Norsk hjertestansregister

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Norsk hjertestansregister publiserer i samarbeid med Helsedirektoratet to av fire kvalitetsindikatorer fra behandling utenfor sykehus; HLR før ankomst ambulanse og Vellykket gjenoppliving. Registeret har startet arbeidet med flere nye kvalitetsindikatorer som det ønskes publisert, blant annet tid fra hendelse til skjema er opprettet i MRS.

Prosjekt økt dekningsgrad: For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning, samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det helt avgjørende at dekningsgraden i registeret er tilfredsstillende. Tall fra 2014 viser at det er stor variasjon i dekningsgraden hos de nasjonale registrene. Behovet for å øke dekningsgraden hos nasjonale medisinske kvalitetsregistre har vært adressert i både Nasjonalt helseregisterprosjekt og i Interregional styringsgruppe. På bakgrunn av dette er det i regi av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) igangsatt et nasjonalt prosjekt for å øke dekningsgraden i syv utvalgte registre, Norsk hjertestansregister er et av de utvalgte registrene.

Registerets hovedutfordring knyttet til dekningsgrad, er at det er vanskelig å si noe sikkert om totalt antall pasienter, ettersom omlag halvparten av de som får hjertestans ikke kommer til sykehus. Det vil si at de dør og havner i dødsårsaksregisteret, som ikke er noe godt utgangspunkt for beregning av dekningsgrad. Vi antar at rundt 3000 pasienter rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus hvert år. 

Det krever mye energi og utholdenhet å identifisere samtlige pasienter med livløshet utenfor sykehus. For å finne den mest nøyaktige forekomsten av hjertestans må det søkes i flere kilder, dette har vi kalt triangulering. Følgende kilder må gjennomgås for å finne alle hjertestanspasienter: 

  1. Samtlige ambulansejournaler fra det geografiske området og aktuelle nabo-ambulanse-tjenester som av og til bistår, da de kan ha vært nærmest eller på tur gjennom distriktet. Det er ikke tilstrekkelig å søke i driftsdatabasen, fordi oppdrag kan være feilkodet.
  2. Samtlige AMK-oppdrag/ innringninger i aktuell tidsperiode og distrikt. 
  3. Samtlige legevaktsoppdrag i aktuell tidsperiode og distrikt, inklusive pasienter som bringes ”på døra” til den lokale legevaktssentralen og eventuelt lokale, direkte legevaktsbesøk til hjemmet (uten at noen har ringt 113).

  4. Samtlige luftambulanse- og redningshelikopteroppdrag i aktuell tidsperiode og til aktuelle distrikt. 
  5. Samtlige akuttinnleggelser i aktuelle lokal- og sentralsykehus i det aktuelle distriktet. 

I forbindelse med prosjektet er det inngått et samarbeid mellom Norsk hjertestansregister, Helgelandssykehuset HF og St. Olavs hospital HF, for å gjennomføre en triangulering på forekomst av hjertestans. Data fra prosjektet vil danne grunnlag for utarbeidelse av prosedyrer for innhenting av data til Norsk hjertestansregister, og vil også danne grunnlag for beregning av forekomst av plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge.En tiltaksplan ble iverksatt, og evaluering av prosjektet skjer i 2017.

Foreløpige resultater for prosjekt økt dekningsgrad viser at Helse Sør-Trøndelag HF har jevnt høy inklusjon på 64/100.000 innbyggere, mens det i Helgelandssykehuset HF har vært en økning fra 40/100.000 innbyggere i 2015 til 53/100.000 innbyggere i 2016. 

Hjertestansregistrering i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus universitetssykehus
Innsending av elektroniske hjertestansdata har foregått i Oslo og Akershus ambulansetjeneste i over 20 år. Det har aldri vært et organisert system for tilbakemelding til ambulansepersonell på HLR-kvaliteten, men personell har kunnet få tilbakemelding på egen innsats. Etter å ha studert de elektroniske dataene som samles inn på alle hjertestans, ble det besluttet å gi kollektiv tilbakemelding til mannskapene for å bedre kvaliteten på HLR.

Det ble laget en presentasjon om hjertestansregistret, dets funksjon, og fakta om hvordan HLR utøves i ambulansetjenesten. Høsten 2016 gjennomgikk 15 ambulansestasjoner og AMK-sentralen den samme presentasjon, varighet 1 1/2 time.  

Undervisningen av ambulansepersonell og ansatte i AMK har ført til at:

  • Tidspunktet for oppstart av telefonveiledet HLR markeres i AMIS (journalsystemet i AMK-sentralen).  
  • Kapnograf er nå fast montert på maske/bag. Andelen som har dokumentert at kapnograf er benyttet, har økt til 80 %.
  • Det er bedre overlapping når flere enheter ankommer, kortere opphold i kompresjoner og klarere ansvarsforhold.
  • Det brukes kortere tid for å koble opp kompresjonsmaskin. 
  • Alle ambulanseenheter fører nå egen journal over hva de har bidratt med, det er ikke lenger kun første bil på stedet som skal føre journal
  • Alt personell har fått invitasjon til å komme for å se på egne elektroniske hjertestansfiler, og mange har benyttet seg av tilbudet. 

Videre forbedringer: Det er fortsatt noe mangelfull dokumentasjon, og det arbeides nå meden veileder for utfylling av Utsteinskjema og journal med konkretisering av enkelte definisjoner og eksempler.