eller svært god kvalitet. Årsakene til at andre sykehus ikke har fullt så god måloppnåelse kan være mange og det er heller ikke utelukket at mangelfull rapportering kan føre til dårligere resultater for enkelte sykehus. Det er også viktig å merke seg at selv om en pasient ikke er vurdert i et tverrfaglig møte så er det ikke ensbetydende med at det ikke er foretatt en vurdering eller at den vurderingen som er gjort er feil. Sykehusene bør sikre at så mange som mulig i denne pasientgruppen blir vurdert i tverrfaglige møter i henhold til de nasjonale retningslinjene, og samtidig sørge for at rapporteringen til kvalitetsregisteret er så korrekt som mulig.

 

 

Alle pasienter som kan være aktuelle for kurativ behandling bør undersøkes med PET-CT. PET-CT er en bildeundersøkelse som er veldig godt egnet for å oppdage fjernspredning. Ved hjelp av et radioaktivt sporstoff og computer tomografi (CT) kan en kartlegge sykdomsutbredelsen hos en pasient. Fordi undersøkelsen er så god på å oppdage fjernspredning er den også en sikring mot å overse spredning som kan gjøre pasienten uaktuell for helbredende behandling.

Figur 9. PET-CT: Figuren viser andelen av pasienter som kan være aktuelle for behandling i helbredende hensikt som er undersøkt med PET-CT etter utredende sykehus i 2016.

Kvaliteten er god: 82 % av pasientene som burde vurderes for helbredende behandling ble undersøkt med PET-CT i 2016. De fleste sykehusene i figur 9 oppnår god eller meget god kvalitet, og kun et fåtall sykehus bør vurdere sine rutiner for bruk av PET-CT. For å oppnå god kvalitet må andelen være innenfor det gulmerkede området i figuren, og for å oppnå meget god kvalitet må andelen være innenfor det grønnmerkede området. Det gode resultatet kan skyldes at det finnes mobile PET-busser som gjør undersøkelsen mer tilgjengelig for hele landet. 

For å ha en mulighet å bli frisk av lungekreft må en få behandling som har helbredende hensikt. Behandling som har helbredende hensikt kan deles i tre grupper. Kirurgi, stereotaktisk strålebehandling og kurativ kjemoradiasjon. Kurativ kjemoradiasjon består av lave doser stråling som gis mange ganger slik at svulsten mottar en høy totaldose med stråling. Dette gis sammen med cellegift. Stereotaktisk strålebehandling er en nyere metode for å gi strålebehandling der svulsten får høyere dose stråler som er konsentrert i svulsten over færre ganger. Det fører til at strålingen i større grad rammer kreftsvulsten og i mindre grad skader friskt lungevev utenfor svulsten. Det har i de senere årene være en stor økning i bruken av stereotaktisk strålebehandling. Til sist er kirurgi fortsatt den vanligste formen for helbredende behandling.

Figur 10. Figuren viser andelen lungekreftpasienter som mottok behandling i helbredende hensikt i 2016 etter pasientenes bostedsfylke og regionalt helseforetak.


Kvaliteten er meget god: I 2015 mottok 37 % av lungekreftpasientene behandling med helbredende hensikt. Det er et meget godt resultat. Selv om figur 10 viser at det er stor variasjon mellom bostedsfylkene så oppnår alle de fire regionale helseforetakene høy grad av måloppnåelse og dermed meget god kvalitet. Resultatet viser at stereotaktisk strålebehandling er etablert som strålebehandling med helbredende hensikt i hele Norge. Det betyr at pasienter som av ulike årsaker ikke kan opereres likevel kan få tilbud om behandling med helbredende hensikt. Behandlingen er et tilbud i alle de fire helseregionene og er generelt godt tolerert av pasientene. Det er ikke kjent at noen andre land enn Norge har en høyere andel som er behandlet i helbredende hensikt. Resultatet er veldig positivt.

Kirurgisk kvalitet

Det er forskjeller mellom bostedsfylker i hvor stor andel av lungekreftpasientene som opereres. Det er også forskjeller fra år til år og, selv om antallet nye pasienter i hvert bostedsfylke er relativt stabilt.

Figur 11. Figuren viser andelen lungekreftpasienter som er operert i 2014, 2015 og 2016 etter bostedsfylke og regionalt helseforetak.

Kvaliteten er god: I 2016 ble 21,7% av lungekreftpasientene operert. Selv om det er store variasjoner mellom bostedsfylkene så oppnådde alle fire regionale helseforetak målsetningen på 18% opererte. Helse Midt og Helse Nord oppnådde høy grad av måloppnåelse og Helse SørØst og Helse Vest oppnådde moderat grad av måloppnåelse. Det er likevel verdt å merke seg at fylkene i det gamle Helse Sør lå under landsgjennomsnittet både i 2015 og 2016 og den lave andelen opererte lar seg ikke forklare gjennom bruk av annen behandling i helbredene hensikt.

 

For pasienter som blir operert er det er viktig at hele svulsten blir fjernet under operasjonen. For å vurdere om en svulst er fjernet i sin helhet ser patologene etter om det er rester av svulsten der kirurgen har skåret i lungen (randen). Andelen pasienter med fri bronkial reseksjonsrand er derfor et mål på kirurgisk kvalitet.

Figur 12. Figuren viser andelen lungekreftpasienter som har fått operert bort en hel lungelapp eller mer og som er operert med fri bronkial reseksjonsrand etter operasjonssykehus i 2016.  

Kvaliteten er meget god: I operasjoner der kirurgene har fjernet en hel lungelapp eller mer (lobektomi eller pnoumonektomi) i 2016 var det i 98,1 % av tilfellene ingen rester av svulst (fri bronkial rand) igjen i pasientens lunge. Dette tilsvarer meget godt kvalitet. Figuren over viser at kvaliteten også var meget god i 2014 og 2015.

Dødelighet etter kirurgi

Sannsynligheten for å dø 30 dager etter en lungekreftoperasjon er et standardmål for å måle kvaliteten på det kirurgiske behandlingstilbudet. I Norge er denne sannsynligheten svært lav.

Figur 13. Figuren viser dødelighet 30 dager etter lungekreftoperasjon etter operasjonssykehus i 2016.

Kvaliteten er meget god: Dødeligheten 30 dager etter lungekreftoperasjon i 2016 var 1,4 % i Norge. Det tilsvarer høy grad av måloppnåelse og er tilsvarende som i 2014 og 2015. 

 

Bedret intensivmedisin etter operasjon har gjort at det er et økende fokus på 90 dagers dødelighet etter lungekreftkirurgi. 

Figur 14. Figuren viser dødelighet 90 dager etter lungekreftoperasjon etter operasjonssykehus i 2016.


Kvaliteten er meget god: Dødeligheten 90 dager etter lungekreftoperasjon i 2016 var 2,9% i Norge. Det er et meget godt resultat og tilsvarer høy grad av måloppnåelse. Måloppnåelsen var den samme også i 2014 og 2015.