Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling

Kontakt

Stefanie Erhard-Midttun
55 97 55 60

2017

Hovedfunn:
  • To av tre pasienter har nedgang i smertescore fra første til siste tilsyn
  • 76 prosent av pasientene ble tilsett samme dag som henvisning
  • Pasientrapporterte resultater viser at 91 prosent er fornøyd med behandling

Smerteregisteret registrerer alle inneliggende pasienter i sykehus som henvises for tilsyn fra smerteklinikkenes personale. Dette gjelder pasienter med vanskelige smertetilstander som ikke kan behandles fullverdig med standard smertelindring. Disse pasientene inkluderer blant annet kreftpasienter som får helbredende og lindrende behandling, nåværende og tidligere rusmiddelmisbrukere, kroniske smertepasienter med forverring/ny smerte og pasienter med psykiske plager som ofte kan forsterke smerteopplevelsen.

I år presenteres data fra tre av fire aktuelle sykehus. I tillegg til Haukeland Universitetssykehus som også har registrert tidligere år, er St.Olav Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge begynt å registrere pasienter i Smerteregisteret. Den nasjonale dekningsgraden er 66 %. Resultater fra St.Olav og UNN må tolkes med varsomhet da tallene er relativt lave sammenlignet med Haukeland, fordi disse to sykehusene startet å registrere inn i registeret mot slutten av 2016.

Dekningsgrad

Individnivå

Siden alle henviste pasienter registreres i alle lokale smerteregistre kan hver institusjon regne ut hvor mange pasienter som potensielt kunne blitt med i det nasjonale registeret, det vil si antall som oppfyller inklusjonkriteriene. Forholdet mellom dette tallet og de som også samtykker til deltagelse i nasjonalt register vil angi den lokale dekningsgraden ved hver institusjon. For 2016 var denne 70 % (138/197) i Bergen, 58 % (11/19) i Trondheim og 42 % (8/19) i Tromsø. Data for hver av intitusjonene er hentet ut via registrets resultattjeneste 'Rapporteket'.

På landsbasis var det 235 sykehusopphold (forløp) (197 ved HUS, 19 ved St Olav og 19 ved UNN), hvor pasientene oppfylte inklusjonskravene til det nasjonale registeret. Av disse så var det 157 forløp (138 ved HUS, 11 vd St Olav og 8 ved UNN) hvor også pasientene samtykket og dermed ble inkludert i det nasjonale registeret. Dette gir en dekningsgrad på 66 % (157/235) på nasjonalt nivå når man slår sammen antall forløp fra de 3 sykehusene som deltar per 31.12.16.

Sykehusnivå

I løpet av 2016 begynte i tillegg til Haukeland Universitetssykehus (HUS) også Universitetssykehuset Nord Norge (august) og St Olavs hospital (desember) å registrere pasienter inn i SmerteReg. Slik at SmerteReg mottok i 2016 data fra 3 av 4 aktuelle sykehus og 3 av 4 regionale helseforetak. Det har vist seg utfordrende å starte opp registrering ved OUS, men i disse dager (sept 2017) ser det ut til å være et gjennombrudd og vi håper og tror at de første pasientene ved OUS også vil bli registrert i SmerteReg i løpet av 2017.

To nye sykehus har begynt å registrere pasienter i registeret i 2016 i tillegg til Haukeland Universitetssykehus som har registrert også tidligere år. Disse er Universitetssykehuset Nord-Norge og St.Olavs Hospital. Det betyr at det i år presenteres data fra tre av fire aktuelle sykehus i denne rapporten.

Den nasjonale dekningsgraden i 2016 er 66 %. HUS dekningsgrad på 70%, St.Olav på 58% og UNN har dekningsgrad på 42%. Siden St Olav og UNN kom med mot slutten av 2016 vil tall herfra være relativt lave (11 ved St.Olav og 8 ved UNN) i forhold til tall fra Haukeland (138) og må tolkes deretter. 

Tilsyn av smerteteam

I 76 % av sykehusoppholdene ble pasientene tilsett samme dag som de ble henvist. Dette tallet er relativt høyt siden det også inkluderer at alle smerteteamene ikke er tilgjengelige kveld, natt, helg og helligdager. En pasient som henvises fredag kveld kan for eksempel ikke bli tilsett før mandag på grunn av arbeidstider.

Tabell 1: Andel pasienter som tilses samme dag som de er henvist
Sykehus
Antall
Totalt antall
Andel
HUS                     
103                 
138
75 %
UNN
5                    
8
62 %
St. Olavs                        
11                   
11
100 %

Videre ble 95 % av pasientene behandlet av 2 eller flere faggrupper.

Tabell 2: Andel pasienter som tilses av 2 eller flere faggrupper
Sykehus
Antall
Totalt antall
Andel
HUS                     
134                 
138
97 %
UNN
5                    
8
62 %
St. Olavs                        
10                   
11
91 %

Nedgang i smerteintensitet

Som i fjor hadde i gjennomsnitt cirka 2/3 av pasientene nedgang i smerteintensitet fra første til siste tilsyn. Tabell 3 viser endring i smerteintensitet målt med Numeric Rating Scale (NRS) som er en 11-punkts skala hvor verste tenkelig smerte er 10 og ingen smerte er 0 fra første tilsyn til siste tilsyn fra smerteteam. Det er i gjennomsnitt er 3 uker mellom disse målepunktene.

Pasientene blir bedt om å angi høyeste og laveste smerteintensitet siste 24 timer i ro og ved aktivitet ved første tilsyn (4 verdier), og ved avsluttende tilsyn. Tabellen viser at for majoriteten av pasientene så er det en positiv endring, det vil si at smerteintensiteten går ned fra første til siste tilsyn. Det er litt variasjon mellom sykehusene (fra 50-100 %), men ved UNN er det kun en pasient som delvis har fylt ut skjema og kun 8 ved St Olav. Det er likevel tilsvarende tall som for de siste 2 årene med data kun fra Haukeland. Det vil si at cirka 2/3 av pasientene har nedgang, mens  rundt 1/3 har ingen eller negativ endring ved at smerteintensiteten går opp. At smerteintensiteten går opp kan skyldes at smerteteam noen ganger tilkalles når pasientene blir dårligere, enten som følge av en kirurgisk komplikasjon (eks. blødning eller tarmslyng) eller infeksjon (eks. blodforgiftning), og at smerteteamets oppgave i en del tilfeller er å komme bort fra uheldig bruk av morfinstoffer og andre vanedannende medikamenter. For disse pasientene vil ikke nødvendigvis smerteintensiteten gå ned fra første til siste tilsyn, selv om smertebehandlingen objektivt sett er mer hensiktsmessig. Videre gjøres det ingen gradering av bevegelse, noe som innebærer at smerteintensitet ved bevegelse på første tilsyn kan være at pasienten snur seg i sengen, mens ved siste tilsyn kan bevegelse være at pasienten er oppe og går og trener.  

Tabell 3: andel pasienter som har nedgang i de ulike NRS-målene
Sykehus
Svakeste smerte i  ro
Sterkeste smerte i ro
Svakeste smerte i bevegelse
Sterkeste smerte i bevegelse
Totalt antall
HUS                     
59 % (54 av 92)
71 % (65 av 92)
60 % (55 a 92)
70 % (64 av 92)
92
UNN
100 %
0
100 %
0
1
St. Olavs                        
50 % (4 av 8)
62 % (5 av 8)
88 % (7 av 8)
88 % (7 av 8)
8

Pasientrapporterte resultater

91% av pasientene som besvarte skjema for pasientrapporterte data (PROMS/PREMS) var i meget stor og stor grad fornøyd med ivaretagelsen av smerteteam.

Tabell 4: Andel pasienter som er i stor grad og i meget stor grad fornøyd med ivaretagelsen fra smerteteam
Sykehus
Antall
Totalt antall
Andel
HUS                     
77                
87
89 %
UNN
7                   
7
100 %
St. Olavs                        
9                   
9
91 %

Årsrapporter