Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

Resultater publisert i 2016

Sykehus

Lungekreft og kreft i luftrør utredes og behandles ved alle landets sykehus. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft presenterer analyser og statistikk fordelt på sykehus.

Figur 1. Figuren viser antall opererte lungekreftpasienter etter operasjonssykehus i 2015.

Lungekreft_fig2

Totalt ble 624 pasienter med lungekreft operert i 2015 (figur 1). Oslo universitetssykehus (OUS) alene utførte 42 % av alle lungekreftoperasjonene i 2015.   

 

Figur 2. Figuren viser andelen lungekreftopererte pasienter etter bostedsfylke i 2014 og 2015.

Lungekreft_fig3


Det er forskjeller mellom pasientenes bostedsfylker og hvor stor andel av lungekreftpasientene som opereres. Det er også forskjeller fra år til år, selv om antallet nye pasienter i hvert bostedsfylke er relativt stabilt. Bostedsfylker som har et eller flere operasjonssykehus er uthevet i fet skrift.

På landsbasis er det et mål at ca. 20 % av lungekreftpasientene skal opereres. Dette målet ble nådd for landet som helhet i både 2014 og 2015, men det er likevel fylker som ligger både langt under og langt over målsetningen. En hypotese er at pasienter i bostedsfylker med lavere andel kirurgi oftere får stereotaktisk strålebehandling* istedenfor operasjon. Dette er noe kvalitetsregisteret vil undersøke fremover.

*Stereotaktisk strålebehandling er en behandling med helbredende hensikt som kan gis til pasienter som enten er vurdert inoperable i stadium I eller som har en lungesvulst mellom 5 og 7 cm i diameter og ellers ikke har metastaser. 

Resultater for kvalitetsmål/endepunkter

Lungekreftregisteret inneholder detaljerte opplysninger om pasienter med kreft i lunge eller luftrør som ble diagnostisert fra og med 2013. Siden kvalitetsregisteret er relativt nytt, ønsker referansegruppen å ha et stort fokus på datakvalitet. Først blir derfor en kartlegging av datakvaliteten vist, før de første kliniske resultatene blir presentert.

Datakvalitet

Dekningsgrad er et mål på hvor mange pasienter som lungekreftregisteret får detaljerte opplysninger om (meldinger) i forhold til hvor mange som faktisk har fått lungekreft. Dekningsgrad er et viktig kvalitetsmål fordi kvalitetsregisterets evne til å evaluere kvalitet avhenger av dekningsgraden. God dekningsgrad innebærer at sykehusene har sendt inn detaljerte opplysninger (meldinger) på minst 70% av lungekreftpasientene til registeret. Dette er et krav for at opplysningene (meldingene) skal kunne brukes for å evaluere kvaliteten på utredning eller behandling av lungekreft. Dersom dekningsgraden er lavere enn 70% vil usikkerheten rundt analysene være for stor til at en kan trekke konklusjoner rundt resultatet.

Figur 3. Figuren viser dekningsgrad for utredningsmelding etter utredende sykehus i diagnoseåret 2015.

Lungekreft_fig4


Dekningsgraden for utredningsmeldingen var på 33 % for Norge i 2015. Kun ett av sykehusene oppnådde kravet om god dekningsgrad for utredningsmeldingen. Det vil si at det er stor grad av usikkerhet rundt resultatene fra analyser som benytter seg av opplysninger fra utredningsmeldingen (med unntak av Stavanger som har god dekningsgrad).

Det sykehuset som foretar utredningen av pasienten og tar behandlingsbeslutningen skal melde inn opplysninger fra utredning av pasienten i en utredningsmelding.

Hvis flere sykehus har vært involvert i utredningen er det sykehuset som tar behandlingsbeslutningen som skal sende inn utredningsmeldingen.

Hvis behandlingsbeslutning tas i et regionalt tverrfaglig møte er det lokalsykehuset som skal melde. Dette fordi lokalsykehuset sitter med informasjonen som kreves i utredningsmeldingen.
 

Figur 4. Viser dekningsgrad for kirurgisk melding etter operasjonssykehus i behandlingsåret 2015.

Lungekreft_fig5

 

Dekningsgraden for kirurgimeldingen var på 66 % for Norge i 2015. Fire av operasjonssykehusene oppnår kravet om god dekningsgrad. Resultatene på landsbasis er likevel usikre fordi dekningsgraden for innrapportering av opplysninger fra lungekreftoperasjoner ved de resterende sykehusene er lav. Resultatene i analyser som benytter seg av kirurgimeldingen er kun sikre for de sykehusene som oppnår god dekningsgrad (over 70 %).

Kvaliteten bør forbedres: For at registeret skal kunne vurdere kvaliteten på utredning og kirurgi av lungekreft i Norge må dekningsgraden for både utredningsmelding og kirurgimelding øke ytterligere.
 

Figur 5. Viser andelen pasienter der sykdomsutbredelsen betegnes som ukjent (ukjent stadium) ved diagnose etter utredende sykehus i 2015.

Lungekreft_fig6

 

Sykdomsutbredelsen (stadium) er en av de viktigste faktorene for å kunne forutsi prognosene til en pasient og for å ta en beslutning om riktig behandling. Andelen pasienter i ukjent stadium ved diagnose benyttes som et mål på hvor god utredningen er. Lav andel av pasienter i ukjent stadium er et tegn på god utredning. Høy andel av pasienter i ukjent stadium er ikke nødvendigvis et tegn på dårlig utredning, men kan også være et tegn på at utredningsmeldingen ikke fylles ut korrekt.  

Kvaliteten bør forbedres: Andelen pasienter i ukjent stadium var 10 % i Norge 2015. Den høye andelen pasienter med ukjent stadium kan skyldes registreringsfeil og lav dekningsgrad. Rapporteringen til lungekreftregisteret må øke og de som melder inn opplysninger til registeret må være nøye med utfyllingen av meldingen.
 

Figur 6. Figuren viser median ventetid fra behandlingsbeslutning til utredningsmelding er sendt inn til Kreftregisteret etter utredende sykehus i diagnoseåret 2015.

Lungekreft_fig7

 

Kvaliteten på utredningen blir målt på informasjonen som sendes inn på utredningsmeldingen. Dersom sykehusene utsetter å sende inn meldinger til lungekreftregisteret øker sjansene for å gjøre feil i utfyllingen og det vil trolig medføre ekstraarbeid for melderen. Lungekreftregisteret har derfor valgt å bruke median tid fra behandlingsbeslutning til mottatt utredningsmelding som en kvalitetsindikator.

Resultatene må sees i sammenheng med dekningsgrad. Lav dekningsgrad medfører høy usikkerhet rundt resultatet.

Kvaliteten er god: Median ventetid i Norge fra behandlingsbeslutning til mottatt utredningsmelding var i 2015 19 dager. Merk at dekningsgraden for hvor mange utredningsmeldinger som blir sendt inn for Norge bare er 33 % og det er derfor stor usikkerhet rundt resultatet. Figuren viser også at det er stor variasjon mellom sykehusene, fra 2 dager ventetid ved Ahus Lørenskog, opp til 205 dager ventetid ved Helse Nord-Trøndelag Levanger. 

Utredning

Utredningen av pasienter med lungekreft består av en rekke undersøkelser. Blant annet utføres bildediagnostikk og som oftest blir også vevs- og/eller celleprøve tatt av svulsten.

Figur 7. Figuren viser andelen pasienter med vevs- og celleprøver hvor det er utført immunhistokjemi etter patologilaboratorium.

Lungekreft_fig8

 

Immunhistokjemi er en teknikk patologen bruker for å klassifisere krefttype. Det brukes blant annet for å skille mellom ulike krefttyper (adenokarsinom og plateepitelkarsinom) og kan være viktig for videre behandlingsvalg. Patologene bruker mange forskjellige immunhistokjemiske markører, men kvalitetsregisteret hadde ikke opplysninger om det i 2015. I tillegg varierer bruken av immunhistokjemi fra patolog til patolog og målene er derfor satt lavt.

Kvaliteten er svært god: Landsgjennomsnittet for bruk av immunhistokjemi på vevs- og celleprøver var i 2015 på 76 %. Det tilsvarer svært god kvalitet.
 

Figur 8. Figuren viser andelen pasienter som kunne være aktuelle for helbredende behandling som er vurdert i tverrfaglig møte etter utredende sykehus i diagnoseåret 2015.

Lungekreft_fig9

 

Alle pasienter som ikke har fjernmetastaser skal vurderes for helbredende behandling, så fremt andre sykdommer eller allmenntilstand ikke er til hinder. Helbredende behandling er som oftest operasjon eller stereotaktisk strålebehandling. Pasienter som skal vurderes for helbredende behandling skal diskuteres i et tverrfaglig møte.

Kolonnen ‘ukjent’ i figuren viser prosentandelen meldinger hvor informasjon om vurdert i tverrfaglig møte ikke er tilgjengelig. Det er lav grad av andel ukjente, noe som betyr at variabelen har høy kompletthet.  

Kvaliteten er god: Landsgjennomsnittet for andelen av pasientene som skal vurderes for helbredende behandling som ble vurdert i tverrfaglig møte var i 2015 91 %. Merk at det er lav dekningsgrad for utredningsmeldingen på landsbasis og det er store usikkerheter rundt resultatet. 


Figur 9. Figuren viser andel av pasienter som ble undersøkt med PET-CT, for vurdering for helbredende behandling, etter utredende sykehus i diagnoseåret 2015.

Lungekreft_fig10

 

Alle pasienter som er aktuelle for kurativ behandling (operasjon eller stereotaktisk strålebehandling) bør undersøkes med PET-CT. PET-CT er en bildediagnostisk metode som benytter seg av et radioaktivt sporstoff i kombinasjon med computer tomografi (CT) for å kartlegge sykdomsutbredelsen hos kreftpasienter. PET-CT er en god metode for å oppdage metastaser og er en ekstra sikring mot at en ikke overser spredning som gjør pasienten uaktuell for helbredende behandling. Det er viktig å få andelen som undersøkes med PET-CT så høy som mulig for å unngå feilbehandling.

Kolonnen ‘ukjent’ i figuren viser prosentandelen meldinger hvor informasjon om PET-CT ikke er tilgjengelig. Det er lav grad av andel ukjente, noe som betyr at det er høy kompletthet for variabelen.

Kvaliteten er god: Landsgjennomsnittet for andelen pasienter som er aktuelle for kurativ behandling som er undersøkt med PET-CT er 83 %. Merk at dekningsgraden er lav for utredningsmeldingen og resultatet må tolkes med forsiktighet.

Kirurgi

Kirurgi er en av to viktige behandlingsmetoder for å kunne gjøre lungekreftpasienter friske. Ca. 20 % av alle lungekreftpasientene opereres i helbredende hensikt.  

Figur 10. Viser andelen lungekreftpasienter operert med lobektomi eller pulmonektomi med frie bronkiale reseksjonsrender etter operasjonssykehus i behandlingsåret 2015.

Lungekreft_fig11


Figur 10 viser andelen pasienter som ble operert med lobektomi eller pulmonektomi (fjernet en lungelapp eller hele lungen) som hadde fri og ikke fri bronkial reseksjonsrand for diagnoseåret 2015. Fri bronkial reseksjonsrand er når operasjonskanten i bronkien nærmest svulsten er fri for kreftceller. Ufri rand innebærer at det er kreftceller igjen i pasienten etter operasjonen. Når det er kreftceller igjen etter operasjon innebærer det en stor risiko fordi disse restene kan begynne å vokse og danne en ny svulst i operasjonsarret i lungen (tilbakefall). Pasienter som får tilbakefall har dårligere prognose enn de som ikke får tilbakefall.

Kolonnen ‘ukjent’ viser andelen av pasienter der det ikke foreligger informasjon om fri bronkial reseksjonsrand.

Kvaliteten er svært god: Landsgjennomsnittet for fri bronkial reseksjonsrand var i 2015 på 96 % og alle sykehusene oppnådde høy grad av måloppnåelse.
 

Figur 11. Viser dødelighet 30 og 90 dager etter lungekreftoperasjon etter operasjonssykehus i behandlingsåret 2015.

Lungekreft_fig12

Dødeligheten 30 og 90 dager etter lungekreftoperasjon er svært lav i Norge. Andelen som dør under operasjon og innen 30 dager har vært en standard for å vurdere kvaliteten for mange kirurgiske behandlingstilbud. Vi viser også dødelighet innen 90 dager etter operasjon. Bedret intensivmedisin etter operasjon gjør at det har blitt et økt fokus på 90 dagers dødelighet. Figur 12 vises med 95 % konfidensintervall, som er en usikkerhetsmargin (horisontale streker).

Kvaliteten er svært god: Landsgjennomsnittet for dødelighet 30 og 90 dager etter operasjon var hhv. 0,88 % og 2,14 % i 2015. Det er kun ett sykehus som ikke oppnår god eller svært god kvalitet 90 dager etter operasjon, men det kan skyldes tilfeldig variasjon grunnet lavt antall pasienter i analysen (stort konfidensintervall).
 

Figur 12. Figuren viser utviklingen i dødelighet 30 og 90 dager etter operasjon fra 1990 til 2015.

Lungekreft_fig13

Dødeligheten 30 og 90 dager etter operasjon har blitt bedre de siste 25 årene. 30 dagers dødelighet har gått ned fra ca. 5 % i 1990 til ca. 1 % i 2015. Tilsvarende har 90 dagers dødelighet gått ned fra ca. 10 % i 1990 til ca. 2 % i 2015.

Relativ overlevelse

Relativ overlevelse er forholdet mellom overlevelsen i en pasientgruppe og overlevelsen i normalbefolkningen med samme alders- og kjønnssammensetning i samme tidsperiode. Relativ overlevelse kan tolkes som overlevelsen i en tenkt situasjon hvor en ser bort fra at pasientene kan dø av andre årsaker enn den aktuelle kreftsykdommen.

Figur 13. Figuren viser relativ overlevelse for alle lungekreftpasienter etter kjønn. Tallene er fremskrevet (estimert) på bakgrunn av overlevelsen i perioden 2013-2015.

Lungekreft_fig14

 

Overlevelsen for pasienter med lungekreft har vært økende siste 10-15 årene, spesielt for lokalisert sykdom på diagnosetidspunktet (stadium I – III). Langtidsoverlevelsen (5-år) i perioden 2013-2015 er en av de beste som noen gang er registrert i Norge. For kvinner var 5 års relativ overlevelse 23,2 % og for menn var den 16,3 %.

Figur 13 viser sannsynligheten for at en lungekreftpasient, uavhengig av stadium, er i live 1-5 år etter diagnosen.
 

Figur 14. Figuren viser fem års relativ overlevelse for kvinner, avhengig av sykdomsutbredelsen ved diagnosen. Tallene er fremskrevet (estimert) på bakgrunn av overlevelsen i perioden 2013-2015.

Lungekreft_fig15

 

Figur 14 viser fem års relativ overlevelse for kvinner som fikk lungekreft i perioden 2013-2015. Overlevelsen synker avhengig av hvor utbredt sykdommen var på diagnosetidspunktet. Kvinner med begrenset sykdomsutbredelse (lokalisert stadium) har best relativ overlevelse og 55 % forventes å være i live etter fem år. Av kvinnene er det de som hadde fjernmetastaser (spredning til andre deler av kroppen) på diagnosetidspunktet som har dårligst overlevelse. 74,6 % av disse pasienten dør innen ett år, og kun 3,4 % er i live fem år etter diagnosen.
     

Figur 15. Figuren viser fem års relativ overlevelse for menn avhengig av sykdomsutbredelsen ved diagnosen. Tallene er fremskrevet (estimert) på bakgrunn av overlevelsen i perioden 2013-2015.

Lungekreft_fig16

 

Figur 15 viser fem års relativ overlevelse for menn som fikk lungekreft i perioden 2013-2015. Overlevelsen synker avhengig av hvor utbredt sykdommen var på diagnosetidspunktet. Menn med begrenset sykdomsutbredelse (lokalisert stadium) har best relativ overlevelse blant mennene og 41,1 % av de forventes å være i live etter fem år. Mennene som hadde fjernmetastaser (spredning til andre deler av kroppen) på diagnosetidspunktet har dårligst overlevelse. 81,4 % av disse pasientene dør innen ett år og kun 2,4 % er i live fem år etter diagnosen.

Dekningsgrad og kompletthet

Alle pasienter med lungekreft i Norge skal være inkludert i registeret. Alle leger som yter helsehjelp til kreftpasienter har meldeplikt til Kreftregisteret, og dermed til lungekreftregisteret.

Dekningsgrad er et mål på hvor mange pasienter som lungekreftregisteret får detaljerte opplysninger om (meldinger) i forhold til hvor mange som faktisk har fått lungekreft. For 2015 var dekningsgraden for utredningsmelding 33 % på landsbasis. Det innebærer at av alle de pasientene med lungekreft som Kreftregisteret kjenner til, så har sykehusene bare sendt inn detaljert opplysninger om utredningen på 33 % av pasientene. Tilsvarende var dekningsgraden 66 % for kirurgimeldingen. Det er ikke beregnet dekningsgrad for medikamentmeldingene og strålemeldingene.

Komplettheten sikres ved at Kreftregisteret henter inn opplysninger fra flere kilder som; kliniske opplysninger fra leger, svar på vevsprøver, strålebehandlingsdata, dødsattester og pasientadministrative data.  Hvis det mangler kliniske opplysninger (for eksempel etter mottak av et vevsprøvesvar som viser kreft), purres sykehuset med oppfordring om å sende inn opplysningene som mangler.