Nasjonalt korsbåndregister

Hovedfunn
  • 8 år etter operasjon viser landsgjennomsnittet at 94% av pasientene har sitt nye korsbånd intakt
  • Pasienter melder at de blir betydelig bedre etter operasjon 
  • Forebyggende antibiotika gis etter retningslinjene på sykehus i Norge

Skade av fremre korsbånd er den hyppigste alvorlige kneskaden på verdensbasis. I Norge skades anslagsvis 4000 korsbånd årlig.  

Korsbåndregisteret publiserer operasjonsresultater og revisjons data for korsbåndsoperasjoner etter 2, 8 og 10 år samt KOOS data før operasjon og 2, 5 og 10 år etter operasjon. Vi sammenligner risiko for operasjon ved forskjellige operasjonsmetoder og fiksasjonsmetoder. Resultatene fra registeret viser om det er forskjeller i kvalitet mellom ulike typer sener og leddbånd som brukes for å forsterke det skadde korsbåndet eller lage en korsbåndserstatning.

Vi studerer ulike operasjonsmetoder og materialer som brukes for å feste senen (fiksasjonsmateriale) som blir benyttet i Norge. Gjennom å så tidlig som mulig å identifisere dårlig materiell og operasjonsmetoder, kan disse gå ut av bruk slik at man sikrer best mulig kvalitet på behandlingen.

Dekningsgrad

Kompletthet

Omtrent alle sykehus som opererer korsbånd rapporterer til Nasjonalt Korsbåndregister. Vi anser at vi har tilnærmet 100 % kompletthet på institusjonsnivå. 

Dekningsgrad

Dekningsgraden for utfylling til korsbåndregisteret er avhengig av gode rutiner. Vi ser at de 4 sykehusene som opererer mest også har best dekningsgrad. Fordi prosedyrekodene i Norsk Pasientregister (NPR) for rekonstruksjon og reoperasjon av korsbånd er like har vi ikke kunnet beregnet dekningsgrad for reoperasjoner. Oversikt over reoperasjoner finnes kun i Korsbåndregisteret. Når det gjelder «andre prosedyrer» er antall registrerte skjema lavt, og man kan anta underrapportering. Dette ser man også i andre korsbåndregistre rundt omkring i verden. «Andre prosedyrer» kan være operasjoner som gjøres på pasienter som har et tidligere operert korsbånd. For eksempel fjerning av implantat, artroskopier på grunn av infeksjon, smerter, meniskskader etc. Dette skal meldes på vanlig skjema og sendes til korsbåndregisteret.  

Dekningsgrad for alle sykehus som opererer korsbånd i Norge er beregnet for perioden 2015-16. De 4 sykehusene/klinikkene med størst volum ligger over landsgjennomsnittet. Målsetning er å få dekningsgraden over 90 % på landsbasis. Vi regner med at dekningsgraden vil øke når vi for alvor kommer i gang med elektronisk registrering. I mellomtiden vurderes andre tiltak som å sende brev til alle sykehus med lav (under 90 %) dekningsgrad.

Dekningsgraden er målt til 84,4 % for primæroperasjoner i 2015-16 i landsgjennomsnitt. Det er stor variasjon mellom sykehusene. De fire sykehusene med størst volum ligger alle over landsgjennomsnittet. Målsetningen er å få en dekningsgrad på over 90 % på landsbasis.

Figur 2 viser en oversikt.

Antall operasjoner per sykehus

Figur 1 viser antall korsbåndoperasjoner meldt til Korsbåndregisteret for 2017 (gruppert etter helseregion) for hvert sykehus.

700 (37,6 %) ble operert i Helse Sør-Øst, 307 (16,5 %) i Helse Vest, 119 (6,4 %) i Helse Midt-Norge, 30 (1,6 %) i Helse Nord og 704 (37,9 %) i private sykehus. 

Aktivitet ved skade

Som tidligere er det vridningsidrettene som håndball og fotball som står for det største volumet av nye pasienter. Tallet må sees i sammenheng med at disse idrettene også er de største i Norge. Alpin inklusiv freestyle, snowboard, slopestyle og twintip er også ofte aktivitet med fare for korsbåndskader. Av resultatene kommer det fram at en stor del av pasientene som opereres er under 20 år. Innen idretter som håndball og fotball er det flere jenter enn gutter som får korsbåndskader og opereres. Nyere data viser imidlertid at denne forskjellen foreligger fra 16 til 20 år, deretter er det ingen kjønnsforskjeller. Unge jenter som spiller håndball og er under 18 år får oftere en skade i leddbåndet i det andre kneet, noe som tilsier at det er gode grunner til å informere og drive forebygging. (Figur 6).

Figur 6. Aktivitet ved skade ved primær rekonstruksjon i 2017 (prosentandel).

I 2017 innførte Korsbåndregisteret en ny variabel som måler aktivitetsnivå ved skade ved primær rekonstruksjon. Denne variabelen er kun i det elektroniske skjemaet og dermed kun registrert på Haukeland universitetssjukehus og Skadelegevakten i Oslo i 2017. Retur til vridningsaktiviteter har vært en av hovedindikasjonene til rekonstruksjon av fremre korsbåndskader og vi vil dermed også kunne følge opp dette på sikt. 

Det er mange prosjekter i gang, både nasjonale og internasjonale, med utgangspunkt i Korsbåndregisteret. En oppfølgingsstudie fra tidligere 2 års resultater på en skandinavisk kohort gjøres nå med 5 og 10 års resultater for korsbåndsrekonstruerte for knær med samtidig menisk og bruskskade. Det skal studeres revisjonsrisiko i forhold til aktivitet ved skadetidspunkt og et annet prosjekt tar for seg re-revisjoner og ser på effekten av mulige prediktorer for dette, i tillegg er det startet opp en studie som studerer sammenhengen mellom sykehus volum og operasjonsresultat.

Holbarhet av rekonstruksjoner

Reoperasjoner blir gjort når det opererte korsbåndet ikke lengre fungerer. Reoperasjoner utgjør ca. 8 % av korsbåndkirurgien i 2017. Etter 8 år har i snitt 94 % sitt rekonstruerte korsbånd i behold.  Detaljer rundt reoperasjonskirurgi varierer mye fra det enkelte sykehus og dekningsgraden er ikke god.

Figur 1 viser holdbarhet for korsbåndrekonstruksjoner uten andre ligament-, menisk- eller bruskskader.

Vi sammenligner resultatene for tre tidsperioder. Holdbarhetsprosent gis så lenge minst 20 rekonstruksjoner er under oppfølging.Den grå fargen angir sykehus som har dekningsgrad under 60 % prosent. Resultatene her vil være med usikre på grunn av den laver rapporteringsgraden.

Om tolkning av resultater på reoperasjoner

Det er en statistisk usikkerhet ved resultater som rangerer sykehus fordi Korsbåndregisterets data egner seg dårlig for slike beregninger. Registeret ble laget for å sammenligne resultater av implantater og operasjonsteknikker på landsbasis. Sammenligning av kvalitet på sykehus er komplekst fordi at noen sykehus opererer flere pasienter med dårlig prognose enn andre sykehus, og fordi mange sykehus, særlig de små, har så få operasjoner/reoperasjoner slik at det vil være en statistisk usikkerhet ved rangeringslisten. Lav dekningsgrad som gjenspeiler lav innrapportering svekker rangeringslisten ytterligere.

Slike resultater må derfor tolkes med forsiktighet. Det kan være vanskelig av og til å si med sikkerhet hva årsaken til reoperasjon kan være. Prosedyrekodene for primær rekonstruksjon og reoperasjon er lik, slik at man ikke får dekningsgraden for reoperasjoner.

  1. Dersom noen sykehus er mer nøyaktige med å rapportere sine reoperasjoner til registeret enn andre, vil de feilaktig kunne få dårlige resultater i analysene.
  2. Hvis kirurgene på et sykehus er mer påpasselige med å ta pasientene inn til kontroll enn på andre sykehus, og dermed oppdager flere komplikasjoner, vil dette kunne slå uheldig ut på kurvene til tross for at dette sykehuset da i virkeligheten gjør en bedre jobb enn andre sykehus.
  3. Dersom ventetiden før reoperasjoner er lengre på noen sykehus enn på andre sykehus, vil den lange ventetiden kunne gi falskt gode resultater sammenlignet med sykehus med kort ventetid.
  4. Dersom kirurgene på et sykehus har høyere terskel for å tilråde reoperasjon enn på andre sykehus og lar pasientene gå lengre med problemer og plager enn på andre sykehus, vil dette også gi falskt gode resultater i statistikken.
  5. Dårlige sykehusresultater fra tidligere tider vil henge ved sykehuset for ettertiden selv om sykehuset kan ha tatt konsekvensen av tidligere problemer ved å skifte til bedre fiksasjonsmetoder og har forbedret rutiner og operasjonsteknisk kompetanse.

Dekningsgradanalysene viser hvor stor andel av sine primæroperasjoner de forskjellige sykehusene har rapportert til Norsk Pasientregister (NPR). Fordi det ikke finnes egne koder for reoperasjon for korsbåndoperasjon i NPR kan vi ikke beregne dekningsgraden for revisjonsoperasjoner til Korsbåndsregisteret.  Når det gjelder «andre prosedyrer» er dette vanskelig å få korrekte tall på.  

Pasientrapporterte resultater

Vi ser fra tallene at pasientene blir betydelig bedre av operasjonen, noe som gir gode muligheter for å sammenligne resultatene fra ulike kirurgiske teknikker. Resultatene fra bruken av pasientrapporterte data har blant annet endret kirurgenes behandling av tilfeldig oppdaget bruskskade under en primær rekonstruksjon. Registeret samler inn data om andre ledsagende skader. For første gang viser vi resultater etter 10 års oppfølging.

Figur 2. Pasienter som blir operert fyller ut pasientrapportere data (PROM, her KOOS) før operasjonen og får oppfølging etter 2, 5 og 10 år.

Forebyggende antibiotika

Når det gjelder forebyggende antibiotika (antibiotikaprofylakse) har vi målt i hvor stor andel av pasientene disse retningslinjene er fulgt på de forskjellige behandlingsstedene. Dersom man scorer lavt (ligger lengst ned i figuren) betyr ikke dette at pasientene ikke har fått antibiotika, men at de har fått det på en måte som ikke er i tråd med retningslinjene, eller at doseringen er ufullstendig utfylt ved registrering. Den grå fargen angir sykehus som har dekningsgrad under 60 %. Tallene her vil være mer usikre på grunn av den lave rapporteringen.

Figur 3 viser andel med forebyggende antibiotika etter retningslinjene.

Årsrapporter