Norsk hjertestansregister

Forskning

Europeisk hjertestansregister, EuReCa
Siden 2010 er det jobbet med en klargjøring av definisjonene og oppretting av nye registre i hele Europa. I oktober 2014 samlet 27 europeiske land data på plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus etter samme mal og funnene ble rapportert i studien «EuReCa-ONE». Mer informasjon om studien, inkludert protokoll og datasett, finnes på http://www.eureca-one.eu. Registerleder deltok i arbeidsgruppen for EuReCa, og er medforfatter på EuReCa artikkelen som ble publisert i juni 2016.
Gräsner JT, Lefering R, Koster RW, Masterson S, Böttiger BW, Herlitz J, Wnent J, Tjelmeland IB, Ortiz FR, Maurer H, Baubin M, Mols P, Hadžibegović I, Ioannides M, Škulec R, Wissenberg M, Salo A, Hubert H, Nikolaou NI, Lóczi G, Svavarsdóttir H, Semeraro F, Wright PJ, Clarens C, Pijls R, Cebula G, Correia VG, Cimpoesu D, Raffay V, Trenkler S, Markota A, Strömsöe A, Burkart R, Perkins GD, Bossaert LL; EuReCa ONE Collaborators. EuReCa ONE-27 Nations, ONE Europe, ONE Registry: A prospective one month analysis of out-of-hospital cardiac arrest outcomes in 27 countries in Europe. Resuscitation. 2016 Aug;105:188-95. doi: 10.1016/j.resuscitation.2016.06.004.
Det er planlagt en ny EuReCa studie som vil se på forekomst i forskjellige europeiske land fra oktober til og med desember 2016. Registerleder er en del av arbeidsgruppen som planlegger, gjennomfører og analyserer data.

PhD-prosjekt: Hjertestans relatert til fysisk aktivitet og idrett i Norge
Fysisk aktivitet er essensielt for god folkehelse, og forebyggende for utvikling av hjerte- og karsykdom. Validert kunnskap er nødvendig for å kunne gi befolkningen informasjon om nytte og risiko ved utøvelse av fysisk aktivitet og idrett. Den langsiktige målsetningen er å redusere frykt for fysisk aktivitet, redusere forekomst av hjertestans relatert til fysisk aktivitet og øke overlevelse ved hjertestans på idrettsarena. 

Prosjektet består av fire delprosjekter. I første delprosjekt benyttes data fra norsk hjertestansregister (NorHSR) koblet med data fra andre nasjonale registre til å kartlegge insidens, årsaker, risikofaktorer og prognose. Andre delprosjekt består av kvalitetssikring av datapunkter i NorHSR knyttet til hjertestans relatert til fysisk aktivitet og idrett. I tredje delprosjekt skal vi bidra i implementering av pasientrapportert utkomme ”PROM” i NorHSR, samt utføre kvalitative dybdeintervjuer. Målet er økt kunnskap om livskvalitet etter hjertestans relatert til idrett og fysisk aktivitet. PROM – data gir helsemyndighetene innblikk i livskvalitet og funksjon hos ulike pasientgrupper, og et bedre grunnlag for planlegging og fordeling av helseressurser. En av de viktigste prediktorene for overlevelse ved hjertestans er tid til første sjokk. I fjerde og siste delprosjekt planlegger vi å kontakte alle store idrettsarenaer og anbefale registrering av hjertestartere i Norsk hjertestarterregister. Målsetningen er flere tilgjengelige hjertestartere, og dermed økt overlevelse ved hjertestans på idrettsarena.

PhD-kandidat: Cecilie Isern. Veiledere: Hilde Moseby Berge, Eivind Berge og Jo Kramer-Johansen


PhD-prosjekt: Incidence, treatment, and results after cardiac arrest in Norway
Et godt fungerende register er fundamentet for videre forbedring av behandlingskvalitet og overlevelse etter hjertestans utenfor sykehus i Norge. Dette prosjektet skal gjennom fire delprosjekter jobbe med data fra Norsk hjertestansregister (NorHSR) for å øke kunnskap om hjertestans i Norge og forbedre datainnsamling til registeret.
Hoveddelen av prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Hjerte- og karregisteret (HKR) og innebærer registerkobling mellom NorHSR, andre delregister i HKR og andre nasjonale registre for å beskrive hjertestanspasientenes helse og risiko før hendelsen og medisinsk oppfølging etter overlevelse. Ett delprosjekt vil også evaluere innføringen av nytt Hjertestarterregister i Norge.
PhD-kandidat: Kristin Alm-Kruse. Veiledere: Jo Kramer-Johansen og Marta Ebbing.

Internasjonalt forskningsprosjekt: Scandinavian Dispatch Study
Det er behov for utvikling og evaluering av datapunkter fra AMK-sentralene med tanke på å kunne måle og forbedre innsatsen for å gjenkjenne hjertestans og starte veiledning i hjertelungeredning til innringere. I samarbeid med forskermiljøer i Sverige, Danmark og Nederland vil vi derfor utarbeide og teste en datainnsamlingsmal for viktige kvalitetsindikatorer for prosessene hos medisinsk nødtelefon – om hjertestans blir korrekt gjenkjent og om veiledning i HLR startes og tilhørende tidsintervaller. Datainnsamlingen vil skje i samarbeid med utvalgte AMK-sentraler i Norge og vil være koblet til AMK-delprosjekt i «Sammen redder vi liv»-dugnaden.
Resultatet av prosjektet skal både øke kunnskap om prosessene i AMK-sentralene, forbedre datagrunnlaget i Norsk hjertestansregister og utgjøre en basismåling for senere forbedringsprosesser.
Prosjektleder: Camilla Hardeland



Referanseliste

1.    Cummins, R.O., et al., Recommended guidelines for uniform reporting of data from out-of-hospital cardiac arrest: the Utstein Style. A statement for health professionals from a task force of the American Heart Association, the European Resuscitation Council, the Heart and Stroke Foundation of Canada, and the Australian Resuscitation Council. Circulation, 1991. 84(2): p. 960-75.
2.    Jacobs, I., et al., Cardiac arrest and cardiopulmonary resuscitation outcome reports: update and simplification of the Utstein templates for resuscitation registries: a statement for healthcare professionals from a task force of the International Liaison Committee on Resuscitation (American Heart Association, European Resuscitation Council, Australian Resuscitation Council, New Zealand Resuscitation Council, Heart and Stroke Foundation of Canada, InterAmerican Heart Foundation, Resuscitation Councils of Southern Africa). Circulation, 2004. 110(21): p. 3385-97.
3.    Perkins, G.D., et al., Cardiac arrest and cardiopulmonary resuscitation outcome reports: Update of the Utstein resuscitation registry templates for out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation, 2014.
4.    Herlitz, J., SVENSKA HJÄRT- LUNGRÄDDNINGSREGISTRET, Årsrapport 2016. 2016.
5.    Grasner, J.T., et al., EuReCa ONE - ONE month - ONE Europe - ONE goal. Resuscitation, 2014. 85(10): p. 1307-8.
6.    Sosial- og helsedepartementet, Hvis det haster..... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, S.-o. helsedepartementet, Editor. 1998: Oslo.
7.    Helse og omsorgsdepartementet, Først og fremst - Et helhetlig system for håndtering av akutt sykdom og skader utenfor sykehus, H.o. omsorgsdepartementet, Editor. 2015: Oslo.
8.    Hardeland, C., et al., Targeted simulation and education to improve cardiac arrest recognition and telephone assisted CPR in an emergency medical communication centre. Resuscitation, 2017. 114: p. 21-26.
9.    Birkenes, T.S., et al., Video analysis of dispatcher-rescuer teamwork-Effects on CPR technique and performance. Resuscitation, 2012. 83(4): p. 494-9.
10.    Wnent, J., et al., EuReCa TWO – A prospective observational analysis over three month in 29 cardiac arrest and resuscitation registries in 29 European countries – The EuReCa TWO study protocol. . Anästhesiologie & Intensivmedizin, 2017. 85(85): p. 506-511.
11.    Bergum, D., et al., Causes of in-hospital cardiac arrest - incidences and rate of recognition. Resuscitation, 2015. 87: p. 63-8.
12.    Buanes, E.A. and J.K. Heltne, Comparison of in-hospital and out-of-hospital cardiac arrest outcomes in a Scandinavian community. Acta Anaesthesiol Scand, 2014. 58(3): p. 316-22.