Norsk nakke- og ryggregister

2018

Hovedfunn:
  • Forskjeller mellom sykehus i hvilke pasienter som får et tjenestetilbud og i hvilke behandlingsløyper en anbefaler

Det er ulikheter mellom sykehusene i forhold til hvilke enkelt- og tverrfaglige tjenester som gis, det vil si om pasientene skal følges opp videre kommunalt eller i spesialisthelsetjenesten, og i bruk av individuelle eller gruppebaserte tverrfaglige tilbud. Det synes også å være ulikheter mellom sykehusene i resultater, som endring i smerteintensitet, funksjonsskår og andel i inntektsgivende arbeid. Dette kan først analyseres nærmere når responsraten for oppfølging bedres. 

Det er i løpet av år 2017 registrert 2333 pasienter i registeret. Resultater vurderes som usikre grunnet lav dekningsgrad (30%-79%) og tekniske problemer. Det gis eksempler på resultater i Årsrapporten da funnene kan stimulere til bedring av registrering og gi ideer til videre analyser. 

Bakgrunnsdata

Det er totalt 2333 pasienter, 979 menn (42%) og 1354 kvinner (58%).  Det er for begge kjønn en topp mellom 41-50 år. Jevnt over er det noen flere kvinner enn menn. 

Tabell 1 viser inkluderte pasienter i 2016 og 2017, fordelt på sykehusene.  Spørreskjema ved oppfølging er på papir og ble i 2017 sendt i retur i posten av kun 34% av pasientene, mot 40% i 2016. Dette håper fagmiljøet kan bedres ved å få på plass en mulighet for elektronisk registrering hjemmefra. 

Tabell 1. Oversikt over antall pasienter i NNRR ved sykehusene i 2016 og 2017. 

Sykehus

Antall 2016

Antall 2017

OUS Ullevål

670

514

Haukeland US

666

780

St.Olavs Hospital

652

659

Universitetssykehuset NN

208

308

Totalt

2195

2333

Alder og kjønnsfordeling

Alder er en viktig prediktor for yrkesaktivitet. Gjennomsnittsalder for pasientene er i 2017 høyest ved Ullevål (48 år) og lavest ved Haukeland (40 år), mens gjennomsnittsalder ved St.Olavs og UNN er 46 år. 

Figur 1 viser alders- og kjønnsfordeling for pasientene i 2016, samlet for alle sykehus.

Figur 1. Alders- og kjønnsfordeling alle pasienter i 2017.

 

For alle pasienter samlet har 53% inntektsgivende arbeid når de kommer til konsultasjon. 

Smerter og funksjonstap

Dette er pasienter med betydelige smerter og funksjonstap. Det er 96% som har hatt smerter lenger enn 3 måneder, og 46% som har hatt smerter i mer enn 2 år (Figur 2). Rundt halvparten skårer over en grenseverdi som viser at det foreligger psykisk stress. 

Figur 2. Sammenhengende varighet av smerter (2017).

 

Sammenligning mellom sykehusene viser en tendens til at pasienter ved Ullevål og UNN har flere faktorer som kan påvirke forløpet negativt enn pasienter ved Haukeland og St.Olavs. Dette kan gjelde smerteintensitet i hvile, engstelse for å være i fysisk aktivitet og hvordan smerter påvirker daglige aktiviteter. Dette er mulige forskjellene som må analyseres nærmere. 

Pasientene mener selv at arbeidsbelastning er den viktigste enkeltårsak til plagene (Figur 3). 

Figur 3. Pasientrapporterte årsaker til smerter i 2017. Svar på spørsmålet: Hva tror du selv er årsak til smertene dine? (flere valg er mulig).

Forløpsdata/prosess

Første konsultasjon på poliklinikken var hos lege for 2018 pasienter, hos fysioterapeut for 957 pasienter, og hos sykepleier for 705 pasienter. Vi arbeider med å få ut data på hvor mange som har vært hos flere fagpersoner. 

Helsepersonells rapportering av behandlingsløyper etter konsultasjon viser til dels store variasjoner mellom sykehusene i bruk av kontroller og individuelle eller gruppebaserte tverrfaglige tilbud. 

6 måneder etter konsultasjon blir pasientene spurt om behandling etter konsultasjonen. Det var 34% av de registrerte pasientene som svarte. Omtrent halvparten svarer at de ikke har fått noen behandling, omtrent 20% tilbud om videre kontroller, og omtrent en tredjedel har fått individuelt eller gruppebasert behandlingstilbud. En liten andel (5%) har blitt operert.

Pasientrapporterte resultater ved 6 måneders oppfølging

Pasientrapporterte resultater etter 6 måneder er basert på svar fra de 34% som svarte på tilsendt spørreskjema. 

Opplevd bedring og fornøydhet med behandlingen 

Omtrent 50% av pasientene opplyser at de er blitt bedre eller helt bra etter 6 måneder, og hos 35% er det ingen forandring. Andel med opplevd bedring (helt bra/ mye bedre/ litt bedre) varierer fra 30% til 62% mellom sykehusene.   

Totalt er 52% fornøyd eller litt fornøyd med behandlingen. En fjerdedel er verken/eller, og 20% er litt misfornøyd eller misfornøyd med behandlingen de har fått. 

Hvor fornøyd pasientene er med behandlingen varierer fra 38% til 65% mellom sykehusene. 

Smerteintensitet og funksjon

Smerteskår gis av pasientene fra 0-10 med 10 som verst tenkelig smerte. 

Tabell 2 viser gjennomsnittlig endring i smerteintensitet i hvile fordelt på sykehusene. Smerteintensitet i hvile reduseres ved alle sykehus. Mange har betydelige smerteplager med sannsynlig bedring over tid.  

Tabell 2. Smerteintensitet i hvile ved konsultasjon og etter 6 måneder (gjennomsnitt og standarddeviasjon).

 

N

Smerte i hvile konsultasjon

Smerte i hvile

6 måneder

Haukeland

211

5.0 (2.1)

4.0 (2.2)

St. Olavs

232

5.4 (2.4)

4.0 (2.5)

UNN

142

5.7 (2.3)

4.9 (2.4)

OUS Ullevål

64

5.7 (2.5)

3.5 (2.5)

Smerteskår NRS: <2-3 ingen/minimal/lett, 4-5 moderat, 6-7 betydelig, 8-10 alvorlig. 
Alle sykehus har dekningsgrad <60% og resultater må tolkes med stor forsiktighet. 

Det er endringer i positiv retning i Oswestry Disability Index (ODI) (ryggsmerte-relatert funksjon) fra konsultasjon til 6 måneder etter konsultasjon. 

Endring i arbeidsstatus 

Når det gjelder andel sykemeldte, synker andelen sykemeldte personer i alle regioner fra konsultasjon (34%) til oppfølgingstidspunkt ved 6 måneder (10%). Andel i inntektsgivende arbeid synes å være relativt stabil fra konsultasjon til 6 måneders oppfølging. Dette skal analyseres og rapporteres nærmere når datakvaliteten bedres. 

Tolking av resultat 

Resultater må tolkes med meget stor forsiktighet grunnet lav dekningsgrad ved registrering i registeret, og da vi kun har data ved oppfølging etter 6 måneder for 34% av de som ble registrert ved konsultasjon. Dette vil gi ikke-representative tall. Det er også betydelig variasjon i bakgrunnsdata mellom sykehusene som bidrar til å forklare ulikheter i resultat, og som ikke er analysert nærmere i denne rapporten. Resultater er derfor i hovedsak ikke beskrevet på sykehusnivå. 

 

 



 

Årsrapporter