Norsk hjertestansregister

Forskning

Samarbeidsprosjekt med det tyske hjertestansregisteret

Det er etablert et samarbeidsprosjekt med det tyske hjertestansregisteret (GRR) der målet er å gjøre en retrospektiv sammenligningsstudie av hjertestans utenfor sykehus. Inklusjonskriteriene er at hendelsen er mellom 1. januar 2015 og 31. desember 2017, og at tilstedeværende eller ambulansen har startet behandling. Prosjektet vil se på antall inkluderte pasienter per 100 000, andel som får HLR av tilstedeværende før ambulansen ankommer, forekomst av pasienter som behandles av ambulanse og overlevelsesrater.

Hypotesen i prosjekter er at den lovpålagte registreringen i Norge gir en høyere andel registreringer og mindre manglende informasjon sammenlignet med det tyske registret som er frivillig og avhengig av lokal tolkning av GDPR i forhold til å kunne hente inn data på overlevelse etter hjertestans.

EuReCa two: Europeisk hjertestansregistersamarbeid

Siden 2010 er det jobbet med en klargjøring av definisjonene og oppretting av nye registre i hele Europa. I oktober 2014 samlet 27 europeiske land data på plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus etter samme mal og funnene ble rapportert i studien «EuReCa-ONE» (13). 

Fra oktober til og med desember 2017 ble det samlet inn data til en ny EuReCa studie, EuReCa-TWO. Hele 27 Europeiske land samlet data, og datamaterialet består av over 38 000 hjertestanshendelser. Norge bidro med 711 hendelser i løpet av de tre månedene datasamlingen pågikk. Leder for Norsk hjertestansregister er involvert i EuReCa både som nasjonal koordinator og som del av arbeidsgruppen for studien (14). Arbeidet med analysering av data og skriving av artikkel er fortsatt pågående.

Bystanderstudien

Det er stor internasjonal variasjon i andel pasienter som får HLR av tilstedeværende før ambulansen ankommer. HLR av tilstedeværende, ”Bystander CPR”, er definert i Utsteindefinisjonene (3), men forskjeller i tolkning av definisjonen og oversettelser fra engelsk kan være en bidragende faktor til den rapporterte forskjellen. 

EuReCa gruppen startet et prosjekt for å kartlegge ambulansearbeideres oppfatning av ´Bystander CPR´. Målet til denne spørreundersøkelsen var en økt forståelse av hvordan ´Bystander CPR´ tolkes i forskjellige ambulansetjenester i Europa.

Vi fant at tolkningen av ´Bystanser CPR´ varierte, dette ble spesielt synlig når beredskapssystemer som ikke er direkte knyttet til ambulanse ble aktivert, som bruk av brann eller politi som førsterespondenter og aktivering av lokal beredskap som Røde Kors eller Folkehjelpen.

Artikkelen ble publisert i Resuscitation i 2019. Maurer H, Masterson S, Tjelmeland IB, Grasner JT, Lefering R, Bottiger BW, et al. When is a bystander not a bystander any more? A European survey. Resuscitation. 2019;136:78-84.

PhD-prosjekt: Hjertestans relatert til fysisk aktivitet og idrett i Norge

Fysisk aktivitet er essensielt for god folkehelse, og forebyggende for utvikling av hjerte- og karsykdom. Validert kunnskap er nødvendig for å kunne gi befolkningen informasjon om nytte og risiko ved utøvelse av fysisk aktivitet og idrett. Den langsiktige målsetningen er å redusere frykt for fysisk aktivitet, redusere forekomst av hjertestans relatert til fysisk aktivitet og øke overlevelse ved hjertestans på idrettsarena. 

Prosjektet består av fire delprosjekter. I første delprosjekt benyttes data fra norsk hjertestansregister (NorHSR) koblet med data fra andre nasjonale registre til å kartlegge insidens, årsaker, risikofaktorer og prognose. Andre delprosjekt består av kvalitetssikring av datapunkter i NorHSR knyttet til hjertestans relatert til fysisk aktivitet og idrett. I tredje delprosjekt skal prosjektet bidra i implementering av pasientrapportert utkomme ”PROM” i NorHSR, samt utføre kvalitative dybdeintervjuer. Målet er økt kunnskap om livskvalitet etter hjertestans. PROM – data gir helsemyndighetene innblikk i livskvalitet og funksjon hos ulike pasientgrupper, og et bedre grunnlag for planlegging og fordeling av helseressurser. I fjerde og siste delprosjekt planlegges det å kontakte alle store idrettsarenaer og anbefale registrering av hjertestartere i Hjertestarterregisteret. Målsetningen er flere tilgjengelige hjertestartere, og dermed økt overlevelse ved hjertestans på idrettsarena.

PhD-kandidat: Cecilie Isern. Veiledere: Hilde Moseby Berge, Eivind Berge og Jo Kramer-Johansen

PhD-prosjekt: Forekomst, behandling og overlevelse etter hjertestans i Norge

Et godt fungerende register er fundamentet for videre forbedring av behandlingskvalitet og overlevelse etter hjertestans utenfor sykehus i Norge. Dette prosjektet skal gjennom fire delprosjekter jobbe med data fra Norsk hjertestansregister (NorHSR) for å øke kunnskap om hjertestans i Norge og forbedre datainnsamling til registeret.

Hoveddelen av prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Hjerte- og karregisteret (HKR) og innebærer registerkobling mellom Norsk hjertestansregister, andre delregister i HKR og andre nasjonale registre for å beskrive hjertestanspasientenes helse og risiko før hendelsen og medisinsk oppfølging etter overlevelse. Ett delprosjekt vil også evaluere innføringen av nytt Hjertestarterregister i Norge.

PhD-kandidat: Kristin Alm-Kruse. Veiledere: Jo Kramer-Johansen og Rune Kvåle.

Internasjonalt forskningsprosjekt: Scandinavian Dispatch Study

Det er behov for utvikling og evaluering av datapunkter fra AMK-sentralene med tanke på å kunne måle og forbedre innsatsen for å gjenkjenne hjertestans og starte veiledning i hjertelungeredning til innringere. I samarbeid med forskermiljøer i Sverige, Danmark og Nederland vil vi derfor utarbeide og teste en datainnsamlingsmal for viktige kvalitetsindikatorer for prosessene hos medisinsk nødtelefon – om hjertestans blir korrekt gjenkjent og om veiledning i HLR startes og tilhørende tidsintervaller. Datainnsamlingen vil skje i samarbeid med utvalgte AMK-sentraler i Norge og vil være koblet til AMK-delprosjekt i «Sammen redder vi liv»-dugnaden.

Resultatet av prosjektet skal både øke kunnskap om prosessene i AMK-sentralene, forbedre datagrunnlaget i Norsk hjertestansregister og utgjøre en basismåling for senere forbedringsprosesser.

Prosjektleder: Camilla Hardeland

Referanseliste

  1. Cummins, R.O., et al., Recommended guidelines for uniform reporting of data from out-of-hospital cardiac arrest: the Utstein Style. A statement for health professionals from a task force of the American Heart Association, the European Resuscitation Council, the Heart and Stroke Foundation of Canada, and the Australian Resuscitation Council. Circulation, 1991. 84(2): p. 960-75.
  2. Jacobs, I., et al., Cardiac arrest and cardiopulmonary resuscitation outcome reports: update and simplification of the Utstein templates for resuscitation registries: a statement for healthcare professionals from a task force of the International Liaison Committee on Resuscitation (American Heart Association, European Resuscitation Council, Australian Resuscitation Council, New Zealand Resuscitation Council, Heart and Stroke Foundation of Canada, InterAmerican Heart Foundation, Resuscitation Councils of Southern Africa). Circulation, 2004. 110(21): p. 3385-97.
  3. Perkins, G.D., et al., Cardiac arrest and cardiopulmonary resuscitation outcome reports: Update of the Utstein resuscitation registry templates for out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation, 2014.
  4. Herlitz, J., et al., Hjärtstopp utanför sjukhus. 2018.
  5. Grasner, J.T., et al., EuReCa ONE - ONE month - ONE Europe - ONE goal. Resuscitation, 2014. 85(10): p. 1307-8.
  6. Sosial- og helsedepartementet, Hvis det haster..... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, S.-o. helsedepartementet, Editor. 1998: Oslo.
  7. Helse og omsorgsdepartementet, Først og fremst - Et helhetlig system for håndtering av akutt sykdom og skader utenfor sykehus, H.o. omsorgsdepartementet, Editor. 2015: Oslo.
  8. Hardeland, C., et al., Targeted simulation and education to improve cardiac arrest recognition and telephone assisted CPR in an emergency medical communication centre. Resuscitation, 2017. 114: p. 21-26.
  9. Birkenes, T.S., et al., Video analysis of dispatcher-rescuer teamwork-Effects on CPR technique and performance. Resuscitation, 2012. 83(4): p. 494-9.
  10. Wnent, J., et al., EuReCa TWO – A prospective observational analysis over three month in 29 cardiac arrest and resuscitation registries in 29 European countries – The EuReCa TWO study protocol. . Anästhesiologie & Intensivmedizin, 2017. 85(85): p. 506-511.
  11. Herlitz, J., SVENSKA HJÄRT- LUNGRÄDDNINGSREGISTRET, Årsrapport 2016. 2016.
  12. Bergum, D., et al., Causes of in-hospital cardiac arrest - incidences and rate of recognition. Resuscitation, 2015. 87: p. 63-8.
  13. Buanes, E.A. and J.K. Heltne, Comparison of in-hospital and out-of-hospital cardiac arrest outcomes in a Scandinavian community. Acta Anaesthesiol Scand, 2014. 58(3): p. 316-22.
  14. Tjelmeland, I.B.M., et al., Norsk hjertestansregister Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak. 2017, Oslo university hospital: Online.
  15. Wnent, J., et al., EuReCa TWO – A prospective observational analysis over three month in 29 cardiac arrest and resuscitation registries in 29 European countries – The EuReCa TWO study protocol. Anästhesiologie & Intensivmedizin,, 2017. 2017;85:506-511. DOI: 10.19224/ai2017.506: p. 506-511.

    Årsrapporter