Norsk kvinnelig inkontinensregister

Kontakt

Tomislav Dimoski
tomdim@ous-hf.no

2015

 

Pasientene kontrolleres 6 til 12 måneder etter operasjon vi oppgir derfor funn før operasjon, ved operasjon og ved kontroll for pasienter operert i 2013.

Urinlekkasje ved hoste, hopp, nys og bevegelser behandles med bekkenbunnstrening og operasjon. Vårt register har som mål å følge opp kvaliteten av inkontinensoperasjoner. Det er utviklet flere typer operasjoner.

  • Tensjonsfri vaginal tape operasjon (TVT) støtter urinrøret ved at del legges et kunststoffbånd under urinrøret bak skambenet.
  • Ved Tensjonsfri vaginal tape obturator (TVTO) operasjon legges kunststoffbåndet under urinrøret, men føres gjennom bekkenveggen og kommer ut i lysken.
  • Ved tensjonsfri obturator operasjon (TOT) føres kunststoffbåndet fra lysken og under urinrøret.
  • Ved AJUST operasjonen legges båndet under urinrøret og det hektes fast i bekkenveggen, men kommer ikke ut i lysken.
  • Ved BULKAMID operasjon sprøytes en geleaktig polyacrylamidmasse rundt urinrøret.

Pasientene besvarer et spørreskjema før og etter operasjon.

  • Ut fra spørsmål om hvor plaget de er av urinlekkasje ved hoste, hopp, nys og bevegelser, lager vi stressinkontinensindeks med verdi fra 1 til 12. Stressinkontinensindeksen gir på denne måten en tallverdi som forteller om graden av plager ved anstrengelsesutløst urinlekkasje.
  • Ut fra spørsmål om hvor plaget de er av urinlekkasje ved vannlatingstrang lager vi urgencyinkontinensindeks med verdi fra 1 til 8. Urgencyinkontinensindeksen gir en tallverdi som forteller om graden av symptomer på urinlekkasje i forbindelse med urgency.

Lekkasje måles objektivt ved stresstest. Blæren fylles med 300 milliliter saltvann og lekkasjen måles som gram vektøkning i et inkontinensbind etter at pasienten har hostet 3 ganger og hoppet 20 ganger på stedet.

Figur 1. Antall operasjoner per år. Ulike operasjonstyper

Figur 1. 

TVT: Tensjonsfri vaginal tape, TVA: Tensjonsfri vaginal adjustible tape, TVTO: Tensjonsfri vaginal tape obturator operasjon, TOT: Tensjonsfri obturator operasjon , AJUST: Ajustable Single-Incision Sling, Bulkamid: Acrylamid bulking agent 

 

Figur 2. Antall pasienter operert ved innrapporterte avdelinger i 2013

 

Figur 3. Fornøydhet og lekkasje

 

           

Figur 3. Pasientene kan velge mellom: veldig fornøyd, litt fornøyd, verken fornøyd eller misfornøyd, litt misfornøyd og veldig misfornøyd med operasjonsresultatet. Hvitt tall til høyre i søylen angir i prosent veldig fornøyde pasienter, hvitt tall til venstre angir tilhørende antall veldig fornøyde av antall opererte. Grønne og røde tall angir endring fra 2012. Lyseblå søyler angir gjennomsnittlig gram lekkasje ved stresstest 6 – 12 mnd. etter operasjonen i 2013. Sykehus markert med ‘x’ har ikke utført stresstest.  

Figur 4. Gjennomsnittlig gram lekkasje ved stresstest etter og før operasjon i 2013

Figur 4. Mørk blå tall og mørk grå tall angir gjennomsnittlig antall gram lekkasje. Lys grå tall angir antall pasienter kontrollert (til høyre for mørkblå søyle) og operert (til høyre for mellomblå søyle). Sykehus markert med ‘x’ har ikke utført stresstest

 

Figur 5. Gjennomsnittlig stressinkontinensindeks ved kontroll etter og før operasjon i 2013

Figur 5. Subjektiv stressinkontinens etter operasjon (kontroll 6 – 12 mnd) og før operasjon. Mørk blå tall angir gjennomsnittlig stressinkontinensindeks etter og før operasjonen. Grå tall angir antall pasienter operert og kontrollert.


Figur 6. Gjennomsnittlig urgencyinkontinensindeks ved kontroll etter og før operasjon i 2013

Figur 6. Subjektiv urgencyinkontinens ved 6 – 12 mnd kontroll og før operasjon. Mørk blå tall angir gjennomsnittlig urgencyinkontinensindeks etter og før operasjonen. Grå tall angir antall pasienter operert og kontrollert.


Figur 7. Andel reoperasjoner i eget sykehus for perioden 2012-2014

Figur 7. Hvite tall angir antall reoperasjoner og operasjoner for pasienter i perioden.


Figur 8. Andel pasienter med komplikasjoner per avdeling i 2013

Figur 8. Andre komplikasjoner kan være skade på tarm, urinrør, blodkar, blødning, defekt i skjedeslimhinnen og at båndet måtte klippes. Det er stor variasjon i antall komplikasjoner registrert. Noen avdelinger har nok lagt mere arbeid i å registrere komplikasjoner enn andre. Registeret vil i 2016 stimulere avdelingene til å bruke vår programvare for å søke etter komplikasjoner registrert i det pasientadministrative datasystemet og registrere disse. Grå tall angir antall pasienter operert.


Figur 9. Lekkasje ved stresstest og operasjonsmetode. Gjennomsnittlig lekkasje før og etter operasjon i 2013

Figur 9: Ajust og TVA pasientene lekket signifikant mer enn TVT pasientene ved 6 – 12 mnd. kontroll, men det var ingen forskjell mellom TVT og TVTO og TVT og TOT.


Figur 10. Stressinkontinensindeks og operasjonsmetode. Gjennomsnittlig stressinkontinensindeks før og etter operasjon i 2013

Figur 10. Ajust og TVA pasientene hadde statistisk signifikant høyere stressinkontinensindeks enn TVT pasientene ved kontroll, men det var ingen forskjell mellom TVT og TVTO og TVT og TOT.


Figur 11. Fornøydhet og operasjonsmetode. Andel pasienter veldig fornøyd etter operasjon i 2013

Figur 11. Ajust og TVA pasientene var signifikant sjeldnere veldig fornøyd enn TVT pasientene ved 6 – 12 mnd. kontroll, men det var ingen forskjell mellom TVT og TVTO, TVT og TOT.


Figur 12. Kontroll. Andel pasienter som ble operert i 2012 og kontrollert i 2014

Figur 12 blå tall til høyre: antall pasienter kontrollert av antall operert.

 

Figur 13. Dekningsgrad på individnivå for pasienter operert i 2013

Figur 13: Avdelinger med 0 % rapporterte ikke til Norsk kvinnelig inkontinensregister i 2013. Alle avdelinger som ikke rapporterte til registeret i 2013 unntatt Flekkefjord vil rapportere til registeret i 2015. Blå tall til høyre: antall pasienter registrert i NKIRregisteret av antall registrert i Norsk pasientregister. Dekningsgrad på institusjonsnivå var i 2013 73%.

Årsrapporter