Norsk kvinnelig inkontinensregister

Kontakt

Tomislav Dimoski
tomdim@ous-hf.no

2016

 

Figur 1. Antall operasjoner per år. Ulike operasjonstyper

Kvinnelig inkontinens figur 1, 2016

 

TVT: Tensjonsfri vaginal tape, TVA: Tensjonsfri vaginal adjustible tape, TVTO: Tensjonsfri vaginal tape obturator (innenfra-ut), TOT: Tensjonsfri obturator operasjon (utenfra-inn) , AJUST: Ajustable Single-Incision Sling, Bulkamid: Transuretral submukøs injeksjon av hydrogel med polyacrylamid.

 

 

Figur 2. Antall alle typer operasjoner rapportert til NKIR i 2014

Kvinnelig inkontinens figur 2, 2016

 
 

 

Figur 3. Fornøydhet og lekkasje ved 6 – 12  mnd. kontroll

Kvinnelig inkontinens figur 3, 2016

 

Figur 3. Pasientene kan velge mellom: veldig fornøyd, litt fornøyd, verken fornøyd eller misfornøyd, litt misfornøyd og veldig misfornøyd med operasjonsresultatet. Hvitt tall til høyre i søylen angir i prosent veldig fornøyde pasienter, hvitt tall til venstre angir tilhørende antall veldig fornøyde av antall opererte. Grønne og røde tall angir endring fra 2013. Lyseblå søyler angir gjennomsnittlig gram lekkasje ved stresstest 6 – 12 mnd. etter operasjonen i 2013. Sykehus som har høy lekkasje i høyre kolonne har kun utført stresstest hos en liten andel av alle kontrollpasienter (og da fortrinnsvis hos dem som lekket ved stresstest). Hadde sykehusene utført stresstest hos alle pasienter ville gjennomsnittlig stresstestlekkasje ha vært mindre. Sykehus markert med ‘x’ har ikke utført stresstest ved kontroll. Bulkamid operasjoner er ikke inkludert.

 


 
Figur 4. Gjennomsnittlig gram lekkasje ved stresstest etter og før operasjon i 2014

Kvinnelig inkontinens figur 4, 2016

 

Figur 4. Mørk blå tall angir gjennomsnittlig antall gram lekkasje. Lys grå tall angir antall pasienter hvor det er utført stresstest før operasjon (til høyre for mørkblå søyle) og etter operasjon (til høyre for mellomblå søyle). Sykehus som har høy lekkasje etter operasjon har kun utført stresstest hos en liten andel av kontrollpasientene. Hadde de utført stresstest hos alle pasienter ville gjennomsnittlig stresstestlekkasje ha vært mindre. Sykehus markert med ‘x’ har ikke utført stresstest. 

 


Figur 5. Gjennomsnittlig subjektiv stressinkontinenslekkasje (stress-inkontinensindeks) ved kontroll etter og før operasjon i 2014

Kvinnelig inkontinens figur 5, 2016

 

Figur 5. Subjektiv stressinkontinens etter operasjon (kontroll 6 – 12 mnd) og før operasjon. Mørk blå tall angir gjennomsnittlig stressinkontinensindeks etter og før operasjonen. Grå tall angir antall pasienter operert og kontrollert.

 

 

Figur 6A. Gjennomsnittlig subjektiv urgencyinkontinenslekkasje (urgency-inkontinensindeks) ved kontroll etter og før operasjon i 2014

Kvinnelig inkontinens figur 6a, 2016

 

Figur 6A. Urgencyinkontinensindeks ved 6 – 12 mnd kontroll og før operasjon. Mørk blå tall angir gjennomsnittlig urgencyinkontinensindeks etter og før operasjonen. Grå tall angir antall pasienter operert og kontrollert.

 



Figur 6B. Gjennomsnittlig subjektiv stressinkontinenslekkasje (stress-inkontinensindeks) før operasjon i 2014, 2013 og 2012

Kvinnelig inkontinens figur 6b, 2016

 

Subjektiv stressinkontinens før operasjon. Mørk blå tall angir gjennomsnittlig stressinkontinensindeks før operasjonen i 2014, mørk grå i 2013 og lys grå i 2012.  

 

 

Figur 6C. Gjennomsnittlig subjektiv stressinkontinenslekkasje (stress-inkontinensindeks) 6 mnd. etter operasjon i 2014, 2013 og 2012

Kvinnelig inkontinens figur 6c, 2016

 

Subjektiv stressinkontinens 6 mnd. etter operasjon. Mørk blå tall angir gjennomsnittlig stressinkontinensindeks før operasjonen i 2014, mørk grå i 2013 og lys grå i 2012. 

 

 

Figur 7. Prosent reoperasjoner i eget sykehus i 2013

Kvinnelig inkontinens figur 7, 2016

 

Figur 7. Prosent reoperasjoner for urininkontinens. Reoperasjon for retensjon og erosjon i vagina er ikke regnet med i denne graf. Hvite tall angir antall reoperasjoner i løpet av 36 mnd. etter operasjon i 2013 og antall opererte i 2013. Data er hentet fra avdelingenes pasientadministrative datasystemer. Da vi ikke har komplette datasett fra alle avdelinger må grafen tolkes med en viss forsiktighet. Merk at N for antall reoperasjoner ved hver institusjon er liten og at tilfeldig variasjon derfor vil kunne spille en sentral rolle i resultatene. 
Bulkamid operasjoner regnes ikke med i første operasjon da Bulkamid operasjonene fortrinnsvis tilbys kompliserte pasienter hvor resultatet er vesentlig dårligere enn for andre pasienter og antall reoperasjoner er hyppig. Når Bulkamid operasjoner utføres som en reoperasjon teller vi Bulkamid-operasjonen sammen med andre inkontinensoperasjoner for å finne totalt antall reoperasjoner. 
Alle reoperasjoner i denne graf ble utført på samme avdeling hvor den første operasjon ble utført.

 

 


Figur 8 Prosent reoperasjoner 36 mnd. etter Bulkamid operasjon i 2013

Kvinnelig inkontinens figur 8, 2016

 

Figur 8 Bulkamid operasjonen benyttes til spesiellt vanskelige pasienter hvor man ikke forventer at en slyngeoperasjon vil lykkes. Operasjonen kan gjentas. Hvite tall angir antall reoperasjoner i løpet av 36 mnd. etter operasjon i 2013 og antall opererte i 2013.

 

 

Figur 9. Prosent pasienter med komplikasjoner per avdeling i 2014

Kvinnelig inkontinens figur 9, 2016

 

Pasienter som hadde flere komplikasjoner hos samme pasient er kun registrert med 1 komplikasjon i denne grafen. 


Det er stor variasjon i antall komplikasjoner registrert. Noen avdelinger har nok lagt mere arbeid i å registrere komplikasjoner enn andre. Blå tall i kolonnen til høyre angir antall komplikasjoner og totalt antall operasjoner i 2014. Røde og grønne tall angir negativ eller positiv endring i prosent komplikasjoner i forhold til 2013. Merk at N for antall komplikasjoner ved hver institusjon er liten og at tilfeldig variasjon derfor vil kunne spille en sentral rolle i resultatene.

 

 

Figur 10. Gjennomsnittlig lekkasje ved stresstest 6 til 12 mnd. etter og før operasjon i 2014 ved de forskjellige operasjonsmetoder.

Kvinnelig inkontinens figur 10, 2016

 

Figur 10: Det var ingen signifikant forskjell i stresstest lekkasje etter operasjonen mellom operasjonene. Når det var signifikant forskjell før operasjon har vi korrigert for dette når vi vurderer forskjell etter operasjon.

 

 

Figur 11. Gjennomsnittlig stressinkontinensindeks etter og før operasjon i 2014 ved de forskjellige operasjonsmetoder

Kvinnelig inkontinens figur 11, 2016

 

Figur 11. TVTOpasientene hadde signifikant høyere stressinkontinensindeks enn TVT pasientene ved 6 til 12 mnd. kontroll etter operasjonen. For øvrig var det ingen signifikant forskjell mellom operasjonene.

 


Figur 12. Fornøydhet og operasjonsmetode. Andel pasienter veldig fornøyd 6 – 12 mnd. etter operasjon i 2014

Kvinnelig inkontinens figur 12, 2016

 

Figur 12. Det er ingen signifikant forskjell i fornøydhet mellom operasjonsmetodene.

 

 

Figur 13. Kontroll. Andel pasienter som ble operert i 2014 og kontrollert i 2015

Kvinnelig inkontinens figur 13, 2016

 

 

 

Figur 14 Antall pasienter registrert i databasen per avdeling per 31.12.2014

Kvinnelig inkontinens figur 14, 2016

 

 

 

Figur 15 Dekningsgrad: Antall inkontinensopererte registrert i NKIR av alle inkontinens-opererte kvinner i Norge.

Kvinnelig inkontinens figur 15, 2016

 

Figur 15: Avdelinger med 0 % rapporterte ikke til Norsk kvinnelig inkontinensregister i 2014. Alle avdelinger som ikke rapporterte til registeret i 2014 vil rapportere til registeret i 2015. Blå tall til høyre: antall pasienter registrert i NKIRregisteret av antall registrert i PAS. 


Når det brukes tall fra Norsk pasientregister hadde NKIR i 2014 en dekningsgrad på 80,9 %. NKIRprogrammet kan nå hente data fra det pasientadministrative system (PAS) og bidra til å korrigere feilregistreringer i PAS. Etter disse korreksjoner hadde NKIR i 2014 en dekningsgrad på 81,0 %. Dersom vi utelater de sykehus som ikke rapporterer til NKIR hadde NKIR en dekningsgrad på 98,4 %.
 

Årsrapporter