Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi

Kontakt

Tore Solberg
tore.solberg@unn.no

Resultater

Hovedfunn
Gjennomsnittspasienten opplever en sterk forbedring av smerter, fysisk funksjon i dagliglivet, livskvalitet og arbeidsevne etter ryggoperasjon. Resultatene holder høy internasjonal standard og er minst like gode som i land som Sverige og Danmark. Forekomsten av komplikasjoner er stabilt lav på landsbasis. Mindre omfattende kirurgi og bruk av synsfremmende midler (lupebriller og mikroskop) øker fra år, samtidig som bruk av omfattende kirurgi reduseres. Alt dette er i tråd med anbefalinger basert på rapporter og studier fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Dekningsgradsanalysen viser at kvalitetssikring av ryggkirurgi ved bruk av Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi varierer betydelig mellom sykehus.
Kvalitetsindikatorer som gjelder degenerativ nakke er presentert interaktivt. Under interaktive resultater presenteres pasientrapporterte resultater etter ryggkirurgi og kvalitetsindikatorer.

 

Dekningsgrad

Tilslutningen til NKR fra norske sykehus var 100 %, og dekningsgraden, det vil si andel ryggoperasjoner som ble fanget opp i NKR, var 70,2 % i 2017. Tilsvarende tall for NKR degenerativ nakke var en 100 og 78,1 %.

Figur 1 og 2 viser dekningsgrad for henholdsvis degenerativ rygg og nakkekirurgi. Grønn fargekode i figurene indikerer høy måloppnåelse, gul moderat og rød indikerer lav.

Figur 1. Dekningsgrad per sykehus for NKR degenerativ rygg, alle typer inngrep i 2017.

 

Figur 2. Dekningsgrad per sykehus for NKR degenerativ nakke, alle typer inngrep i 2017.

Dekningsgraden varierer mye. Spesielt bekymringsfullt er fortsatt lav dekningsgrad for ryggkirurgi på Østlandet, i og rundt Oslo og ved UNN. Det er veldokumentert at dette i stor grad skyldes manglende rutiner for kvalitetssikring (systemsvikt) ved det enkelte helseforetak, spesielt i ferier og høytider. For NKR degenerativ rygg hadde 16 av 37 avdelinger (43%) høy måloppnåelse, 13 (35%) moderat og 8 (22%) lav.  For NKR degenerativ nakke hadde 5 av 8 avdelinger (63%) høy måloppnåelse og 3 (37%) hadde moderat.

Forbedring av fysisk funksjon og livskvalitet

Pasientene beskriver selv sin funksjon i dagliglivets aktiviteter før og etter operasjon ved å besvare et spørreskjema; Oswestry Disability Index (ODI). ODI gir også et mål på livskvalitet for ryggpasienter. Skalaen går fra 0 til 100, hvor 0 angir ingen funksjonshemming og følgelig beste livskvalitet, mens 100 betyr at man er sengeliggende og pleietrengende.

Resultatene nedenfor gjelder første gangs planlagt kirurgi for henholdsvis lumbalt (lenderyggs) prolaps og spinal stenose (trang ryggkanal) ved ulike sykehus. For lumbal prolaps kirurgi var gjennomsnittlig ODI skår 46.4 før operasjon og 16.7 etter ett år i 2017). Dette betyr at funksjonssvikten ble redusert fra alvorlig til minimal for gjennomsnittspasienten.

Pasienter operert for lumbal spinal stenose fikk også en betydelig bedring, der ODI ble redusert fra 39.2 (betydelig funksjonssvikt) til 23.2 (lett til moderat funksjonssvikt) ett år etter kirurgi. Dette betyr at selv om pasientene kan forvente en betydelig bedring etter ryggkirurgi, vil mange fortsatt ha en del restplager. Resultatene som er for de siste to årene er stabile sammenlignet med tidligere.

En ODI skår under 23 poeng oppleves av de fleste som et helt akseptabelt fysisk funksjonsnivå ett år etter kirurgi. Figurene 1 og 2 viser andel pasienter som oppnår ved ulike sykehus.

Figur 1. Pasienter operert for lumbalt prolaps siste to år: Andel pasienter med ODI under 23 ett år etter operasjon.

Figur 2. Pasienter operert for lumbal spinal stenose siste to år: Andel pasienter med ODI under 23 ett år etter operasjon.

Pasienttilfredshet

Ett år etter ryggoperasjon blir pasientene spurt om hvor fornøyde de er med behandlingen de fikk på sykehuset. De fem svaralternativene er:

  • Fornøyd
  • Litt fornøyd
  • Hverken fornøyd eller misfornøyd
  • Litt misfornøyd
  • Misfornøyd

Svaret på dette spørsmålet angir et totalinntrykk og påvirkes av en rekke andre faktorer enn selve den kirurgiske behandlingen, slik som ventetid, hvordan de opplevde sykehusoppholdet, samhandling med helsepersonell, utskrivelse, oppfølging  osv.

Andelen fornøyde pasienter (svaralternativ 1) operert for prolaps ligger mellom 78 % og 81 % siste to år. Tilsvarende tall for lumbal spinal opererte ligger mellom 73 % og 77. Figur 3 og 4 viser pasienttilfredshet ett år etter første gangs planlagt kirurgi for henholdsvis prolaps og spinal stenose ved ulike sykehus

Figur 3. Andel pasienter operert for lumbalt prolaps i 2015 og 2016, som ett år etter er helt fornøyde med behandlinga de har fått på sykehuset.

 

Figur 4. Andel pasienter operert for lumbalt spinal stenose i 2015 og 2016, som ett år etter er helt fornøyde med behandlinga de har fått på sykehuset.

Kvalitetsindikatorer

Resultatene nedenfor gjelder planlagt, første gangs kirurgi for de tilstandene som hyppigst opereres i ryggen:

Tranghet i korsryggen (lumbal spinal stenose) og prolaps i korsryggen (lumbalt prolaps).

Kun avdelinger med mer enn 20- 30 registrerte operasjoner (avhengig av resultatmål) vises i analysen. Avdelinger som har rapportert færre operasjoner er slått sammen i en gruppe. Grønn fargekode i figurene indikerer høy måloppnåelse, gul moderat og rød indikerer lav.

Symptomvarighet utstrålende smerter før operasjon

Det anbefalt å operere pasienter for lumbalt prolaps før beinsmertene har vart for lenge, helst innen ett år. Derfor bør denne pasientgruppen håndteres effektivt når beslutning om operasjon er tatt og ikke-kirurgisk behandling har vært forsøkt. Data fra NKR og nyere forskning viser at de som har hatt beinsmerter mer enn ett år har dårligere prognose.

Det er stor variasjon i varighet av beinsmerter hos pasienter som blir operert ved ulike sykehus. Dette har sannsynligvis sammenheng med ventetid for utredning og operasjon og tilgjengelig operasjonskapasitet i forhold til etterspørsel.

Figur 5 viser hvor stor andel av med lumbale prolaps opererte som har hatt beinsmerter i mer enn ett år ved hvert sykehus.  9 av 37 (24 %) av de kirurgiske enhetene høy måloppnåelse og 24 (65 %) moderat til lav. Årsrapporten til NKR viser at det er bekymringsfullt liten reduksjon i symptomvarighet før lumbal prolapskirurgi sammenliknet med tidligere år.

Figur 5. Pasienter operert for lumbalt prolaps ved som har hatt utstrålende smerter i mer enn ett år før kirurgi.

Beinsmerter

Pasienter som har mye plager, vil kunne forvente størst nytte av ryggoperasjon, mens de som har lite plager vil ha mindre potensial for forbedring og større risiko for forverring. Hvis pasienten har lite smerter før prolapsoperasjon (bensmerter mindre eller lik 3 på en smerteskala fra 0 til 10), er det stor sjanse for at pasienten faktisk blir verre etter operasjon.

Figur 6 viser at det er stor variasjon i hvor stor grad sykehusene opererer pasienter med lumbalt prolaps og lite beinsmerter. Pasienter med lammelse (parese) er tatt ut av analysen, da de ofte må opereres uansett hvor mye smerter de har. Av de kirurgiske enhetene hadde 9 av 38 (24 %) høy måloppnåelse, resten hadde moderat til lav.

Figur 6. Andel pasienter med lite beinsmerter (≤ 3 på smerteskala (0-10)) operert for prolaps siste to år.

 

Sårinfeksjon

NKR viste for mange år siden at å gi antibiotika like før operasjon har god, forbyggende effekt. Etter dette har vi sett en sterk økning i bruk av forbyggende antibiotika fram til 2011. Samtidig gikk andel sårinfeksjoner ned. Siden 2011 har forekomsten av sårinfeksjoner ligget rundt 2-3 % for lumbalt prolaps og 3-4 % for spinal stenose opererte.  I dag får 99 % forebyggende antibiotika ved kirurgi.

Risikoen for å få sårinfeksjon kan henge sammen med flere forhold, slik som pasientens alder, almenntilstand og bruk av medisiner. Lang operasjonstid, tekniske forhold vedrørende kirurgi og hygienetiltak kan også være av betydning. Forekomsten vil aldri kunne bli null.

Ved 3 måneders etterkontroll svarer pasientene selv på to spørsmål for å kartlegge om de har hatt sårinfeksjon:

  1. ''Ble du behandlet med antibiotika for overfladisk sårinfeksjon i operasjonssåret i løpet av de 4 første ukene etter operasjonen?"
  2. ''Har du blitt eller blir du behandlet i over 6 uker med antibiotika for dyp infeksjon i operasjonssåret?''

Figur 7 og 8 viser andel pasienter som ja på ett eller to av disse spørsmålene for henholdsvis lumbalt prolaps og spinal stenose opererte siste 2 år.

Figur 7. Andel pasienter som rapporterer om sårinfeksjon (overfladisk og dyp) 3 måneder etter operasjon for lumbalt prolaps, siste 2 år.

 

 

Figur 8.  Andel pasienter som rapporterer om sårinfeksjon (overfladisk og dyp) 3 måneder etter operasjon for lumbal spinal stenose, siste 2 år.

 

For lumbal prolapskirurgi hadde 13 av 30 (43%) av de kirurgiske enhetene vist i Figur 1 høy måloppnåelse (2% eller lavere forekomst av sårinfeksjon). For lumbal spinal stenose opererte hadde 13 av 31 (42%) kirurgiske enheter vist i Figur 2 høy måloppnåelse med (3% eller lavere forekomst av sårinfeksjon).

Rift i ryggmargshinnen (Durarift) 

Durarift forekommer hos 1-3 % av pasientene. Dette er oftest en ufarlig komplikasjon, men gir ofte lengre liggetid på sykehus. Riften repareres vanligvis umiddelbart av kirurgen. I noen tilfeller kan det bli væskelekkasje, smerter og ubehag etter inngrepet, og i noen tilfeller må en ny operasjon utføres. Unntaksvis kan også nerveskade og alvorlig infeksjon forekomme. Figur 9 og 10 viser andelen durarift etter første gangs operasjon for henholdsvis lumbalt prolaps og spinal stenose, siste 2 år.

Figur 9. Andel pasienter som fikk durarift etter planlagt kirurgi for lumbalt prolapsstenose siste 2 år (ikke tidligere ryggopererte).

 

 

Figur 10. Andel pasienter som fikk durarift etter planlagt kirurgi for lumbal spinal stenose siste 2 år (ikke tidligere ryggopererte).

 

For lumbal prolapskirurgi hadde 22 av 31 (71%) av de kirurgiske enhetene vist i Figur 9 høy måloppnåelse med 2% eller lavere forekomst av durarift. For lumbal spinal stenose kirurgi hadde 15 av 30 (50%) av de kirurgiske enhetene vist i Figur 10 høy måloppnåelse med 3 % eller lavere forekomst av durarift.

Årsrapporter