Nasjonalt traumeregister

Hovedfunn:
  • Det er fortsatt flere menn som skader seg enn kvinner (66 %). De fleste er i aldergruppen 16 - 22 år hos både kvinner og menn. 
  • Transportulykker er hyppigste årsak til skade (49%), etterfulgt av fallulykker (39%) og sport- og fritidsulykker (22%).
  • Helse Vest topper statistikken av alvorlige skadde med 15 % sammenlignet med landsgjennomsnittet som er på 13 %
  • 25 % av de som skadet seg i sykkelulykker hadde alvorlige skader

    Tre traumesentre og 33 sykehus med traumefunksjon har levert data for 7944 traumepasienter i 2017. Resultatpresentasjonen i denne rapporten er basert på disse registreringene.  Vi mangler data fra UNN Tromsø og Helse fonna (Odda sykehus), om lag 300 pasienter. Dekningsgraden er på over 90 %.

    Flere av de inkluderte pasientene har vært behandlet ved ulike sykehus og dette medfører at vi har flere registreringer enn antall pasienter (tabell 1). 
    Dataregistreringene / informasjon om disse pasientene vil være ulike på bakgrunn av skader og opplysninger som er framkommet. Det vil derfor være avvik i antall for de ulike grafene som presenteres. Data fra de som er alvorlig skadde og som ikke tas imot med traumeteam ved mottak i sykehus er mangelfulle for noen av sykehusene (undertriage). Vi vet at halvparten av alle sykehusene som registrerer data inn til NTR kartlegger undertriage og registrerer disse pasientene inn i NTR, deriblant Ullevål universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus. Det er utviklet prosedyrer der disse pasientene identifiseres, men den er krevende og det er ikke alle sykehusene som har et system for å fange disse pasientene.  I tillegg mangler vi data på pasienter som dør på skadested eller under transport. Volum av ikke kartlagt undertriage og døde pasienter er ikke stort, men er viktige data som kan gir svært verdifull informasjon som kan benyttes til kvalitetsforbedring.

    Resultatpresentasjonen er noe begrenset på grunn av utfordringer ved databasen.

    Demografiske data

    Aldersfordeling 

    Andelen menn med skader er høyere enn kvinner og var tilnærmet lik i 2016 og 2017 (66 % vs 67 %). Høyest skadeprevalens ses i aldergruppen 16- 22 år hos både kvinner og menn. Gjennomsnittsalder for kvinner er 42 år (median 38) og 41 år for menn (median 39). Alder varierte fra 0 – 101 år.

    Figur 1. Aldersfordeling 2016 og 2017. 

    Figur 2. Alders- og kjønnsfordeling for pasienter inkludert i NTR i 2017 fordelt på regioner
     
     
    Figur 3. Andel skader fordelt på ukedager for hele landet. Skadeforekomsten er størst i helgene.

    Skademekanismer og skadeårsaker

    Transportulykker er fortsatt hyppigste årsak til skade, etterfulgt av fallulykker og sport- og fritidsulykker. En pasient kan være registrert med flere skadeårsaker og forekomme i flere kategorier slik at summen blir over 100 prosent (129 %). 

    Figur 4. Skademekanismer for pasienter inkludert i 2017 sammenlignet med 2016. 

     

     

    Figur 5. Total antall og andel innenfor hver kategori i forhold til alle transportulykker 2016 og 2017.


    Kategorien «annet» inkluderer blant annet snøscooter, ATV, hest med flere. 
    De fleste pasientene skader seg i bilulykker.  Figur 6 viser oversikt over andel alvorlig skadede (ISS>15) i de ulike kategoriene. 
     

    Figur 6. Antall og andel pasienter med alvorlig skade (ISS>15) innenfor de ulike kategoriene som var involvert i transportulykker i 2017 sammenlignet med 2016. Kategorien «annet» inkluderer blant annet snøscooter, vannscooter, ATV, hest med flere. 

    De fleste som var alvorlige skader er forårsaket av bilulykker, der 173 pasienter hadde alvorlig skade (ISS>15). Antall alvorlig skadede forårsaket av sykkelulykker økte fra 80 i 2016 til 93 i 2017

    Figur 7. Oversikt over hvilke mekanismer eller eksterne faktorer som forårsaket skaden hos pasientene. Grafen viser både antall og andel pasienter i de ulike kategoriene. 

    De fleste skader seg i trafikken og i fallulykker, både fra høyt og lavt nivå (fall fra egen høyde). 

     

    Figur 8. Dominerende skademekaniske ved traumer i 2017 sammenlignet med 2016. 

    Stump skademekanisme var dominerende skademekanisme i 94 % av skadene, mens penetrerende (stikk-, skuddskade og lignende) skademekanisme var dominerende mekanisme i kun 5 % av skadene. For 2 % av skadene var skademekanisme ukjent.

     

     
    Figur 9. Skadeårsak. Fordeling for andel og antall pasienter innenfor ulike årsaks grupper. Tallene er sammenlignet med 2016.

    Skadeomfang

    Tretten prosent av registrerte traumepasienter i 2017 er definert som alvorlig skadede på landsbasis. Helse Vest topper statistikken med en andel på nesten 18 %. Helse Nord har laveste andel på 10 %, dette skyldes mest sannsynlig at vi ikke har data på pasienter fra UNN Tromsø. 

    Figur 10. Andel av pasienter med alvorlig skadeomfang (ISS >15) fordelt på regioner og for hele landet.

     

     

    De tre traumesentrene har høyst andel med 20 – 24 %. Helse Førde har en høy andel, men resultatene kan skyldes tilfeldighet på grunn av lavt volum av pasienter. En pasient som behandles ved flere sykehus vil være rapportert ved alle behandlende institusjoner.

    Figur 11. Andel av pasienter med alvorlig skadeomfang (ISS >15) fordelt på Helseforetak. 

    Transport og behandling

    Bilambulanse ble benyttet for transport av 78 % av traumene og ambulansehelikopter ble benyttet i omlag 12 % av transportene.

    Figur 12. Transport benyttet for frakt av pasient fra skadested til sykehus i 2017 sammenlignet med 2016. 

     

     

    Ved mottak av pasienter som kommer inn med traumealarm skal det i henhold til prinsippene for initial behandling (ATLS) som den nasjonale traumeplanen er basert på, alltid utføres røntgen undersøkelse av brystkassen. Det vil si at etterlevelsen av de formelle krav varierer fra 33 til 98 %. Røntgen av brystkassen er en «screening» av forekomst av alvorlige skade i brystkassen. 

    Figur 13. Andel pasienter som fikk utført røntgen av brystkassen 2017.

     

     

    Røntgen bekken er en tilsvarende screeningsundersøkelse som røntgen av brystkassen, med mål å avklare skade som er assosiert med alvorlig blødning. Den skal som røntgen av brystkassen utføres hos alle pasienter som blir tatt imot med traumealarm. Etterlevelsen av dette kravet varierer fra 17 til 91 %. En pasient som behandles ved flere sykehus vil være rapportert ved alle behandlende institusjoner.

    Figur 14. Andel pasienter som fikk utført røntgen av bekken 2017.

     

    CT-undersøkelse er en røntgenundersøkelse der man screener hele kroppen for mulig skader. Dette er ikke en undersøkelse som det i Traumeplanen er krav om skal utføres på alle pasientene. Undersøkelsen har høy treffsikkerhet på identifisering av skader, men medfører stråling av pasienter og bør ikke gjøres på pasienter som klinisk er våkne uten tegn til skader. Variasjonen mellom foretakene kan mest sannsynlig forklares med ulike kriterier for undersøkelsen som også er ressurskrevende. 

    Figur 15. Andel pasienter som fikk utført CT undersøkelse i 2017.

    Dødelighet

    I denne figuren vises andel som dør innen 30 dager etter alvorlig skader og det er viktig å være klar over at disse dataene har begrensninger. Mortalitet er avhengig av mange faktorer; førstehjelp på stedet, avstand fra ulykkessted til sykehus, prehospitale ressurser, kompetanse, pasientens fysiologiske tilstand når behandling starter, alder og generell helsetilstand. Resultatene må tolkes med stor forsiktighet.

    Figur 16. Oversikt over 30 dagers mortalitet for alle pasienter fordelt på regioner og hele landet. 

     

     

    I figuren under vises andel som dør innen 30 dager etter alvorlig skader og det er viktig å være klar over at disse dataene har begrensninger. Mortalitet er avhengig av mange faktorer; førstehjelp på stedet, avstand fra ulykkessted til sykehus, prehospitale ressurser, kompetanse, pasientens fysiologiske tilstand når behandling starter, alder og generell helsetilstand. Volumet i Helse nord er lite og antall døde vil da gi store utslag i prosent. Resultatene må tolkes med stor forsiktighet.

    Figur 17. Oversikt over 30 dagers mortalitet for pasienter med alvorlige skader (ISS>15) fordelt på regioner og hele landet. 

     

    Årsrapporter