Dekningsgrad

NPR mottok pr 1. mai 2018 opplysninger om til sammen 6 897 inngrep utført i 2017 og registrert i NGER. Med tillegg av inngrep kun registrerte i NPR ble det gjennomført totalt 15 087 kikkhulls inngrep i 2017 (Tabell 2). 

623 registrerte inngrep i NGER lot seg ikke koble mot NPR da disse inngrepene ikke hadde riktige diagnosekoder og/eller prosedyrekoder. Åtte inngrep fra NGER lot seg ikke koble med NPR da disse pasientene ikke var registrert med noen inngrep i NPR for 2017.

Dekningsgraden blir med dette 45,7%, som er en økning fra 38% i 2016 og fra 25 % i 2015.

Tabell 1: Total dekningsgrad, 2017

Dekningsgraden for det enkelte helseforetak framgår av Tabell 2. Det er kun 7 helseforetak som har dekningsgrad >50 % hvilket anses som et første «mål». Det er kun ett foretak som har dekningsgrad på >80 % hvilket er måltallet for dekningsgrad til de nasjonale kvalitetsregistrene. 

Tabell 3: Dekningsgrad per helseforetak, 2017

Operasjonskomplikasjoner

Hyppigste operasjonsprosedyrer ved laparoskopi er fjerning av eggledere og eggstokker med 29,6 % og deretter laparoskopisk fjerning av livmoren. De hyppigste prosedyrene ved hysteroskopi var fjerning av polypper eller muskelknuter inne i livmoren med 56,1 % og deretter fjerning av slimhinnen i livmoren pga kraftige blødninger. Andelen alvorlige komplikasjoner som er reoperasjoner og død etter kikkhulls operasjoner er svært lav (0,5 % i 2017). Det er i 2017 ikke registrert dødsfall etter kikkhulls inngrep. 

Komplikasjoner ved hysteroskopi

Andel registrerte komplikasjoner under selve operasjonen ved hysteroskopi er meget lav (2,5 %) og fordeler seg på perforasjon av livmoren med operasjonsinstrumentet med 1,6 %, tilgangs-problemer eller blødning. Andelen postoperative komplikasjoner var 3,0 % og fordeler seg på infeksjoner med 2,4 % og deretter blødninger eller organskade. 

Andelen alvorlige komplikasjoner etter hysteroskopi så som reinnleggelse eller reoperasjoner, er meget sjelden og rapporteres som 0,5 % for 2017. 

Komplikasjoner ved laparoskopi

Ved laparoskopi er trenden for de intraoperative komplikasjonene lav med 2,4 % og fortsatt avtagende (Fig 1).

Figur 1: Andel intraoperative komplikasjoner siste 3 år – laparoskopi.

Det er skader på organer i buken under operasjonen i form av tarm -, kar- og urinveisskader som dominerer (Fig. 2). Tilgangsproblemer ved innstikket i buken for å sette inn luft eller bruken av hjelpeinnstikk til annet operasjonsutstyr er i denne sammenhengen et lite problem.

Figur 2: Intraoperative intra-abdominelle komplikasjoner ved laparoskopi.

Konverteringsrate fra laparoskopi til åpen buk-kirurgi var under 1,5 % og er fallende gjennom de siste årene (Fig. 3). Dette tilsier at avdelingene besitter en tilfredsstillende kompetanse og gjør gode preoperative vurderinger før inngrepene.

Figur 3: Utvikling konvertering til laparotomi – NGER 2015 – 2017.

Andelen alvorlige komplikasjoner etter laparoskopi så som reinnleggelse eller reoperasjoner, er sjelden og rapporteres som 2,0 % for 2017. 

Komplikasjoner ved laparoskopisk fjerning av livmoren (LH) 

Andelen som erfarte en eller annen komplikasjon etter laparoskopisk fjerning av livmoren var 14,1 %, mens denne andelen for alle andre typer laparoskopi var 7,6 %. Det er antatt at laparoskopisk fjerning av livmoren er et inngrep med lang «lærekurve» for operatørene. Dessuten at avdelingene som tilbyr denne operasjonen har et tilstrekkelig volum på antall inngrep for at operatørene skal få en tilstrekkelig kompetanse. Imidlertid er det ikke datagrunnlag i NGER for å tallfeste noen grenser for disse antagelsene.

Ved 842 registrerte fjerninger av livmoren fant vi totalt 3,3 % intraoperative komplikasjoner, hvorav skader på bukorganer var hyppigst med 1,5 %. Andelen av de intraoperative komplikasjonene ved fjerning av livmoren har vært nærmest uendret gjennom de siste årene. 

De postoperative komplikasjonene i form av infeksjoner, organskader eller blødninger, har vist en tilfredsstillende nedadgående trend over de siste årene til 11,8 % i 2017 (Fig. 4).

Figur 4: Andel postoperative komplikasjoner ved LH per år – NGER 2013 til 2017.

Selv om andelen infeksjoner har gått ned fra 15,7 % av alle operasjoner i 2015 til 9,9 % i 2017, er dette fortsatt et utilfredsstillende høyt antall som bør reduseres videre til et lavere måltall.

Vedrørende organskader på blære, ureter eller tarm påvist etter operasjonen, har denne andelen blitt halvert fra 2,3 % i 2015 til 1,1 % i 2017. Likeledes er andelen med påvist blødning eller blodtap etter operasjonen blitt nærmest halvert fra 2,7 % i 2015 til 1,5 % i 2017. Det er i perioden ikke registrert dødsfall etter fjerning av livmoren. Andel alvorlige komplikasjoner etter fjerning av livmoren så som reoperasjoner eller reinnleggelser var 3,7 % for 2017 (Fig. 5). Til middels alvorlige komplikasjoner regnes blant annet reinnleggelser for infeksjoner med antibiotika-behandling eller reinnleggelse for blødninger, men uten reoperasjon. Lite alvorlige komplikasjoner er blødninger eller infeksjoner som behandles utenfor sykehuset.

Det er ennå uavklart om robotassisterte operasjoner ved fjerning av livmoren vil kunne bidra til en enda lavere komplikasjonsrater.

Figur 5: Alvorlighetsgrad komplikasjoner ved LH.

Pasientrapporterte resultater (PREM)

Treatment Satisfaction Scale 2 (TSS2) er et validert skjema som måler pasientens tilfredshet med behandler og behandlende avdeling. TSS2 skjemaet sendes ut 4 uker etter inngrepet og inneholder 6 spørsmål hvor hvert spørsmål har fire eller fem svaralternativer. 

I det overveiende antallet av innsendte svar krysser pasienten av for det mest positive alternativet (svært bra) uansett spørsmålstilling. Eksempelvis hadde mer enn 90% av pasientene en positiv eller svært positiv oppfatning av behandlingen ved den gynekologiske avdelingen (Fig. 6).

Figur 6: TSS2 «Hvilken oppfatning har du om gynekologisk avdeling generelt?»

Vi har derfor valgt å presentere TSS2 data som prosentfordeling for det beste alternativet på hvert spørsmål. 

Generelt er pasientene svært godt fornøyd med de behandlende avdelingen med en svarandel på beste alternativ mer enn 60% alene (Fig. 7).

Figur 7: TSS2 Samlet kvalitetsindikatorgruppe – alle typer inngrep.

For den enkelte avdeling er gjennomsnittlig skåring for «Den generelle oppfatningen av avdelingens behandlingstilbud» tett på landsgjennomsnittet med 2,5 poeng av 3 mulige poeng (Fig. 8). 

Figur 8: Gjennomsnittlig skår (max 3) for TSS2 «Hvilken oppfatning har du om gynekologisk avdeling generelt?» - høyest mulig gjennomsnittlig skår er 3 poeng.