Gastronet

Resultater publisert i 2016

 

Figur 1. Årsaker til koloskopi

Gastronet figur 1, 2016

Figur 1: De fleste blir henvist til koloskopi på grunn av symptomer. Utenfor organiserte screeningsentre er det svært liten screeningaktivitet i Norge (lite «villscreening» (kolonnen «screen») ved offentlige kliniske sentre – 0,9%). Betegnelsen «kontroll» i dette diagrammet inkluderer kontroll av pasienter med kreft, polypper og kronisk inflammatorisk tarmsykdom (inflammtory bowel disease - IBD), hvor sistnevnte er en sekkebetegnelse på sykdommene «Morbus Crohn», «Ulcerøs kolitt» og «Uspesifisert kolitt». «Slekt» betyr undersøkelse grunnet tarmkreft i nærmeste familie.

 

 

Figur 2. Pasientsammensetning
 

Gastronet figur 2, 2016

 

Figur 2: Forskjell i pasientgruppenes alders- og kjønnssammensetning kan gi utslag på resultatene per senter. Kvinner er ofte vanskeligere å undersøke enn menn, og eldre pasienter er ofte lettere enn yngre (forutsatt at tarmtømmingen er god nok hos de eldre). Det er en reell forskjell mellom skopisentrene med hensyn til kjønnsfordelingen av pasienter og det kan spesielt gi utslag på opplevd smerte/ubehag ved undersøkelsen og hvor vanskelig det er å få utført en komplett undersøkelse. Dette diagrammet viser at det, i tillegg til ulik kjønnssammensetning, er en reell forskjell mellom skopisentrene med hensyn til alderssammensetningen av pasientgruppene. Ulike pasientsammensetninger og tilfeldig/naturlig variasjon er noe som det er viktig å huske på ved tolkning av de påfølgende figurene. Når et skopisenter havner over eller under et annet i en rangert liste, betyr ikke det nødvendigvis at senteret har et bedre eller dårligere tilbud. 140 pasienter uten angitt alder er ikke inkludert i denne figuren.

 

 

Figur 3. Medisinering

Gastronet figur 3, 2016

 

Figur 3: Denne figuren viser at ca. 1/3 får smertestillende og/eller beroligende medisin i forbindelse med koloskopien (63% får ingen medikasjon). Det er til dels stor forskjell mellom sentrene, men noe av forskjellen skyldes forskjellen i pasientsammensetningen. Se også fig. 2.

 

 

Figur 4. Gasstype ved koloskopi

Gastronet figur 4, 2016

Figur 4: Med få unntak er bruk av CO2 (kullsyregass) i stedet for luft blitt standard prosedyre ved koloskopi i Norge. I Skien og Notodden er dette også standard og betraktet som en selvfølge (selv om det er registrert som ‘ikke angitt’ i denne figuren). Samlet er det derfor rimelig å anta at mer enn 90% av registrerte koloskopier er utført med bruk av CO2. Denne endringen har vært et mål over mange år og helt i tråd med europeiske anbefalinger, men fortsatt er det ingen andre land som har greidd å gjennomføre endringen slik som Norge.

 

 

Figur 5. Ufrivillig lekkasje etter koloskopi

Gastronet figur 5, 2016

Figur 5: Denne figuren viser at problemer med ufrivillig lekkasje på hjemvei etter koloskopi er et ganske lite problem, men det kan være svært pinlig for dem det gjelder. Problemet er halvert etter at de fleste sentrene har tatt i bruk innblåsing med CO2 i stedet for med luft. Også her kan forskjeller mellom sentrene skyldes ulike pasientsammensetninger (alder, kjønn, etc).

 

 

Figur 6. Suksess med komplett undersøkelse

Gastronet figur 6, 2016

 

Figur 6: Dette viser en suksess-rate på over 90% hvis en ser bort i fra gruppen med «ikke angitt» hvor det ikke er krysset av for suksess eller ikke suksess. «Komplett» betyr at skopøren har kommet helt fram til toppen av tykktarmen og overgangen til tynntarm. «Forhindret» betyr at skopøren ble forhindret å nå helt fram grunnet en forsnevring. Dersom man tar statistisk hensyn til indikasjonsstilling, pasientsammensetningen (alder og kjønn, tidligere operasjoner) og type koloskopi (terapeutisk/diagnostisk) og utelater skopier med status «ikke oppgitt» og «ikke planlagt full undersøkelse», så forsvinner den statistiske forskjellen mellom de fleste sentrene. I denne figuren er 159 undersøkelser med «ikke planlagt full undersøkelse» utelatt fra tallmaterialet, dvs. at total antall undersøkelser er 16142 – 159=15983.

 

 

Figur 7. Pasientrapporterte smerter ved koloskopi

Gastronet figur 7, 2016


Figur 7: Dette viser pasientenes opplevelse av smerter ved koloskopi – angitt i pasientsvarskjema som er fylt ut hjemme dagen etter undersøkelsen. Det er variasjon mellom skopisentrene – forskjeller som ikke henger sammen med hvor hyppig smertestillende/beroligende brukes ved undersøkelsen. Dette kan skyldes at det er vanskelig å forutsi hvem som trenger noe medisin ved undersøkelsen (som vist av Ø Holme og medarbeidere – se http://www.kreftregisteret.no/gastronet under publikasjoner) og /eller suboptimal teknisk utførelse av koloskopien.
 

 

Figur 8. Fornøydhet

Gastronet figur 8, 2016


Figur 8: Denne figuren viser at det er stor grad av fornøydhet med behandlingstilbudet – igjen med noe variasjon mellom skopisentrene.

 

 

Figur 9. Dekningsgrad pasientsvar

Gastronet figur 9, 2016


Figur 9: Denne figuren viser noen forskjeller mellom sentre med hensyn til andel undersøkelser med mottatt, utfylt pasientsvarskjema. Det skyldes en kombinasjon av å glemme å dele ut pasientsvarskjema til pasientene og variasjon i pasientenes ønske om å svare.

 


Tabell 1. Skopisentre med minst 100 undersøkelser i Gastronet

 
Antall koloskopier
Skien
1216
Tønsberg
1225
Kristiansand
1552
Arendal
1092
Notodden
587
Larvik
469
OUS Rikshospitalet
287
Flekkefjord
216
Fredrikstad
1114
Kongsberg
475
Moss
668
Kragerø
1224
Stavanger
1194
Bærum
1336
Molde
938
Volda
245
Diakonhjemmet
324
Kristiansund
753
Drammen
188
Harstad
552
Namsos
128
Stord
359
Total

16 142

Tabell 1: I 2015 var det rapportert inn i alt 16142 koloskopier til Gastronet fra 24 kliniske skopisentre (ikke screeningsentre) som hver for seg hadde meldt inn minst 100 undersøkelser. Skjønnsmessig har vi satt en nedre grense på 100 undersøkelser per senter for å kunne si noe fornuftig om resultatene.