Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt)

2017

Hovedfunn:
  • 50 prosent av pasienter med leddgikt er i remisjon
  • 20 prosent av pasientene har lav syksdomsaktivitet

Det viktigste fremskrittet for NorArtritt i 2016 var at en foreløpig løsning for datatransport ble implementert for revmatologiske avdelinger i Helse Vest og at vi også fikk inn data fra St. Olavs hospital og UNN. Dette medførte at registeret for første gang fikk mulighet til å presentere sykehusvise data. Til sammen er det inkludert 8613 pasienter.

Registeret skal blant annet analysere bruk av ulike legemidler ved revmatisk sykdom, og vi fant at hos pasienter i den største diagnosegruppen, revmatoid artritt (leddgikt), brukte ca 70% Methotrexate. Dette er basisbehandling for disse pasientene og det er ønskelig at flest mulig av pasientene bruker medikamentet, enten alene eller i kombinasjon med andre medikamenter. Et annet viktig funn var at blant pasienter med leddgikt var over 50% i remisjon og ytterligere knapt 20% hadde lav sykdomsaktivitet. Dette er gode resultater, men det må jobbes videre med å redusere andelen pasienter med middels- og høy sykdomsaktivitet.

Pasienter fordelt på sykehus

NorArtritt inkluderte i 2016 pasienter ved 11 sykehus (se Figur 1). I Helse Vest har vi fått på plass en halvautomatisk løsning for transport av data til NorArtritt, slik at data kan overføres med jevne mellomrom. Fra revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge ble en enkel fil med data overført til NorArtritt i juni-2017. For øvrige avdelinger foreligger fortsatt ikke en datatransport-løsning og vi kan dermed ikke presentere resultater fra disse avdelingene ennå. Her presenteres derfor figurer som baserer seg på data fra Revmatologisk avdeling ved: Haukeland Universitetssjukehus, Førde sentralsjukehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge. 

Figur 1: Antall inkluderte pasienter ved sykehusene som behandler slike pasienter i Norge
(her vises også pasienter som er inkludert ved sykehus der data ennå ikke kan overføres til det sentrale registeret)

Totalt i registeret var det inkludert 8613 pasienter og av dem møtte 5598 pasienter til minst en kontroll i 2016. Av pasientene som møtte til kontroll minst en gang i 2016 var 61% kvinner. 600 pasienter ble diagnostisert i 2016 og gjennomsnittsalderen for disse pasientene var 50 år.

Dekningsgrad

Den totale dekningsgraden i NorArtritt var 22,7%, dvs. at av mennesker som har de aktuelle diagnosene og som følges ved en revmatologisk avdeling, er 22,7% blitt inkludert i NorArtritt (Tabell 1). Til nå foreligger kun data fra 5 avdelinger i Norge, men ytterligere 6 avdelinger har inkludert pasienter lokalt og så snart registeret har fått utviklet en elektronisk løsning for trygg overføring av data til det nasjonale registeret, vil dekningsgraden øke betydelig. Likevel ser vi også at på sykehus der data blir overført til NorArtritt, er fortsatt ikke alle pasientene inkludert. 

Tabell 1: Dekningsgrad i NorArtritt og Norsk pasientregister (NPR) per sykehus
For helseforetak er forkortelser brukt for Haugesund sanitetsforenings revmatismesykehus (HSR AS) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

Tabell 1. Dekningsgrad per HF (Begge  = 2014-16; Kun_NPR = 2016)

HF

Begge

Kun_NPR

Kun_NKA

Total

DGA_NKA

DGA_NPR

Sykehuset Innlandet HF

-

931

                    -  

931

0,0

100,0

Sykehuset Østfold HF

-

2 228

                    -  

2 228

0,0

100,0

Sørlandet sykehus HF

-

2 204

                    -  

2 204

0,0

100,0

Vestre Viken HF

-

2 280

                    -  

2 280

0,0

100,0

Diakonhjemmet sykehus (Helse Sør-Øst RHF)

-

5 977

                    -  

5 977

0,0

100,0

Betanien hospital

-

2 015

                    -  

2 015

0,0

100,0

Martina Hansens Hospital

-

2 842

                    -  

2 842

0,0

100,0

Revmatismesykehuset AS

-

2 631

                    -  

2 631

0,0

100,0

Helse Bergen HF

3 298

849

                 177

4 324

80,4

95,9

Helse Førde HF

735

731

                   14

1 480

50,6

99,1

Haugesund sanitetsforenings revmatismesykehus

2 151

1 541

                 117

3 809

59,5

96,9

Helse Møre og Romsdal HF

-

1 817

                    -  

1 817

0,0

100,0

Helse Nord-Trøndelag HF

-

1 383

                    -  

1 383

0,0

100,0

St. Olavs Hospital HF

1 806

1 415

                 110

3 331

57,5

96,7

Finnmarkssykehuset HF

-

425

                    -  

425

0,0

100,0

Nordlandssykehuset HF

-

1 476

                    -  

1 476

0,0

100,0

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF

304

476

                 574

1 354

64,8

57,6

Helgelandssykehuset HF

-

423

                    -  

423

0,0

100,0

Totalt

8 294

31 644

                 992

40 930

22,7

97,6

Diagnosefordeling

I NorArtritt har vi pasienter som fikk stilt sin diagnose så tidlig som i 1950 og blant alle pasientene, uavhengig av diagnosetidspunkt, var revmatoid artritt (leddgikt) den største diagnosegruppen (3733 pasienter, Figur 2). 

Figur 2: Fordeling av diagnoser for nydiagnostiserte i 2016 (mørk blå søyle), alle pasienter kontrollert i løpet av 2016 (mellomblå søyle) og blant alle pasientene i NorArtritt (lys blå søyle)

Bruk av medisiner

Den mest brukte medisinen for pasienter med revmatoid artritt var Methotrexate. Figur 3 gir en oversikt over brukte medisiner ved de ulike diagnosene. Methotrexate er anbefalt ved revmatoid artritt og til størstedelen av pasienter med psoriasisartritt. Ved sykdommene som primært angriper ryggsøyle (spondyloartritt-sykdommer) og bekken; ankyloserende spondylitt (tidligere kalt Mb Bechterew), non-radiografisk spondyloartritt og spondyloartritt, har Methotrexate ingen dokumentert effekt.

En del av disse pasientene har imidlertid også sykdom i perifere ledd (dvs ledd utenfor ryggsøyle og bekken) og disse pasientene vil ofte ha nytte av Methotrexate. Ved spondyloartritt uten affeksjon av andre ledd, er trening og smertestillende/betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) første valg. Pasienter som kun bruker denne behandlingen vil være registrert med «ingen medisin» i figuren. Konvensjonelle syntetiske sykdomsmodifiserende medikamenter er: Methotrexate, Salazopyrin, Arava og Plaquenil. Følgende medisiner inngår i gruppen av «biologiske» medisiner:  Cimzia, Inflektra (Infliximab), Benepali (Ethanercept), Humira, Simponi, Enbrel (Ethanercept), Remsima (Infliximab), Remicade (Infliximab), MabThera, Cosentyx, RoActemra, Stelara og Orencia. Fordelingen av brukte medisiner ved de ulike diagnosene, er vist i Figur 3.

Figur 3: Prosentandelen som brukte ulike medikamenter i 2016, innenfor hver diagnosegruppe. En pasient kan bruke flere medisiner samtidig.

 

Methotrexate representerer basisbehandlingen for pasienter med revmatoid artritt og brukes også i stor grad ved andre perifere artrittsykdommer (f.eks. psoriasisartritt). Dersom man gir Methotrexate tidlig og i stor nok dose kan meget god sykdoms-kontroll oppnås hos et flertall av pasientene med Methotrexate alene. I tillegg oppnås bedre resultater av biologiske medikamenter dersom de brukes sammen med Methotrexate. Det er derfor ønskelig at flest mulig pasienter beholder behandlingen med Methotrexate, enten alene eller sammen med andre medikamenter. I NorArtritt brukte litt over 70% av pasientene med revmatoid artritt Methotrexate i 2016. Figur 4 viser andel pasienter med ulike leddgiktstyper som bruker Methotrexate. 

Figur 4: Andel pasienter som gikk på Methotrexate i 2016, for pasienter med de ulike leddgiktssykdommene

Sykdomsaktivitet

Sykdomsaktivitet ble målt i form av DAS28 eller BASDAI / ASDAS-CRP (se avsnittet «Hva måler vi?» for beskrivelse av disse målene). Ved revmatoid artritt behandler man pasienten mot et forhåndsbestemt behandlingsmål, nemlig lav sykdomsaktivitet eller remisjon definert ved DAS28. Det er ønskelig at flest mulig pasienter oppnår dette behandlingsmålet. Gjennomsnitts DAS28 blant pasienter med revmatoid artritt i NorArtritt var i 2016 2,73, dvs lavere enn grensen for lav sykdomsaktivitet, og minst 50% var i remisjon i alle de tre sykdomsgruppene der dette er relevant (se Figur 5).

Figur 5: Andel pasienter i remisjon (DAS28 < 2,6), med lav sykdomsaktivitet (DAS28 < 3,2), middels sykdomsaktivitet (DAS28<5,1) og med høy sykdomsaktivitet (DAS28 > 5,1), hos pasienter som var til kontroll i 2016

 

En sammenligning av DAS28 mellom 5 sykehus er vist i Figur 6. Disse figurene viser kun gjennomsnittlig sykdomsaktivitet i 2016. Utvalget av pasienter og fullstendighet av data kan påvirke resultatene. Ved en del sykehus er mange pasienter ennå ikke inkludert i registeret og derfor får man ikke et bilde av hele pasientgruppen. Når minst 80 % av pasientene er inkludert ved det enkelte sykehus, blir det lettere å evaluere eventuelle forskjeller mellom sykehusene (se figur for dekningsgradsanalyse).

Figur 6: Gjennomsnittlig DAS28 per sykehus for pasienter med revmatoid artritt, psoriasisartritt og andre perifere artritter i 2016. Den vertikale linjen i figuren indikerer grensen for remisjon.

 

Gjennomsnittlig BASDAI for pasienter med ankyloserende spondylitt og andre spondyloartrittsykdommer var 3,73 og ASDAS-CRP 2,22. For spondyloartritt og ankyloserende spondylitt har man mindre kunnskap om betydningen av å oppnå remisjon for langtidsforløpet til pasientene. Figur 7 viser gjennomsnittlig ASDAS-CRP nivå per sykehus i 2016. Den vertikale linjen viser grensen for remisjon (ASDAS-CRP < 1,3).

Figur 7: Gjennomsnittlig ASDAS-CRP per sykehus og diagnosegruppe.

Årsrapporter