Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt)

Hovedfunn
  • 70% av pasienter med ny leddgikts-diagnose, starter sykdomsmodifiserende behandling innen 2 uker
  • 32% av pasienter med leddgikt og 38% med psoriasisleddgikt bruker biologisk medisin
  • Rundt 70% av leddgiktspasienter er i lav sykdomsaktivitet eller remisjon

NorArtritt inkluderte i 2017 pasienter ved 14 sykehus (se Figur 1). I Helse Vest, Nord, og Midt-Norge har vi nylig fått på plass en automatisk løsning for transport av data til NorArtritt, slik at data kan overføres med jevne mellomrom. Foreløpig er ikke løsningen optimal slik at vi mangler data fra mange avdelinger. Her presenteres derfor figurer som baserer seg på data fra Revmatologisk avdeling ved: Haukeland Universitetssjukehus, Førde sentralsjukehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge. Vi har også data fra Sykehuset Innlandet (avdeling Kongsvinger og Tynset), men antallet er ennå så lavt at vi ikke presenterer data fra disse avdelingene.  

Kvalitetsindikatorer

NorArtritt presenterer resultater for følgende kvalitetsindikatorer: 
1.    Tid fra leddgikstdiagnose (RA) til oppstart med sykdomsmodifiserende behandling (figur 5)
2.    Tid fra leddgiktsdiagnose (RA) til første kontroll på sykehus
3.    Andel pasienter i ulike grader av sykdomsaktivitet og i remisjon (figur 7)

Beskrivelse av indikatorene: 
1.    NorArtritt måler andel pasienter som har startet med sykdomsmodifiserende behandling innen 2 uker etter diagnosetidspunktet. Vi har som mål at 80% av pasientene skal ha startet slik behandling innen 2 uker. 
2.    NorArtritt måler andel pasienter som har vært til minst en kontroll på sykehus innen 3 måneder etter diagnosetidspunktet. 
3.    Sykdomsaktivitet og remisjon måles med ulike sammensatte mål:

  • DAS28 er en internasjonalt anerkjent indeks som er sammensatt av pasientens egenvurdering av sykdomsaktivitet (VAS), legens vurdering av antall hovne og ømme ledd, samt CRP eller senkning. I NorArtritt benyttes DAS28-CRP fordi CRP måles ved alle avdelinger som behandler pasientene. DAS28 > 5.1 betyr høy sykdomsaktivitet, DAS28 < 3.2 betyr lav sykdomsaktivitet og DAS28 < 2.6 angir remisjon.
  • BASDAI består av 6 spørsmål (VAS) som pasientene besvarer angående grad av stivhet, smerter, morgenstivhet etc.
  • ASDAS-CRP inneholder 3 av spørsmålene i BASDAI i tillegg til pasientens egenvurdering av sykdomsaktivitet og CRP. Det er foreslått følgende grenser for sykdomsaktivitet målt ved ASDAS-CRP: remisjon <1,3, moderat sykdomsaktivitet < 2,1, høy sykdomsaktivitet 2,1 – 3,5, svært høy sykdomsaktivitet > 3,5. Imidlertid er det for ASDAS-CRP ikke definert noe område for lav sykdomsaktivitet.

Dekningsgrad

Dekningsgradsanalyse ble utført i 2017 (for data t.o.m. år 2016). Det anbefales dekningsgradsanalyse hvert annet år, slik at dette planlegges utført i 2019 (for data t.o.m. år 2018). Viser til Årsrapport 2016 for resultater fra fjorårets analyse. Selv om NorArtritt har begynt å få data fra flere avdelinger, er så langt dekningsgraden meget lav (f.eks. ved Sykehuset Innlandet, Levanger, og Bodø) og vi presenterer ikke analyser for disse avdelingene. 

Figur 1: Antall inkluderte pasienter ved sykehusene som behandler slike pasienter i Norge (her vises også pasienter som er inkludert ved sykehus der data ikke kan overføres til det sentrale registeret). 

 

I NorArtritt har vi pasienter som fikk stillet sin diagnose så tidlig som i 1950 og blant alle pasientene, uavhengig av diagnosetidspunkt, var revmatoid artritt (leddgikt) den største diagnosegruppen og utgjorde 37% av pasientene (Figur 2). 

Figur 2: Fordeling av diagnoser for nydiagnostiserte i 2017 (mørk blå søyle), alle pasienter kontrollert i løpet av 2017 (mellomblå søyle) og blant alle pasientene i NorArtritt (lys blå søyle).

Bruk av medisiner

Den mest brukte medisinen for pasienter med revmatoid artritt var Methotrexate. Methotrexate er anbefalt ved revmatoid artritt og til størstedelen av pasienter med psoriasisartritt. Ved sykdommene som primært angriper ryggsøyle (spondyloartritt-sykdommer) og bekken; ankyloserende spondylitt (tidligere kalt Mb Bechterew), non-radiografisk spondyloartritt og spondyloartritt, har Methotrexate ingen dokumentert effekt.

Methotrexate representerer basisbehandlingen for pasienter med revmatoid artritt og brukes også i stor grad ved andre perifere artrittsykdommer (f.eks. psoriasisartritt). Dersom man gir Methotrexate tidlig og i stor nok dose kan meget god sykdoms-kontroll oppnås hos et flertall av pasientene med Methotrexate alene. I tillegg oppnås bedre resultater av biologiske medikamenter dersom de brukes sammen med Methotrexate. Det er derfor ønskelig at flest mulig pasienter beholder behandlingen med Methotrexate, enten alene eller sammen med andre medikamenter. I NorArtritt brukte rundt 63% av pasientene med revmatoid artritt (RA, på norsk «leddgikt») Methotrexate i 2017. Figur 3 viser andel pasienter med ulike leddgiktstyper som bruker Methotrexate. 

Figur 3. Andel pasienter med leddgikt og andre betennelsesaktige sykdommer i perifere ledd (ledd utenom rygg og bekken), som bruker Methotrexate. 

 

Det er viktig å stille diagnosen RA tidligst mulig slik at man kan komme raskt i gang med sykdomsmodifiserende behandling. Formålet er å redusere pasientenes plager og for å hindre fremtidig leddskade. I NorArtritt har vi satt som mål at 80% av pasienter med RA skal starte behandling med en sykdomsmodifiserende medisin innen 2 uker etter at diagnosen er stilt og i NorArtritt hadde rundt 70% av pasientene fått gjort dette (Figur 4).

Figur 4. Andelen pasienter med RA som startet med et sykdomsmodifiserende medikament innen 2 uker etter at diagnosen ble stilt.


Det grå området representerer usikkerheten i målene og siden ingen av punktene faller utenfor dette, er det ingen sikker forskjell mellom helseforetakene.  
 

Biologiske medikamenter består av store molekyler framstilt av levende celler. Disse har vært brukt mot revmatisk sykdom siden 1999 og representerer et viktig tilbud til pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av standardbehandling. Figur 5 viser andelen pasienter med de ulike diagnosene som brukte et biologisk medikament enten alene eller i kombinasjon med andre legemidler. 

Figur 5. Andel pasienter i de ulike diagnosegruppene som bruker biologisk behandling alene, som bruker biologisk behandling sammen med ikke-biologiske legemidler (sDMARD), som kun bruker ikke-biologiske medikamenter, og som ikke bruker sykdomsmodifiserende behandling. 

Kontroll innen 3 måneder

Det er også viktig at pasienter med leddgikt følges tett den første tiden, slik at behandlingen kan intensiveres der det er nødvendig. I NorArtritt har vi målt andel pasienter som var til minst én kontroll innen 3 måneder etter diagnosetidspunktet. 73% av pasienter som fikk stilt diagnosen RA i løpet av 2014 til 2017 hadde vært til en kontroll innen 3 måneder. Median tid fra diagnose til første kontroll var 49 dager for pasienter med RA, 97 dager ved psoriasisartritt og 99 ved ankyloserende spondylitt. 

Sykdomsaktivitet

Et annet viktig mål i NorArtritt er hvorvidt vi behandler pasientene godt slik at de oppnår lav sykdomsaktivitet eller remisjon (dvs fravær av symptomer eller tegn på sykdomsaktivitet). Dette kan måles på ulike måter og bruker man DAS28-CRP, som er en av de mest brukte sykdomsaktivitetsmålene, var over 60% av pasienter med RA i remisjon og ytterligere ca 15% hadde lav sykdomsaktivitet (se figur 6). Dette er gode resultater, men dette sykdomsmålet har vist seg ikke å være strengt nok og dersom man bruker klinisk sykdomsaktivitets-indeks (CDAI) var bare 30% i remisjon, mens 43% hadde lav sykdomsaktivitet. 

Figur 6. Andel pasienter med leddgikt (revmatoid artritt), psoriasisartritt og andre kroniske betennelsesaktige i perifere ledd, som var i remisjon, lavsykdomsaktivitet, moderat sykdomsaktivitet og høy sykdomsaktivisert målt med DAS28-CRP.

 

En sammenligning av DAS28-CRP mellom 5 sykehus er vist i Figur 7. Disse figurene viser gjennomsnittlig sykdomsaktivitet i 2017. Utvalget av pasienter og fullstendighet av data kan påvirke resultatene. Ved en del sykehus er mange pasienter ennå ikke inkludert i registeret og derfor får man ikke et bilde av hele pasientgruppen. Når minst 80 % av pasientene er inkludert ved det enkelte sykehus, blir det lettere å evaluere eventuelle forskjeller mellom sykehusene 

Figur 7: Gjennomsnittlig DAS28-CRP per sykehus for pasienter med revmatoid artritt, psoriasisartritt og andre perifere artritter i 2017. Den vertikale linjen i figuren indikerer grensen for remisjon.

 

For sykdommene som primært angriper ryggsøyle og bekken; ankyloserende spondylitt (tidligere kalt Mb Bechterew), non-radiografisk spondyloartritt og spondyloartritt har man mindre kunnskap om betydningen av å oppnå remisjon for langtidsforløpet til pasientene. Ved disse sykdommene brukes ASDAS-CRP som mål for sykdomsaktivitet. I dette målet inngår 3 spørsmål som besvares av pasienten vedrørende plager fra sykdommen, ett spørsmål om pasientens totale oppfatning av sykdomsaktivitet, og CRP. Gjennomsnittsmålet i NorArtritt var 2,2. Figur 8 viser gjennomsnittlig ASDAS-CRP nivå per sykehus i 2017. Den vertikale linjen viser grensen for remisjon (ASDAS-CRP < 1,3). Ved disse sykdommene klarer mange pasienter seg godt ved hjelp av trening og betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) og denne friskeste undergruppen av pasienter, følges ikke opp på sykehus. De inkluderes da heller ikke i NorArtritt og derved viser vi kun resultater for den sykeste gruppen pasienter, som altså trenger behandling på en spesialistavdeling. 

Figur 8: Gjennomsnittlig ASDAS-CRP per sykehus og diagnosegruppe. 

Årsrapporter