Nasjonalt hoftebruddregister

Kontakt

Jan-Erik Gjertsen
jan-erik.gjertsen@helse-bergen.no

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Resultater fra Hoftebruddregisteret gitt følgende endringer i behandlingen av hoftebrudd i Norge:

Behandling av dislokerte lårhalsbrudd

Etter at en studie fra registeret (Gjertsen JE et al. J Bone Joint Surg Am. 2010;02:619-628) rapporterte færre reoperasjoner, mindre smerter og bedre livskvalitet ved bruk av hemiprotese enn ved bruk av skrueosteosyntese for dislokerte lårhalsbrudd opereres nå disse bruddene hovedsakelig med protese. Antallet reoperasjoner etter lårhalsbrudd har de siste 10 årene blitt kraftig redusert. I tillegg har denne endringen trolig ført til mindre smerter og bedre livskvalitet for pasientene.

Endring i bruk av sementerte/usementerte hemiproteser. I en studie fra registeret ble det funnet en høyere risiko for reoperasjoner ved bruk av usementerte hemiproteser sammenlignet med sementerte proteser (Gjertsen JE et al. J Bone Joint Surg Br. 2012;04-B:1113-1119). Etter at resultatene ble presentert har vi sett en økning i bruk av sementerte proteser. Dette er en positiv utvikling da antallet reoperasjoner grunnet brudd rundt protesen dermed synker. Reoperasjoner er en fryktet komplikasjon etter hoftebrudd og medfører både økt sykelighet og dødelighet blant pasientene.

Operasjonstidspunkt og ventetid til operasjon

Studier angående preoperativ ventetid for operasjon har vi funnet at det ikke er noen medisinske holdepunkter for at pasienter med hoftebrudd må opereres om natten (Engesæter LB et al. Abstrakt Norsk Kirurgisk Forenings Høstmøte, Oslo, 23.-27.10 2006). Dette har medført at antall nattoperasjoner har sunket og pasientene opereres i større grad på dagtid. Dette er en positiv utvikling.

Behandling av subtrokantære og intertrokantære brudd

En studie som undersøkte behandling av subtrokantære og intertrokantære brudd fant at risiko for reoperasjoner var større ved bruk av glideskrue (Matre K. et al. Injury 2013 Jun;44(6):735-42). Etter at resultatene ble presentert har andelen av disse bruddene som blir operert med glideskrue sunket og flere pasienter opereres nå med margnagle. Dette er positivt fordi antallet reoperasjoner forventes å synke.

Kontinuerlig kvalitetsforbedrende tiltak

Registeret driver kontinuerlig kvalitetsforbedrende tiltak. Dette gjøres gjennom utarbeiding av rapporter der hvert sykehus mottar sine egne resultater som de kan sammenligne med andre sykehus og med landsgjennomsnittet. Representanter fra registeret har hatt møter med kirurger i forskjellige helseregioner med gjennomgang av resultater for de enkelte sykehus og diskusjon av eventuelt forbedringspotensial.

I publikasjoner, årsrapporter og på faglige møter påpeker registeret de operasjonsmetoder og implantater som har usikre eller ikke tilfredsstillende resultater i vårt register, andre registre eller i den vitenskapelige litteraturen. Vi oppfordrer sykehus og kirurger til å bruke teknikker og proteser med veldokumenterte gode langtidsresultater.
Siden starten av Hoftebruddregisteret i 2005, har prosentvis andel av reoperasjoner gått jevnt nedover, blant annet på grunn av endret behandlingspraksis. For komplette resultater se årsrapport for Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd, juni 2016.

Kvalitetsforbedringsprosjekt

Hofteproteseregisteret har i samarbeid med Hoftebruddregisteret startet et kvalitetsforbedringsprosjekt: «Sementert fiksering av hofteleddsprotese for eldre pasienter». De nye tverrfaglige retningslinjene for behandling av hoftebrudd anbefaler bruk av sementerte lårbensproteser til alle pasienter med akutte lårhalsbrudd som er ute av stilling. Det er også faglig konsensus for at kvinner >75 år bør opereres med en sementert lårbensprotese på grunn av økt risiko for brudd i lårbenet rundt en usementert protese.

Årsrapporter