Nasjonalt korsbåndregister

Nasjonalt korsbåndregister

Om registeret
Kvalitetsforbedring
Forskning
Kontakt

Skade av fremre korsbånd er den hyppigste alvorlige kneskaden på verdensbasis. I Norge skades anslagsvis 4000 korsbånd årlig. Nasjonalt Korsbåndregister ble opprettet i 2004 for å bedre behandlingen av pasienter med korsbåndskader, og ble godkjent som Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister av Helse- og omsorgsdepartementet i 2009. Bakgrunnen for at registeret ble startet var manglende oversikt over nasjonal og internasjonal kirurgisk korsbåndsepidemiologi, og dårlig oversikt over utfallet av kirurgisk behandling.

Formål

Formålet med registeret er å gi pasienter best mulig behandling ved:

  • Studere forskjeller i resultat mellom de ulike typer sener og leddbånd, som brukes for å forsterke det skadde korsbåndet eller lage en korsbåndserstatning.
  • Studere ulike operasjonsmetoder og fiksasjonsmateriale (materiale for å feste senen) som blir benyttet i Norge.
  • Så tidlig som mulig å identifisere dårlig materiell og operasjonsmetoder slik at disse kan gå ut av bruk

 

Pasienter

På kort sikt fører korsbåndskaden ofte til nedsatt funksjon og aktivitetsnivå, og på lang sikt ofte til slitasjegikt (artrose) i kneleddet. Det er stor variasjon i hvordan korsbåndskader behandles, og det brukes mange ulike implantat og teknikker. 

Registeret samler inn data om pasienter med korsbåndskader som behandles kirurgisk i Norge. Pasientgruppen som omfattes er alle som blir operert med fremre eller bakre korsbåndskirurgi på et sykehus i Norge. I tillegg registreres alle revisjonsoperasjoner av korsbåndene og senere kneoperasjoner hos pasienter som tidligere har gjennomgått korsbåndskirurgi. Hoveddelen av pasientene i registeret utgjøres av pasienter som har gjennomgått en primær fremre korsbåndskirurgi
 

Hvordan bidrar registeret til bedre kvalitet?

I 2014 konkluderte Korsbåndsregisteret med at flere hamstrings enn patellarsenerekonstruksjoner ble revidert. Tilsvarende data er publisert med data fra det norske, svenske og danske korsbåndregisteret. Grafen under viser at rutinene har endret seg i retning av øket bruk av patellarsenegraft og den brukes nå i 69% (2020) av tilfellene. Det er ikke slik at alle skal ha samme type graft, men vi kan derfor trygt si at resultatene fra vårt register blir lest får konsekvenser i den praktiske hverdagen for korsbåndkirurger.  

Korsb
 
Vi har sammen med det nasjonale fagmiljøet utviklet «beste praksis for behandling av fremre korsbåndskader». 

Hvert sykehus får opplyst sin revisjonsrate og blir kontaktet av registeret for samtaler dersom denne er høyere enn forventet. 
 

Forskning

Forskningsresultatene publiseres nasjonalt og internasjonalt for å gjøre analyser, resultater og behandlingsmetoder kjent både i fagmiljøet og i offentligheten. For komplette resultater vises til årsrapport for Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd, juni 2021. Siden oppstart i 2004 har registeret publisert over 71 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter og 11 doktorgrader er ferdigstilt med bruk av data fra registeret. Se publikasjonsliste i årsrapport 2021 og nettside.

Det er mange prosjekter i gang, både nasjonale og internasjonale, med utgangspunkt i Korsbåndregisteret. Vi forventer at publikasjonsraten vil være økende de kommende årene.
 

Kontaktpersoner

Databehandlingsansvarlig

Helse Bergen HF

Hjemmeside

https://helse-bergen.no/nasjonalt-kvalitets-og-kompetansenettverk-for-leddproteser-og-hoftebrudd

Kontaktpersoner

Eivind Inderhaug, Leder
Eivind.Inderhaug@helse-bergen.no

Jon-Olav Drogset, Professor og styringsgruppeleder
jon.o.drogset@ntnu.no

Kate Vadheim, Sekretær
kate.vadheim@helse-bergen.no

Telefonnummer: 55 97 64 54