Norsk MS-register og biobank

Hovedfunn

  • God kvalitet på utredning og diagnostikk for pasienter som får MS. MR utføres i økende grad og over 90% benytter seg nå av den anbefalte metode for ryggmargsvæskeanalyse.
  • Tid fra diagnose til oppstart av første MS-behandling ser ut til å bli redusert.
  • Det er en klar tendens til at de første MS-medikamentene som kom på markedet, nå brukes i mindre grad. 
  • Valg av første MS-behandling ser ut til å ha geografisk variasjon. Bruken av høyaktiv behandling er økende, men også her med variasjon mellom ulike helseforetak.
  • Monitorering av sykdomsaktivitet og funksjon hos personer med MS er viktig for å kunne tilby optimal behandling. Manglende rapportering gjør det vanskelig å si noe om hvorvidt denne monitoreringen er lik rundt om i Norge.

I Norsk MS-register og biobank er det nå registrert opplysninger om totalt 7453 personer med MS som har signert samtykke. Av disse er 6628 i live og 885 døde per 31.12.2017. Det er registrert data om 184 pasienter med MS som fikk diagnosen i 2017.

I utreding av pasienter som debuterer med sykdommen ser det ut som alle landets avdelinger bruker MR-undersøkelse og anbefalt analyse av ryggmargsvæskeprøve. Midt på 1990 tallet ble de første MS-medisinene som bremset utviklingen av sykdommen (Interferoner) tilgjengelige. Medisinene tas ved injeksjoner en eller flere ganger i uken. I de seneste årene har det tilkommet mange alternative behandlinger, mange enklere å administrere enn de første medikamentene. De nye medikamentene har også vist bedre effekt enn den opprinnelige behandlingen. Tall fra registeret viser en klar nedgang i bruk av interferoner. I dag deles gjerne tilgjengelige behandlinger inn i aktiv og høyaktiv behandling, der høyaktiv antas å ha størst effekt på pasienter med mye sykdomsaktivitet. Vi ser en relativt stor forskjell i ulike deler av landet vedrørende valg av høyaktiv behandling som startbehandling for ny-diagnostiserte pasienter.

Data fra pågående kvalitetsforbedringsprosjekt om tidlig oppstart av behandling etter diagnose viser at for de deltagende sykehusene er tid til behandling på vei ned.

Registeret vil jobbe for økt dekningsgrad og mer komplette data for sentrale kvalitetsindikatorer. For monitorering av sykdommen anser vi det som viktig å ha gode data på funksjonsskår (hvordan går det med pasienten), MR-undersøkelser (hvor aktiv er sykdommen i form av skader i hjerne/ryggmarg) og registrering av klinisk sykdomsaktivitet (attakker). Ulik måling og systematisk registrering av disse målene vil bety ulik kvalitet på oppfølgingen av pasientene.

Dekningsgrad og datakvalitet

Andel registrerte av alle MS pasienter.
Figuren viser estimert dekningsgrad av personer som lever med MS i Norge i Norsk MS-register og biobank, basert på NPR-dekningsgradsanalyse for 2017.

Befolkningstall for ulike HF er hentet fra Norsk Helseatlas.

 

Registeret samler data fra helseforetak i alle regioner, og alle aktuelle sykehus/avdelinger sender data til registeret, men andel inkluderte pasienter varierer mye (Figuren ovenfor). Ved dekningsgrad under 60% vil usikkerheten i kvalitetsindikatorene være stor. 

Norsk multippel sklerose register og biobank har foreløpig ikke eksakt oversikt over alle privatpraktiserende nevrolog-spesialister som behandler og følger opp pasienter med MS. Mange nevrologiske avdelinger har gjort et omfattende arbeid med etterregistreringen basert på opplysninger fra pasientjournalen. På grunn av manglende samtykke blir dekningsgraden lav. 

Andel registrerte av ny-diagnostiserte MS pasienter
Figuren viser estimert dekningsgrad av ny-diagnostiserte pasienter i Norsk MS-register og biobank, for årene 2016-2018 (frem til september 2018).

Forventet antall ny-diagnostiserte pasienter i hvert HF er angitt i parentes. Disse er beregnet som 8 nye MS tilfeller pr 100.000 innbyggere hvert år. Estimatene er justert (vektet) i forhold til prevalenstallene som er estimert på bakgrunn av NPR tall.

 

Hvert år får anslagsvis 400-500 personer i Norge diagnosen MS. Figur 15 viser at det er stor variasjon i hvor mange av de ny-diagnostiserte pasientene som blir registrert i MS-registeret ved de ulike HFene. For å kunne gi gode estimater for kvalitetsindikatorene «tid fra debut til diagnose» og for «tid fra diagnose til behandlingsstart» er det viktig at flest mulig av de ny-diagnostiserte pasientene inkluderes i registeret. Ved dekningsgrad under 60% vil usikkerheten i kvalitetsindikatorene være stor.
 

Demografi, utredning og diagnose

Figur 1. Kjønnsfordeling hos pasienter registrert i Norsk MS-register og biobank.

Figuren viser fordeling for alle pasienter med diagnose før 2017 med inndeling etter i live/død. Til høyre vises resultat for pasienter som har fått MS diagnosen i 2017 (n=184).



Figur 2. Gjennomsnittlig alder (år) ved sykdomsdebut hos pasienter registrert i Norsk MS-register og biobank.

Figuren viser fordeling for alle pasienter med diagnose før 2017 med inndeling etter i live/død. Til høyre vises resultat for pasienter som har fått MS diagnosen i 2017 (n=184).


    


Figur 3. Sykdomsforløp ved debut hos pasienter registrert i Norsk MS-register og biobank.

Figuren viser fordeling for alle pasienter med diagnose før 2017 med inndeling etter i live/død. Til høyre vises resultat for pasienter som har fått MS diagnosen i 2017 (n=184).

Figurene 1 til 3 viser at utvalget av pasienter i MS-registeret tilsvarer andre norske og internasjonale studier av store populasjoner. Vi finner at dobbelt så mange kvinner som menn får MS. Gjennomsnittlig debutalder er rundt 33 år for kvinner og litt høyere for menn. Blant pasienter i live er det nesten 90% som har den attakkvise formen av sykdommen ved debut. Tallene fra siste år skiller seg ikke vesentlig fra tidligere år.


Figur 4. Andel pasienter i Norsk MS-register og biobank hvor det er registrert magnetisk resonanstomografi-undersøkelse ved diagnosetidspunkt. Til høyre vises resultat for pasienter som har fått MS diagnosen i 2017 (n=184).

 


Figur 5. Andel pasienter i Norsk MS-register og biobank hvor metode for isoelektrisk fokusering er benyttet ved ryggmargsvæskeundersøkelse. Til høyre vises resultat for pasienter som har fått MS diagnosen i 2017 (n=184).

 

Å stille en MS-diagnose krever omfattende diagnostikk og ofte observasjon over en viss tid. Bruk av MR-undersøkelse og prøver fra ryggmargsvæsken inngår som viktige deler i dette arbeidet. Tall fra registeret viser at i 2017 får nesten alle utført MR ved diagnose  (Figur 4) og 90% får utført den foretrukne formen for ryggmargsvæskeundersøkelse (isoelektrisk fokusering; se figur 5)

Diagnosetid

Figur 6. Andel pasienter med tid fra debut til diagnose på under 2 år.

Figuren viser fordeling i de ulike HFene for årene 2001-2015 (lys) og 2016-2018 (mørk). Antall registrerte pasienter med diagnose 2016-2018 er angitt i parentes. For 2018 strekker datainnsamlingen seg til september. Mindre god måloppnåelse [0, 60); God måloppnåelse [60, 80); Meget god måloppnåelse [80, 100].

 

*HF med dekningsgrad for ny-diagnostiserte på minst 60%.

Det er avgjørende for optimal behandling og oppfølging at diagnosen stilles tidligst mulig. Figur 6 viser andel pasienter med tid til diagnose under 24 måneder fordelt på de ulike HFene. Siden det er få registrerte pasienter med diagnose i 2017, viser figuren andel for pasienter med diagnose i 2016-2018 (mørke søyler) og sammenligner dette med andel i årene 2001-2015 (lyse søyler). Variasjonen er stor, og flere HF har mindre god måloppnåelse. På grunn av lavt antall observasjoner i noen HF må resultatene tolkes med forsiktighet. HF som har registrert data om minst 60% av forventet antall ny-diagnostiserte pasienter i perioden 2016-2018 er uthevet og markert med *.  

Tid til behandling

Figur 7. Andel pasienter med oppstart av behandling i løpet av de første 30 dager etter diagnose.

Figuren viser fordeling i de ulike HFene for pasienter med diagnose i årene 2015(lyse) og 2016-2018 (mørke). Oppgitt antall observasjoner er for pasienter med diagnose i årene 2016-2018. For 2018 strekker datainnsamlingen seg til september. Mindre god måloppnåelse [0, 60); God måloppnåelse [60, 75); Meget god måloppnåelse [75, 100].

*HF med dekningsgrad for ny-diagnostiserte på minst 60%.

For MS-pasienter med attakkvis sykdom er det viktig å komme i gang med behandling så raskt som mulig etter diagnose. En av registerets viktigste kvalitetsindikatorer er andel pasienter som har fått oppstart av sykdomsmodulerende behandling innen 30 dager etter at diagnosen er stilt. Figur 7 viser at det er fremgang for årene 2016-2018 i forhold til 2015. Figuren viser også antall pasienter registrert med disse dataene i årene 2016-2018. Vi ser at noen HF har svært lave tall så resultatene inneholder da stor usikkerhet. 

Behandlingsstatus - valg av første MS-medikament

Figur 8. Andel med oppdatert behandlingsstatus 31.12.2016 og 31.12.2017 fordelt på HF.

Tallene i parentes er antall pasienter hvert HF har registrert i live i 2017. PPMS er ikke tatt med i figuren siden vi vet at disse ikke kan få behandling. Mindre god måloppnåelse [0, 60); God måloppnåelse [60, 80); Meget god måloppnåelse [80, 100].

*HF med dekningsgrad for ny-diagnostiserte på minst 60%.

Registeret har som målsetning at behandlingsstatus skal oppdateres årlig med aktuell sykdomsmodulerende behandling, og om en ikke mottar slik behandling skal også dette begrunnes. Å ha oppdaterte tall på behandling til enhver tid er ett av registerets viktigste mål. Dette er avgjørende for å kunne evaluere om pasienter får lik behandling og oppfølging i alle deler av landet, og kan bli en viktig kilde til studier av effekt av ulike behandlinger over lang tid. Fire HF har meget god måloppnåelse på oppdatert informasjon om behandling på sine pasienter ved utgangen av 2017. Dårlig måloppnåelse finner vi på 13 HF (Figur 8). Registeret jobber kontinuerlig med tiltak som kan forbedre andelen med oppdatert behandlingsstatus.

I figur 9 ser vi at det er relativt store forskjeller mellom ulike HF i valg av medikament ved oppstart av første MS-behandling. Det er i dag vanlig å gruppere de ulike medikamentene inn i aktiv og høyaktiv behandling. Den høyaktive behandlingen er antatt å ha størst effekt, spesielt på pasienter med stor sykdomsaktivitet. Vi ser vi en tydelig forskjell mellom HFene i andelen som får et høyaktivt medikament som sin første behandling etter diagnosen. Dette er viktige funn som må følges opp videre.

Figur 9. Fordeling av valgt første MS-behandling etter diagnose (A).

Grupperes de ulike MS-medikamentene i aktiv behandling (Tecfidera, Aubagio, Copaxone, Plegridy, Avonex, Betaferon, Extavia og Rebif) og høyaktiv behandling (MabThera, Lemtrada, Tysabri, Mavenclad (kladribin), HSCT-stamcelle og Gilenya), ser vi prosentvis bruk ved oppstart i figur B. Data er for 2016-2018 for HF med mer enn 20 pasienter som starter på sin første behandling i denne perioden. 

Andel med oppdatert attakkstatus

Figur 10. Andel med oppdatert attakkstatus for 2017 fordelt på HF.

Tallene i parentes er antall pasienter hvert HF har registrert i live i 2017. Noen har status for hele året mens andre har status et stykke ut i 2017, frem til siste registrerte kontroll. Mindre god måloppnåelse [0, 60); God måloppnåelse [60, 80); Meget god måloppnåelse [80, 100].

*HF med dekningsgrad for ny-diagnostiserte på minst 60%.


Klinisk sykdomsaktivitet er et uttrykk for akutt forverring i nevrologisk funksjonsnivå – et MS-attakk. Dette er perioder med forverring av sykdommen med varighet på minst 24 timer, og resulterer oftest i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Å fange opp informasjon om alle attakk er viktig for at nevrologen skal kunne vurdere om det er grunnlag for å starte eller endre sykdomsmodulerende MS-behandling.

Vi finner at 2496 (38,4%) av de registrerte pasientene har registrert fullstendige opplysninger om attakk i 2017 eller deler av året 2017. Siden noen pasienter er sjelden til kontroll, vil typisk ikke opplysningene i registeret være helt oppdatert før pasienten kommer til neste kontroll. Derfor vil en del pasienter kunne ha fullstendig attakkopplysninger om første del av 2017, men naturlig mangle dette i siste del av året.

Figur 10 viser at det er stor geografisk variasjon i oppdateringene av attakkopplysningene. Kun Helse Stavanger får meget god måloppnåelse mens det er 3 sykehus med god måloppnåelse. Igjen må vi ta hensyn til at lav dekningsgrad kan gjøre at resultatene ikke er representative for de ulike HF.

Andel med oppdatert funksjonsskår (EDSS)

Figur 11. Andel med oppdatert EDSS etter henholdsvis 01.01.2016 og 01.01.2017 fordelt på HF.

Tallene i parentes er antall pasienter hvert HF har registrert i live i 2017. Mindre god måloppnåelse [0, 60); God måloppnåelse [60, 80); Meget god måloppnåelse [80, 100].

*HF med dekningsgrad for ny-diagnostiserte på minst 60%.

Overordnet funksjonsskår ved multippel sklerose beregnes ved Expanded Disability Status Scale (EDSS) som skåres ved hjelp av standard klinisk nevrologisk legeundersøkelse. Denne bør benyttes ved hver planlagte kontroll i spesialhelsetjenesten og ved medikamentskifte. Skalaen går fra 0 hvor pasienten har ingen symptomer og det er ingen svikttegn (utfall) ved nevrologisk legeundersøkelse. Ved EDSS 4,0 er det redusert gangdistanse, men en kan likevel gå mist 500 meter før behov for hvile. Ved EDSS 6,0 kan en gå 100 meter med en stokk eller krykke, før en trenger hvile, og ved EDSS 7,0 er en avhengig av rullestol. Ved EDSS 10 er en død av MS-sykdommen.

Blant de 4069 med minst en EDSS registrering har 47.7% oppdatert EDSS-status etter 01.01.2017. Dette utgjør 29,9% av alle registrerte pasienter i live 31.12.2017. Vi finner stor variasjon mellom de ulike HFene i andel pasienter med oppdatert EDSS-måling (Figur 11), hvor alle unntatt Nordlandssykehuset har mindre god måloppnåelse.
 

Måloppnåelse

Figur 12. Rangering av måloppnåelse relatert til dekningsgrad, andel med diagnose innen 24 måneder etter debut, andel med behandlingsoppstart ≤ 30 dager etter diagnose, oppdatert behandlingsstatus, oppdatert attakkstatus og oppdatert funksjonsskår. HF med lik sumskår er sortert alfabetisk.


Grenser for mindre god (rød), god (gul) og meget god (grønn) måloppnåelse:
Dekningsgrad: [0, 60); [60, 80); [80, 100]
Diagnosetid: [0, 60); [60, 80); [80, 100]
Andel med oppstart innen 30 dager: [0, 60); [60, 75); [75, 100]
Andel med behandlingsstatus: [0, 60); [60, 80); [80, 100]
Andel med attakkstatus: [0, 60); [60, 80); [80, 100]
Andel med funksjonsskår: [0, 60); [60, 80); [80, 100]

Figur 12 viser at måloppnåelsen er svak for mange HF. At så mange skårer dårlig på dekningsgrad, skyldes i mange tilfeller mangel på innhentet samtykke. 

HFene er sortert etter totalsum for de ulike indikatorene. Alle som har 60% dekningsgrad eller mer kommer foran de som har dekningsgrad på under 60%. Kun Nordlandssykehuset HF har bare god eller meget god måloppnåelse på de ulike kvalitetsindikatorene. Helse Stavanger har den høyeste totalskåren bland de trekkes for lav dekningsgrad.

 

Årsrapporter