Norsk hjertestansregister

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus sett i forhold til responstid

Sykehuset i Vestfold har gjort et kvalitetsforbedringsprosjekt hvor de så på om overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus ble dårligere dersom ambulansen brukte mer enn 12 eller 15 minutter på å komme frem. Populasjon var på 369000 mennesker fra Telemark og Vestfold, 18 ambulansestasjoner med 1- 4 biler hver. Resultat; overlevelse 30 dager var høyest dersom pasienten fikk stans etter at ambulansen var kommet frem.

Kvalitet på HLR 

Nordlandssykehuset har igangsatt et kvalitetsforbedringsprosjekt vedrørende HLR- kvalitet i ambulansetjenesten. Nordlandssykehuset har 20 ambulansestasjoner og 5 ambulansebåter. Tjenesten utfører i snitt 19500 ambulanseoppdrag og kjører om lag 1,3 millioner kilometer i året. Prosjektet bruker tall fra det lokale hjertestansregisteret på blant annet overlevelse. Prosjektet vil fokusere på utdanning av instruktører og trening på HLR for å se om dette påvirker overlevelsen etter hjertestans.

Sammen redder vi liv

Sammen redder vi liv er en nasjonal førstehjelpdugnaden som helseministeren tok initiativ til i 2017. Basert på tall fra Danmark ble det antatt at vi kunne redde rundt 200 flere etter plutselig uventet hjertestans i Norge.

Følgende tiltak er igangsatt i regi av dugnaden:
•    Henry - førstehjelp for barnehagebarn ved Norges Røde Kors
•    Førstehjelp i grunnskolen ved Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
•    Effektiv veiledning og hjelp fra 113
•    Effektiv lokalisering og kommunikasjon mellom innringer og 113 ved stiftelsen Norsk Luftambulanse
•    Frivillige som akutthjelpere ved Norsk Folkehjelp
•    Førstehjelp og eldre ved Norsk Kvinners sanitetsforening

Registreringspraksis

Det er stor variasjon mellom helseforetakene i forekomst av inkluderte pasienter identifisert i dekningsgradsprosjektet (se kapittel 6.9 i årsrapport for 2017). I et prosjekt som baserer seg på funn fra dekningsgradsprosjektet gjøres det en målrettet revisjon hos de foretakene med høyest og lavest rapportert forekomst. Prosjektet vil danne grunnlaget for den første dekningsgradsanalysen av registreringer i Norsk hjertestansregister mot oppføringer i Norsk pasientregister (NPR). 

HLR av tilstedeværende og telefonveiledet HLR

Tid er avgjørende i all behandling av hjertestanspasienter. Tidlig oppstart av HLR, tidlig defibrillering og ankomst av ambulanse så tidlig som mulig er viktige faktorer for å øke overlevelsen etter hjertestans. AMK har en viktig rolle i å hjelpe de som er tilstede med å starte livreddende tiltak. Registeret har kontaktet alle AMK sentraler i Norge og invitert dem til å legge inn data i Norsk hjertestansregister. 

Utrykningstid

Kjennskap til hvor lang tid det tar før en ambulanse er framme kan brukes til å planlegge ressurs- og kapasitetsplanlegging, og for å identifisere tiltak som kan bidra til å redusere responstiden. Responstid i ambulansehelsetjenesten er definert som tiden fra AMK svarer på en 1-1-3- samtale til ambulansepersonell er helt fremme hos pasienten. I et prosjekt gjennomført ved Oslo universitetssykehus er ambulanser plassert på beredskapspunkter, for å redusere tiden det tar fra ambulansen blir varslet til den fysisk er i bevegelse på vei til pasienten. Målet er å korte ned på utrykningstiden til blant annet hjertestanspasienter. Utrykningstid til hjertestans ble målt før og etter innføring av beredskapspunkter ved bruk av data fra blant annet hjertestansregisteret. Registeret ble også bruk til å se på overlevelse etter hjertestans før og etter innføringen.

Anbefalt responstiden skal være lengre enn 12 minutt i 90 % av akutt-oppdragene i tettbygde strøk. Andel oppdrag som fyller dette kriteriet i Oslo og Akershus har økt fra 79% før noen beredskapspunkt ble innført til 85% av oppdragene etter 5 beredskapspunkt var innført. Overlevelse etter hjertestans viser ingen signifikant endring etter innføring av beredskapspunkter, men prosjektet har pågått i en relativt kort periode, og det kan ikke sikkert utelukkes as prosjektet på sikt også kan bidra til bedre overlevelse etter hjertestans utenfor sykehus.

Kart

Norsk hjertestansregister har utarbeidet et kart med grupperinger på ambulansetjenestenivå AMK nivå og sykehusnivå. Kartet brukes for å vise hvilke ambulanseområder og hvilke sykehus som rapporterer til registeret, og det brukes også for å vise antall innrapporterte hendelser per 100 000 innbyggere, og overlevelse per 100 000 innbyggere. Registeret har fått gode tilbakemeldinger på det å vise resultater på en mer visuell måte.

Eksempler på kart: 

Årsrapporter