Gastronet

Resultater publisert i 2015

Resultatene er begrenset til koloskopi da ERCP-registeret er under oppbygging.

Figur 1. Årsaker til koloskopi:

Figur 1: De fleste blir henvist til koloskopi på grunn av symptomer. Utenfor organiserte screeningsentre er det svært liten screeningaktivitet i Norge (lite «villscreening» ved kliniske sentre – 0,6%). Overskriften «kontroll» i dette diagrammet inkluderer kontroll av pasienter med kreft, polypper og kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD), hvor sistnevnte er en sekkebetegnelse på sykdommene «Morbus Crohn», «Ulcerøs kolitt» og «Uspesifisert kolitt». «Slekt» betyr undersøkelse grunnet tarmkreft i nærmeste familie.


Figur 2. Pasientsammensetning

Figur 2: Forskjell i pasientgruppenes alders- og kjønnssammensetning kan gi utslag på resultatene per senter. Kvinner er ofte vanskeligere å undersøke enn menn, og eldre pasienter er ofte lettere enn yngre (forutsatt at tarmtømmingen er god nok hos de eldre). Det er en reell forskjell mellom skopisentrene med hensyn til kjønnsfordelingen av pasienter og det kan spesielt gi utslag på opplevd smerte/ubehag ved undersøkelsen og hvor vanskelig det er å få utført en komplett undersøkelse. Dette diagrammet viser at det, i tillegg til ulik kjønnssammensetning, er en reell forskjell mellom skopisentrene med hensyn til alderssammensetningen av pasientgruppene. Ulike pasientsammensetninger og tilfeldig/naturlig variasjon er aspekter det er viktig å ta med i betraktningen ved tolkning av de påfølgende figurer. At en institusjon havner over/under en annen i en rangert liste, betyr ikke nødvendigvis at førstnevnte har et bedre/dårligere tilbud. 140 pasienter uten angitt alder er ikke inkludert i denne figuren.


Medisinering:

Figur 3.

Figur 3: Denne figuren viser at ca. 1/3 får smertestillende og/eller beroligende medisin i forbindelse med koloskopien (64% får ingen medikasjon). Det er til dels stor forskjell mellom sentrene, men noe av forskjellen skyldes forskjellen i pasientsammensetningen. Se også fig.6.


Figur 4. Gasstype ved koloskopi

Figur 4: Med få unntak er bruk av CO2 (kullsyregass) i stedet for luft blitt standard prosedyre ved koloskopi i Norge. I Skien og Notodden er dette også standard og betraktet som en selvfølge (selv om det er registrert som ‘ikke angitt’ i denne figuren). Samlet er det derfor rimelig å anta at mer enn 90% av registrerte koloskopier er utført med bruk av CO2. Denne endringen har vært et mål over mange år og helt i tråd med europeiske anbefalinger, men fortsatt er det ingen land som har greid å gjennomføre endringen slik som Norge. 


Figur 5. Ufrivillig lekkasje etter koloskopi

Figur 5: Denne figuren viser at problemer med ufrivillig lekkasje på vei hjem etter koloskopi er et ganske lite problem, men det kan være svært pinlig for dem det gjelder. Problemet er halvert etter at de fleste sentrene har tatt i bruk innblåsing med CO2 i stedet for luft. Også her kan forskjeller mellom sentrene skyldes ulike pasientsammensetninger (alder, kjønn, etc) i tillegg til tilfeldigheter grunnet lavt antall rapporterte skopier (merk at noen av institusjonene i topp og bunn av diagrammet har svært lavt antall innrapporterte koloskopier).


Figur 6. Suksess med komplett undersøkelse

Figur 6: Dette viser en suksess-rate på over 90% ved de fleste skopisentrene – helt i tråd med internasjonal standard. «Komplett» betyr at skopøren har kommet helt fram til toppen av tykktarmen med koloskopet. «Forhindret» betyr at skopøren ble forhindret å nå helt fram grunnet en forsnevring. Dersom man tar statistisk hensyn til indikasjonsstilling, pasientsammensetningen (alder og kjønn, tidligere operasjoner) og type koloskopi (terapeutisk/diagnostisk) og utelatelse av skopier med status ‘ikke oppgitt’ og ‘ikke planlagt full undersøkelse’, så forsvinner den statistiske forskjellen mellom de fleste sentrene. 


Figur 7. Smerter pasientrappotert etter koloskopi

Figur 7: Dette viser pasientenes opplevelse av smerter ved koloskopi - angitt i pasientsvarskjemaet som er fylt ut hjemme dagen etter undersøkelsen. Det er variasjon mellom skopisentrene - forskjeller som ikke henger sammen med hvor hyppig smertestillende/beroligende midler brukes ved undersøkelsen. Dette kan skyldes at det er vanskelig å forutsi hvem som trenger noe medisin ved undersøkelsen (som vist av Ø Holme og medarbeidere i en artikkel i Endoscopy i 2013) og/eller suboptimal teknisk utførelse av skopien.


Figur 8. Fornøydhet

Figur 8: Denne figuren viser at det er stor grad av fornøydhet med behandlingstilbudet – igjen med noe variasjon mellom skopisentrene.


Figur 9. Dekningsgrad pasientsvar

Figur 9: Som man ser av denne figuren, er det noen forskjeller mellom sentre med hensyn til andel undersøkelser med mottatt, utfylt pasientsvarskjema. Det skyldes en kombinasjon av å glemme å dele ut pasientsvarskjema til pasientene og variasjon i pasientenes ønske om å svare.


Tabell 1. Skopisentre med minst 100 undersøkelser i Gastronet

Tabell 1: I 2014 var det rapportert i alt 15358 koloskopier til Gastronet fra 24 kliniske skopisentre (ikke screeningsentre) som hver for seg hadde meldt inn minst 100 undersøkelser.  Skjønnsmessig har vi satt en nedre grense på 100 undersøkelser per senter for å kunne si noe fornuftig om resultatene. Elverum falt dermed utenfor med kun 65 innrapporterte koloskopier. Foruten 22 sykehus er det to private sentre som har rapportert inn sine koloskopier (Aleris Helse og DD-klinikken i Sandnes).