Norsk hjertestansregister

Hvordan bidrar registeret til å bedre kvalitet?

Norsk hjertestansregister publiserer i samarbeid med Helsedirektoratet to av fire kvalitetsindikatorer fra behandling utenfor sykehus; HLR før ankomst ambulanse og Vellykket gjenoppliving. Registeret har startet arbeidet med flere nye kvalitetsindikatorer, blant annet tid fra hendelse til skjema er opprettet i MRS.

Prosjekt økt dekningsgrad

På bakgrunn av lav dekningsgrad ble det i 2015 igangsatt et nasjonalt prosjekt for å øke dekningsgraden i Norsk hjertestansregister. I tillegg til prosjektet arbeidet registeret videre med den elektroniske innrapporterings-løsningen, og etablering av kontaktnett i alle landets sykehus. 

Resultatet av prosjektet var (1) økt tilslutning til registeret ved at alle 18 HF med ambulansetjeneste leverte data til registeret ved prosjektets slutt, og (2) sammen med to helseforetak jobbet registeret fram en metode som kunne brukes for å finne alle hjertestanspasientene som fyller inklusjonskriteriene. 

Figur 1: Helseforetak som leverer data til Norsk hjertestansregister.

For hele året er markert med grønn. Orange er helseforetak som leverer data for deler av året. For Akershus universitetssykehus ble det i 2013 og 2014 levert prehospitale data, men ikke data for behandling inne på sykehus. Grått markerer at det ikke ble levert data til Norsk hjertestansregister.

 

Inklusjonskriteriene i hjertestansregisteret er at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt, og tilstedeværende og/eller ambulansepersonell starter livreddende behandling i form av hjerte- og lungeredning (HLR) og/eller defibrillering. Totalt antall hendelser inkludert i registeret økte fra 2537 i 2015 til 3172 i 2017 [14]. Økningen er et resultat av både økt tilslutning på institusjonsnivå og økt rapportert forekomst målt som hendelser per 100 000 innbyggere. 

Den rapporterte forekomsten av hjertestans utenfor sykehus var 53 / 100 000 i 2015, 61 / 100 000 i 2016 og 60 / 100 000 innbyggere per år. Økningen fra 2015 til 2016 skyldes nok ikke at den reelle forekomsten av hjertestans i Norge økte, men at registreringen av hendelsene er blitt mer komplett. I en stor internasjonal studie på forekomst av hjertestans, varierte forekomsten fra 19-104 / 100 000 innbyggere, og våre tall for 2017 er noe høyere enn det som var rapportert fra Sverige, men noe lavere enn Danmark [5].

Figur 2: Antall rapporterte hjertestans per helseforetak i 2015, 2016 og 2017.

I et nytt prosjekt som baserer seg på funn fra dekningsgradsprosjektet vil vi gjøre en målrettet revisjon hos de foretakene med høyest og lavest rapportert forekomst for å se om det er grunnlag for å gå videre med utforskningen av populasjonsmessige og medisinske årsaker til ulik forekomst av hjertestans. Dette nye prosjektet har fått navnet Inklusjonsprosjektet. Prosjektet er anbefalt gjennomført av fagrådet for Norsk hjertestansregister, og fagrådsrepresentantene vil legge føringer for forankring opp mot fagdirektører og sykehusledelsen.

Registeret vil inngå avtale om deltagelse med registrar og fagansvarlig i alle de fire helseforetakene som deltar. Lokal forankring og støtte sikres i lokale prosesser med fagdirektører og avdelingsledere. Formålet med prosjektet er å innføre samme metode for innhenting av data til de lokale kvalitetsregistrene på hjertestans. Rapportert forekomst av hjertestans før og etter innføring av ny metode vil sammenlignes. Basert på evalueringen av prosjektet vil en revidert metode implementeres i alle norske HF.

Prosjektet vil også danne grunnlaget for den første dekningsgradsanalysen av registreringer i Norsk hjertestansregister mot oppføringer i Norsk pasientregister (NPR).

Kart

Norsk hjertestansregister har utarbeidet et kart med grupperinger på ambulansetjenestenivå og sykehusnivå. Kartet baserer seg på et kart fra Norsk kartverk over alle norske kommuner. Alle kommuner er merket og gruppert etter hvilket ambulanseområde de tilhører. Tilsvarende er de merket og gruppert etter hvilket sykehus kommunen tilhører. Kartet brukes for å vise hvilke ambulanseområder og hvilke sykehus som rapporterer til registeret, og det brukes også for å vise antall innrapporterte hendelser per 100 000 innbyggere, og overlevelse per 100 000 innbyggere. Registeret har fått gode tilbakemeldinger på det å vise resultater på en mer visuell måte.

Figur 3: Eksempler på kart utviklet av Norsk hjertestansregister. 

Kartene brukes til å fremme informasjon og øke tilslutningen til registeret.

Bruk av kart med markering av innrapporterende enheter har i mange sammenhenger vært brukt for å øke antall innrapporterende enheter. Som et virkemiddel sammen med andre tiltak, har det ført til at registeret har full dekning for hjertestans utenfor sykehus, og antall innrapporterende enheter for hjertestans inne på sykehus øker også raskt. 

Ferdigstilling av skjema innen 60 dager

Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har pålagt de nasjonale kvalitetsregistre å innhente opplysninger direkte fra pasientene om deres opplevelser av behandlingen (PROM) og deres erfaringer av kvalitet på behandling og omsorg (PREM). Norsk hjertestansregister ønsker å utvikle gode metoder for å registrere PROM og PREM, men vil påpeke at det er store utfordringer når det gjelder å innhente slike data fra pasienter som har vært innlagt med hjertestans.

I Norsk hjertestansregister er det valgt livskvalitetsskjema RAND-36 for å innhente PROM ved 90 dager etter hendelse. For at automatisk utsending av skjema tre måneder etter hendelse skal fungere, er vi avhengig av at registrarene ferdigstiller skjema innen to måneder etter hendelsen.

Figur 4: Antall ferdigstilte skjema innen 60 dager etter hjertestans. 

Måloppnåelse meget god (grønn) er definert til å være en ferdigstilling av ≥90 % av skjemaer innen 2 måneder etter hjertestans. Måloppnåelse god (gul) er ferdigstilling av ≥70 % innen 2 måneder, og måloppnåelse mindre god (rød) er <70 % innen 2 måneder.

Årsrapporter