Gastronet

Resultater publisert i 2017

Hovedfunn:
  • Flere sykehus er for dårlige på rengjøring av tarmen før koloskopi
  • Andel vellykkede koloskopier hvor man når tynntarmen er på over 90 prosent
  • Andel undersøkelser som gjennomføres uten smerter for pasienten øker

God rengjøring av tarmen er viktig for at koloskopiundersøkelsen skal bli vellykket. Resultatene fra 2016 viser at flere sykehus bør gjennomgå prosedyrer og pasientinformasjon for å forbedre rengjøringen før koloskopi. Andelen komplette koloskopier (det vil si at man er kommet helt fram til tynntarmen) er jamnt over god, altså over 90%. Andelen smertefrie undersøkelser har økt over flere år, men målet om at ingen skal oppleve sterke smerter er ikke nådd. Resultatene fra Gastronet brukes lokalt ved sykehusene i deres lovpålagte plikt til forbedringsarbeid. Noen sykehus er veldig flinke til å rapportere til Gastronet, det vil si at de har høy dekningsgrad. Men for hele landet er dekningsgraden alt for lav – selv om den har økt fra cirka 30% i 2015 til cirka 40% i 2016. Målet er minst 80%. 

Under presenteres resulater for tre kvalitetsindikatorer. Mye av forskjellene mellom ulike sykehus forsvinner hvis man korrigerer for sammensetningen av pasientutvalget (alder, kjønn, tidligere operasjoner osv.), noe som innebærer at resultater per sykehus må tolkes med varsomhet.

Dekningsgrad

Dekningsgrad på individnivå for alle sykehus som skal levere data til registeret presenteres i tabellen under.

 
 
*Koloskopi 2016
ERCP 2016
 
 
Reg.
Reg. i
Dekn.
Reg.
Reg. i
**Dekn.
Region
Behandlingssted
i #NPR
Gastronet
grad
i NPR
Gastronet
grad
Sør-Øst
Vestre Viken
5694
3113
54,7 %
232
66
28,4 %
Lovisenberg diakonale sykehus
868
0
0,0 %
0
 
 
Diakonhjemmet sykehus
1519
0
0,0 %
39
54
138,5 %
Akershus universitetssykehus
3228
1530
47,4 %
220
0
0,0 %
Sykehuset Innlandet
4637
107
2,3 %
233
88
37,8 %
Sykehuset Østfold
3407
3286
96,4 %
272
265
97,4 %
Sørlandet sykehus
2983
2766
92,7 %
179
181
101,1 %
Sykehuset i Vestfold
3109
1688
54,3 %
141
54
38,3 %
Sykehuset Telemark
4044
3292
81,4 %
107
120
112,1 %
OUS HF
3951
562
14,2 %
1100
539
49,0 %
Sum, Helse Sør-Øst
33440
16344
48,9 %
2523
1367
54,2 %
Vest
Stavanger universitetssjukehus
2722
982
36,1 %
266
194
72,9 %
Helse Fonna
1670
286
17,1 %
107
138
129,0 %
Helse Bergen HF Haukeland
1920
0
0,0 %
329
0
0,0 %
Helse Førde
1502
0
0,0 %
60
0
0,0 %
Haraldsplass diakonale sykehus AS
856
0
0,0 %
46
0
0,0 %
Sum, Helse Vest
8670
1268
14,6 %
808
332
41,1 %
Midt
St. Olavs Hospital
4763
0
0,0 %
306
0
0,0 %
Helse Nord-Trøndelag -  Namsos
471
103
21,9 %
0
 
 
Helse Nord-Trøndelag -  Levanger
1342
0
0,0 %
81
0
0,0 %
Helse Møre og Romsdal - Molde
1064
1060
99,6 %
30
0
0,0 %
Helse Møre og Romsdal - Kristiansund
753
719
95,5 %
34
0
0,0 %
Helse Møre og Romsdal - Ålesund
1209
213
17,6 %
74
0
0,0 %
Helse Møre og Romsdal - Volda
611
187
30,6 %
20
15
75,0 %
Sum, Helse Midt
10213
2282
22,3 %
545
15
2,8 %
Nord
Finnmarkssykehuset HF
1160
280
24,1 %
33
0
0,0 %
UNN Tromsø
2522
1392
55,2 %
240
107
44,6 %
Nordlandssykehuset HF
1933
0
0,0 %
96
0
0,0 %
Helgelandssykehuset HF
1448
729
50,3 %
15
2
13,3 %
Sum Helse Nord
7063
2401
34,0 %
384
109
28,4 %
§Private
Kalbakkenklinikken AS
710
0
0,0 %
0
 
 
Aleris Helse AS Oslo
1096
130
11,9 %
0
 
 
Ringvoll klinikken AS
649
168
25,9 %
0
 
 
Sum, private sykehus
2455
298
12,1 %
0
 
 
Total
 
61841
22593
36,5 %
4260
1823
42,8 %
*Koloskopier på inneliggende pas. og dagbehandling er ikke tatt med
** Dekningsgrad over 100% betyr at det gjøres feil med koding ved innrapportering til NPR. Dette gjelder særlig ERCP ved noen sykehus.
   
i beregningene - unntatt for OUS Rh hvor de fleste koloskopier er for inneliggende pasienter.
#Norsk Pasientregister
      
§Kun private sykehus. Koloskopier (n=25746) utført hos private avtalespesialister er ikke inkludert

Rengjøring av tarmen før koloskopi

Tarmen må være godt rengjort i forkant av koloskopien. Figur 1 er basert på et skåringssystem hvor hvert av tre avsnitt av tykktarmen gis skår 1-3 for hvor godt hvert avsnitt er rengjort, det vil si at maksimalt skår er 9. Et skår på 6-9 er akseptabelt. Stor andel skåringer under 6 er tegn på behov for gjennomgang av rengjøringsprosedyrer og informasjonen om dette til pasientene. Ikke alle sykehus har brukt dette skåringssystemet. Svarskjema hvor det er angitt at skåring «ikke er aktuelt» er ikke tatt med i denne analysen.  

Figur 1. Rengjøring av tarmen før koloskopi

Suksess med komplett undersøkelse

Figur 2 viser en suksess-rate på over 90% hvis en ser bort i fra gruppen med «ikke oppgitt» hvor det ikke er krysset av for suksess eller ikke suksess. «Komplett» betyr at skopøren har kommet helt fram til toppen av tykktarmen og overgangen til tynntarm. «Forhindret» betyr at skopøren ble forhindret å nå helt fram grunnet en forsnevring. Dersom man tar statistisk hensyn til indikasjonsstilling, pasientsammensetningen (alder og kjønn, tidligere operasjoner) og type koloskopi (terapeutisk/diagnostisk) og utelater koloskopier med status «ikke oppgitt» og «ikke planlagt full undersøkelse», så forsvinner den statistiske forskjellen mellom de fleste sentrene. 

Figur 2. Suksess med komplett undersøkelse

Pasientrapporterte smerter ved koloskopi

Figur 3 viser pasientenes opplevelse av smerter ved koloskopi – angitt i pasientsvarskjema som er fylt ut hjemme dagen etter undersøkelsen. Det er variasjon mellom skopisentrene – forskjeller som ikke henger sammen med hvor hyppig smertestillende/beroligende brukes ved undersøkelsen. Dette kan skyldes at det er vanskelig å forutsi hvem som trenger noe medisin ved undersøkelsen (som vist av Ø Holme og medarbeidere – se http://www.kreftregisteret.no/gastronet under publikasjoner) og /eller suboptimal teknisk utførelse av koloskopien.

Fig. 3. Pasientrapporterte smerter ved koloskopi

Endring i bruk av gassinnblåsing ved koloskopi

Ved koloskopi må en vide ut tarmen litt med luft eller gass for å få undersøkt ordentlig. I de fleste land brukes fortsatt luft. Kulldioksyd (CO2) har flere fordeler, bl.a. at det absorberes gjennom tarmslimhinne til lungene og pustes ut i løpet av få minutter. Da slipper en mye luftplager etter undersøkelsen. Gastronet har stått for mye av forskningen som ligger til grunn for å få endret praksis. Norge er det landet som også har kommet lengst med faktisk gjennomført endring fra luft til CO2. Nå utføres nesten alle koloskopier i Norge med bruk av CO2 som vist i denne figuren. 

Figur 4. Endring i bruk av gassinnblåsing ved koloskopi