Norsk register for analinkontinens

2017

Hovedfunn:
  • Pasienter opplever lavere grad av symptomer etter operasjon
  • Under testprosedyre angir 74 prosent av pasientene å ha færre avføringslekkasjer per uke etter operasjon
  • Få pasienter får infeksjon etter operasjon

Fire av totalt syv sykehus har registrert i NRA i 2016. Den lave andelen sykehus som registrerer har direkte innvirkning på dekningsgraden, som er på hhv 64% for SNM og 14% for sfinkterplastikk. Total dekningsgrad for begge behandlinger er 47%. Dekningsgraden påvirker resultatene som dermed bør tolkes med forsiktighet. I 2016-2017 ble det gjennomført et dekningsgradsprosjekt. Alle helseregioner regisrerer nå i registeret. Resultatene fra dekningsgradsprosjektet vil bli synlig i 2017-2018.

Pasientene oppgir lavere grad av symptomer på avføringslekkasje etter operasjon sammenlignet med før behandling. Samlet for alle sykehusene er nedgangen på 24%. Dette er mindre nedgang enn forventet, og lavere enn kvalitetsmålet på 40%. Effekten av SNM-test på antall episoder med avføringslekkasje per uke var meget god. Hele 74% av pasientene som fikk SNM test rapporterte >75% reduksjon i antall inkontinensepisoder. Komplikasjoner etter SNM-operasjoner registreres i form av infeksjoner. Sykehusene sett samlet har rapportert lite infeksjoner (4.8%), men dette er noe over kvalitetsmålet som skal være under 4%.

Dekningsgrad

Oversikt fra NPR over antall operasjoner ligger til grunn for beregning av dekningsgrader. Dekningsgrad for sykehusene samlet er 14% for sfinkterplastikk og 64% for SNM for året 2016. Total dekningsgrad for begge behandlinger er 47% alle sykehus tatt i betraktning. Dekningsgrad for SNM når kvalitetsmålet på >60%, mens dekningsgrad for sfinkterplastikk er meget dårlig, og samlet dekningsgrad fortsatt må forbedres før kvalitetsmålet er nådd. Tabell 1 og 2 viser dekningsgrader på sykehusnivå for henholdvis sfinkterplastikk og SNM. 

Sfinkterplastikk
Tabell 1. Dekningsgrad på sykehusnivå, angitt i hele % for sfinkterplastikker utført i 2016.

Behandlingssted

JHC10 i NRA

JHC10 i NPR

Dekningsgrad i %

Akershus universitetssykehus

0

2

0

Sykehuset Innlandet, Hamar

0

21

0

OUS, Ullevål

0

2

0

Helse Bergen, Haukeland

0

1

0

St Olavs hospital, Orkdal og Trondheim

4

4

100

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF

1

3

33

Sykehuset Østfold HF

0

2

0

SUM

5

35

14

NPR= Norsk pasientregister
JHC10 = Rekonstruksjon av analsfinkter uten transplantat

Tabellen viser at kun ett sykehus registrerer alle sfinkterplastikk operasjonene sine i NRA. Fem sykehus har ikke registrert noen slike operasjoner og dekningsgrad på nasjonalt nivå er meget lav.  Sykehuset Innlandet, Hamar har absolutt høyest volum sfinkterplastikk-operasjoner i Norge. Der vil registrering til registeret komme i gang høsten 2017. Sykehuset Østfold har ikke registrert på grunn av intern misforståelse ved sykehuset, disse vil bli etterregistrert. Bortsett fra St. Olavs hospital har samtlige sykehus forbedringspotensiale angående dekningsgrad for sfinkterplastikk.

Noen pasienter som får rekonstruert store skader på lukkemuskel er fra andre land og kan ikke inkluderes dersom de ikke kan tilstrekkelig norsk. Andre pasienter kan ha reservert seg mot at det registreres til NRA på dem. Dette er forhold en ikke får frem i analyser, men som vil påvirke dekningsgraden.

SNM
Tabell 2. Dekningsgrad på sykehusnivå, angitt i hele % for SNM operasjoner utført i 2016.

Behandlingssted

ABD60 i NRA

ABD65 i NRA

ABD60 i NPR

ABD65 i NPR

Deknings-grad i % (ABD65)

Akershus universitetssykehus

1

5

14

15

33

Helse Bergen, Haukeland

1

4

9

8

50

St Olavs Hospital, Trondheim

2

7

13

10

70

Universitetssykehuset i Nord-Norge

14

26

34

29

90

Sykehuset Østfold HF

0

0

0

4

0

SUM

18

42

70

66

64

ABD60 = Innlegging av spinal nerveelektrode
ABD65 = Implantasjon av spinal stimulator
Tabellen viser at nasjonal dekningsgrad for SNM operasjoner oppfyller kvalitetsmålet på >60%, men at ett sykehus ikke har registrert i NRA. Ingen sykehus har full dekningsgrad for sine SNM operasjoner.

Antall registreringer per sykehus

Fire sykehus har registrert i NRA i 2016. Det var totalt 47 registrerte forløp, derav 5 sfinkterplastikker og 42 SNM operasjoner. Andel sykehus som leverer data til registeret:

Tabell 3. Oversikt over sykehus som i 2016 leverte data til registeret, opp mot informasjon fra Norsk pasient register.

 

SNM

Sfinkterplastikk

Behandlingssted

NRA

NPR

NRA

NPR

Akershus universitetssykehus HF

x

x

 

x

Helse-Bergen, Haukeland

x

x

 

x

St. Olavs Hospital HF

x

x

x

x

Sykehuset Østfold HF

 

x

 

x

Sykehuset Innlandet, Hamar

 

 

 

x

Universitetssykehuset Nord-Norge

x

x

x

x

OUS, Ullevål

 

 

 

x

Alle avdelinger

4

5

2

7

Tabellen viser at Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet (Hamar) og Oslo universitetssykehus (Ullevål) ikke har registrert i 2016. Alle sykehus som utfører disse behandlingene er forpliktet til å registrere alle relevante behandlinger i NRA. Det jobbes kontinuerlig opp mot sykehus som ikke leverer data for å få de til å legge inn i registeret. 

Pasientsammensetning

Kvinner utgjorde 83% (39) og menn 17% (8) av pasientene i 2016. Det var ingen menn som gjennomgikk sfinkterplastikk. Figur 1 viser en oversikt over aldersfordeling for begge kjønn, både sfinkterplastikk og SNM for alle sykehusene, pasienter operert i 2016.

Figur 1. Aldersfordeling, hele landet, begge kjønn. Pasienter operert med SNM og sfinkterplastikk i 2016.

Figuren viser aldersfordeling i søyler per ti-år. Hovedandelen pasienter (60%) var i aldersgruppene 55-75 år. Gjennomsnittsalder var 58 år. Yngste pasient var 24 år og eldste var 79 år. For pasienter som ble behandlet med SNM var gjennomsnittsalder 60 år, mens for de som ble behandlet med sfinkterplastikk var gjennomsnittsalder 39 år. Gjennomsnittsalder for begge behandlinger, inkludert de pasientene som fikk oppfølging i 2016 (totalt 76 pasienter) var 57 år. 

Behandlingseffekt

Resultater før, og ett år etter behandling; effekt av behandling

For å kunne evaluere om behandlingen har hatt effekt sammenlignes målinger gjort før og 1 år etter behandling (pre- og postscore). Ikke alle pasientene som er behandlet i løpet av 2016 har oppnådd tid for ett års oppfølging når rapporten skrives høsten 2017. Derfor har vi her også tatt med pasientbehandlinger utført i 2015 for å få med oppfølginger i 2016. På denne måten sikrer vi at resultater ikke systematisk uteblir fra årsrapportene. Totalt inkluderer disse resultatene 53 pasienter (8 sfinkterplastikk og 45 SNM). 

Enkelte sykehus har hatt så få pasienter at resultatene ikke kommer frem på sykehusnivå. Dette på grunn av krav til anonymisering av pasienter. For enkelte resultater fremkommer variasjoner mellom sykehus. Variasjon kan komme av at det er få observasjoner per sykehus. Da det er få pasienter som har fått operasjon med sfinkterplastikk denne perioden er det liten eller ingen forskjell mellom behandlingsgruppene og resultater presenteres derfor hovedsakelig for SNM og sfinkterplastikk sammen.

Endring i symptomer

Endring i symptomscore St. Marks før SNM og sfinkterplastikk

St. Marks skårer symptomer for avføringsinkontinens mellom 0 og 24, der 0 angir ingen symptomer mens 24 angir maksimalt registrerte plager. Registeret har følgende kvalitetsmål på resultatindikatoren St. Marks: >40% reduksjon ett år etter operasjonen.
Resultatene for pre- og postscore for St. Marks inkluderer både de 8 sfinkterplastikkene og 45 SNM. 

Figur 2. St. Marks score før og etter operasjon for pasienter operert med SNM og sfinkterplastikk i 2015-2016.

St. Marks score før og ett år etter operasjon, inkl. 95 % konfidensintervall. 

Figuren viser at det er signifikant nedgang i pasienters opplevelse av symptomer ved to av de tre sykehusene, samt nasjonalt. Gjennomsnittlig St. Marks score før operasjon er 17. Dette forteller at pasientene har stor grad av plager. På landsbasis ser man en signifikant reduksjon på 24% på post-score som viser at inngrepet har effekt. Registeret har som mål  >40% reduksjon i St. Marksscore fra før og etter behandling med SNM og sfinkterplastikk. Tabell 4 gir en oversikt over prosentvis endring i pre- og postscore.

Tabell 4. Oversikt over St. Marks score med prosentvis endring i symptomscore før og etter operasjon for pasienter operert med SNM og sfinkterplastikk i 2015-2016.
 

Pre St. Marks

Post St. Marks

% endring

Akershus universitetssykehus

18,5

15

19

Haukeland universitetssykehus

< 10 forløp

-----

-----

St. Olavs Hospital

18,4

12,9

29

Universitetssykehuset Nord-Norge

15,7

12.0

24

Alle avdelinger

17,3

13,1

24

Tabellen viser at prosentvis reduksjon i St. Marks score var på 24%, med variasjon for de ulike sykehusene. Dette viser at man ikke har nådd målet på >40% reduksjon. Resultatene gjelder få pasienter og det knytter seg derfor noe usikkerhet til dem.

Antall lekkasjeepisoder

Endring i antall lekkasjeepisoder under SNM test

Før og under SNM test-perioden fylte pasientene ut dagbok der de registrerte antall episoder med Lekkasje, hastverksepisoder for å nå toalettet, antall avføringer og hvor mange dager de opplevde lekkasje. Dagboken føres i tre uker. Dersom det er reduksjon på inkontinens episoder på >50% regner man testen som positiv (8) og tilbyr permanent implantasjon av stimulator. 

Registeret har følgende effektindikator: 70% av pasienter med positiv test bør ha > 75% bedring (reduksjon i lekkasjeepisoder) under test.

Figur 3 viser gjennomsnittlige resultater for de 30 SNM prosedyrene som inkluderte test i løpet av 2016. 

Figur 3. Dagbok som kartlegger type- og omfang av avførings/lekkasjeplager før og under SNM-test.

Figuren viser at pasientene gjennomsnittlig rapporterer store forbedringer innen alle fire symptomer.


Figur 4 viser andel pasienter som har fått redusert antall episoder med avføringslekkasje med minst 50%, og andel som har fått en reduksjon på minst 75%.

Figur 4. Andel pasienter som opplevde å få redusert antall episoder med avføringslekkasje med mer enn hhv 50% og 75%.

Figuren viser at 74% av pasientene oppga at de hadde minst 75% reduksjon i inkontinensepisodene, altså har man nådd kvalitetsmålet der minst 70% skulle ha minst 75% reduksjon.

Komplikasjoner

Det er ikke mulig å hente ut data på komplikasjoner ved sfinkterplastikk fordi det er få forløp i 2016. Komplikasjoner registreres innen 30 dager etter SNM operasjon, og presenteres i figur 5. Disse resultatene inkluderer de to prosedyrene der testprosedyre var negativ. 

Figur 5. Komplikasjoner innen 30 dager for alle SNM prosedyrer i 2016.

Figuren viser at det for vel 90% av pasientene ikke har oppstått noen komplikasjoner innen 30 dager etter operasjon med SNM.


Registeret har kvalitetsindikator for infeksjonsrate ved SNM på <4%. Resultatene for alle sykehusene samlet (tabell 5.) viser at sårinfeksjon var bekreftet for nesten 5% av pasientene. Ser man resultatene per sykehus har fire av sykehusene for få observasjoner til at disse fremkommer med resultater på sykehusnivå. 

Tabell 5. Sårinfeksjon innen 30 dager etter SNM operasjon for pasienter operert i 2016. Resultater angitt i % for hele landet og per sykehus. Kun resultater for sykehus med mer enn 7 observasjoner fremkommer i tabellen.

Komplikasjoner innen 30 dager etter SNM operasjon

Ingen komplikasjoner

Sårinfeksjon bekreftet

Sykehus (n)

 

 

Alle sykehusene (42)

90 %

4,8%

Universitetssykehuset Nord-Norge (26)

96%

3,8

Tabellen viser at for det sykehuset som får presentert sine resultater på sykehusnivå, er kvalitetsmålet om infeksjonsrate på <4% nådd. Ettersom de øvrige sykehusene har få observasjoner må data fra disse sykehusene tolkes med forsiktighet.

Livskvalitet

Hvordan pasientene vurderer sin livskvalitet generelt kartlegges via følgende spørsmål: Hvordan er din generelle livskvalitet? Angi på 0-10 skala der 0 = verst tenkelig, og 10 = best tenkelig. Figur 6 presenterer resultater før og ett år etter behandling.

Figur 6. Generell livskvalitet før og etter operasjon for pasienter operert med SNM og sfinkterplastikk i 2015-2016. Sykehusnivå og alle sykehusene samlet.

Generell livskvalitet før og ett år etter operasjon, inkludert 95 % konfidensintervall. Skala fra 0='Verst tenkelig' til 10='Best tenkelig'.

Figuren viser at det er liten endring i hvordan pasientene opplever sin generelle livskvalitet, og at det ikke var signifikant forbedring etter operasjonen sammenlignet med før.

Påvirkning av seksualliv

For å kartlegge hvorvidt AI vurderes å påvirke seksualliv har man benyttet spørsmålet: I hvor stor grad har din analinkontinens påvirket ditt seksualliv? Svar angis på en 0-10 skala der 0= i svært liten grad og 10= i svært stor grad. Her er det også mulighet å svare «ikke aktuelt». I alt anga 23 pasienter at spørsmålet ikke var aktuelt. Det er ikke forskjell i resultatene mellom behandlingsgruppene for henholdsvis SNM operasjon og sfinkterplastikk og resultatene presenteres samlet i figur 7.

Figur 7. Avføringslekkasje påvirkning av seksualliv før og etter operasjon for pasienter operert med SNM og sfinkterplastikk i 2015-2016.

Påvirkning av seksualliv før og etter (12mnd) operasjon, inkludert 95 % konfidensintervall. Skala fra 0='I svært liten grad' til 10='I svært stor grad'. Spørsmålet uaktuelt i 23 forløp.

Figuren viser at det for to av sykehusene og nasjonalt er oppgitt at seksuallivet blir noe mindre påvirket av avføringslekkasje etter operasjon, men forskjellene er ikke signifikante. Variasjoner mellom sykehusene kan skyldes at det er få observasjoner. Et nasjonalt nivå på nesten 7 før operasjon viser at AI har påvirket seksualliv i stor grad. Selv om det er en forbedring i verdi på inntil 1,9 ser det ut for at plagene fortsatt påvirker seksualliv også etter operasjonen.

Tilfredshet med behandling

Ved registeroppfølging ett år etter kirurgi spørres pasienten om «Hvor fornøyd er du med behandlingstilbudet samlet sett?». Svar angis på skala fra 0-10 der 0=svært misfornøyd og 10=svært fornøyd. Figur 8 viser fordeling av tilfredshet med behandlingstilbudet på sykehusnivå. For to av sykehusene var det så få pasienter at resultater for disse alene ikke fremkommer.

Figur 8. Samlet tilfredshet med behandlingstilbudet etter operasjon for pasienter operert med SNM og sfinkterplastikk i 2015-2016.

Figuren viser at for alle sykehusene sett under ett er andelen svært godt fornøyde pasienter meget høy, med 50% som har angitt verdiene 9-10, mens 80% angir tilfredshet tilsvarende verdi 6 eller høyere. 

Årsrapporter