Norsk karkirurgisk register - NORKAR

Interaktive resultater


Se side 2 av 2 for sammenligning av sykehus. Hvis bildet blir lite på skjermen din, kan du trykke på pilene nederst til høyre for å åpne opp visualiseringen i fullskjerm.

Forklaring til kvalitetsindikatorer

En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Kvalitetsindikatorer tar utgangspunkt i et eller flere av dimensjonene av kvalitet og kan for eksempel måle helsetjenestens tilgjengelige ressurser, pasientforløpet og resultat av helsetjenestene for pasientene. Kvalitetsindikatorer bør ses i sammenheng og kan samlet gi et bilde av kvaliteten i tjenesten (helsenorge.no).

Kvalitetsindikatorene til Norsk karkirurgisk register (NORKAR) er utarbeidet av det norske karkirurgiske fagmiljøet og bygget opp rundt internasjonale retningslinjer og veiledninger for behandling av karkirurgiske sykdommer. Tallene er ikke justert og må tolkes med forsiktighet. Tallene bak blir jevnlig oppdatert. Årsrapporten for NORKAR inneholder tolkninger av hver indikator. Se nedenfor for en kort tekstbeskrivelse av hver indikator. For mer detaljerte tolkninger, se registerets årsrapport.

Dekningsgrad

NORKAR opererer med dekningsgrad for de enkelte moduler; for abdominalt aortaaneurisme (AAA), for Carotis og for Underekstremiteter.

Dekningsgrad for NORKAR er definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med de spesifikke diagnosene og prosedyrene i Norsk pasientregister (NPR) som sykehuset også meldte til registeret. Vi har definert ≥ 90 % som høy måloppnåelse, ≥ 70 % som moderat måloppnåelse.

Muligheten for å beregne dekningsgrad på sykehusnivå er begrenset av kvaliteten på data om behandlende sykehus som geografisk enhet. I NPR-data er det utfordrende å identifisere geografisk enhet. Data i NPR er derfor videre bearbeidet for dette formålet, og er ikke identisk med originaldata. Det samme prinsippet er her benyttet for basisregisteret.
Identifikasjon av sykehus er likevel usikker, og dekningsgraden som presenteres bør benyttes med forsiktighet. Dette gjelder særlig fordeling innenfor enheter i OUS. 

Høy måloppnåelse
≥ 90 %
Moderat måloppnåelse
≥ 70 %
Lav måloppnåelse
< 70 %
 
Dødelighet/Mortalitet per 30 dager for intakt AAA

Kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter med abdominalt aorta aneurisme (AAA) der aneurisme er intakt som dør innen 30 dager etter behandling.

Mortalitetstall er basert på Folkeregisteret.

Måloppnåelse angis kun i undergruppene; åpen operasjon og endovaskulær behandling.

 

Mortalitet per 30 dager for intakt AAA – Åpen operasjon

Kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter med abdominalt aorta aneurisme/utposning på hovedpulsåren (AAA) der aneurisme er intakt, samt får utført en åpen operasjon, som dør innen 30 dager etter behandling.

Mortalitetstall er basert på Folkeregisteret.

Høy måloppnåelse
< 2 %
Moderat måloppnåelse
< 5 %
Lav måloppnåelse
≥ 5 %

 

Mortalitet per 30 dager for intakt AAA – EVAR

Kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter med abdominalt aorta aneurisme/utposning på hovedpulsåren (AAA) der aneurisme er intakt, samt får utført en endovaskulær operasjon, som dør innen 30 dager etter behandling.

Mortalitetstall er basert på Folkeregisteret.

Høy måloppnåelse
< 1 %
Moderat måloppnåelse
< 2 %
Lav måloppnåelse
≥ 2 %

 

Slag/ dødelighet per 30 dager Carotisstenose

Kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter som er registrert med carotisstenose/innsnevring på halspulsåren og som får hjerneslag eller dør innen 30 dager.  

Mortalitetstall er basert på Folkeregisteret. Slag er validert opp mot Norsk hjerneslagregister.

Måloppnåelse angis kun i undergruppene; symptomatisk og asymptomatisk carotisstenose.        

Slag/dødelighet per 30 dager symptomatisk Carotisstenose

Slag/ dødelighet per 30 dager asymptomatisk Carotisstenose

Behandlet innen 14 dager – Carotisstenose

Kvalitetsindikator H er definert som andelen av pasienter med symptomatisk carotisstenose som er behandlet innenfor 14 dager, dvs i tråd med gjeldende retningslinjer. Pasienter med asymptomatisk stenose, carotisaneurisme og med andre symptomer enn TIA, amaurosis fugax eller slag blir ikke inkludert, ettersom anbefalingene ikke gjelder i disse tilfellene.

Høy måloppnåelse
≥ 80 %
Moderat måloppnåelse
≥ 60 %
Lav måloppnåelse
< 60 %

 

Mottar beste medisinske behandling ved utreise etter behandling for utposning på hovedpulsåren (Aneurismer)

Kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter som er behandlet for Aneurisme og er utskrevet i live, som står på statin og platehemmere ved utskrivelse etter behandling.

Med beste medisinske behandling (BMT) menes i utgangspunkt at pasienten får både statin og platehemmer. Noen pasienter bruker imidlertid antikoagulasjon fra før, for eksempel pga. atrieflimmer, og det anbefales generelt ikke å kombinere antikoagulasjon og platehemmere. I våre analyser har vi derfor tolket antikoagulasjon og statin som BMT. Under sykehusoppholdet bør det startes medikamentell behandling for å forebygge fare for blodpropp/senere tilbakefall med hjerneslag/hjerteinfarkt.

Høy måloppnåelse
≥ 85 %
Moderat måloppnåelse
≥ 75 %
Lav måloppnåelse
< 75 %

 

Mottar beste medisinske behandling ved utreise etter behandling ved utreise etter behandling for carotisstenoser.

Kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter er registrert i Carotismodulen og er utskrevet i live, som står på statin og platehemmere ved utskrivelse etter behandling.

Med beste medisinske behandling (BMT) menes i utgangspunkt at pasienten får både statin og platehemmer. Noen pasienter bruker imidlertid antikoagulasjon fra før, for eksempel pga. atrieflimmer, og det anbefales generelt ikke å kombinere antikoagulasjon og platehemmer. I våre analyser har vi derfor tolket antikoagulasjon og statin som BMT. Under sykehusoppholdet bør det startes medikamentell behandling for å forebygge fare for blodpropp/senere tilbakefall med hjerneslag/hjerteinfarkt.

Høy måloppnåelse
≥ 85 %
Moderat måloppnåelse
≥ 75 %
Lav måloppnåelse
< 75 %

 

Mottar beste medisinske behandling ved utreise etter behandling i beina (Underekstremiteter)

Kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter er registrert i underekstremitetsmodul og er utskrevet i live, som står på statin og platehemmere ved utskrivelse etter behandling.

Med beste medisinske behandling (BMT) menes i utgangspunkt at pasienten får både statin og platehemmere. Noen pasienter bruker imidlertid antikoagulasjon fra før, for eksempel pga. atrieflimmer, og det anbefales generelt ikke å kombinere antikoagulasjon og platehemmer. I våre analyser har vi derfor tolket antikoagulasjon og statin som BMT. Under sykehusoppholdet bør det startes medikamentell behandling for å forebygge fare for blodpropp/senere tilbakefall med hjerneslag/hjerteinfarkt.

Høy måloppnåelse
≥ 85 %
Moderat måloppnåelse
≥ 75 %
Lav måloppnåelse
< 75 %

 

Tolk med varsomhet

​Tolkningen av kvalitetsindikatorer kan være komplisert. For eksempel kan det synes som om et behandlingssted med høy dødelighet blant pasientene har dårlig behandlingskvalitet, mens det faktisk kan være helt motsatt. En årsak kan være at dette behandlingsstedet kan ha den beste kompetansen, slik at de andre behandlingsstedene derfor henviser de alvorligst syke pasientene dit. 

Når man tolker tallene er det derfor viktig å huske at behandlingsstedene har ulik kompetanse på forskjellige områder, og at dette ofte avgjør hvor pasientene behandles.

En indikator kan også vise at mindre lokalsykehus har høyere dødelighet enn større sykehus. Dette kan henge sammen med at alvorlig syke pasienter ofte tilbakeføres til sykehuset nærmest hjemmet når behandlingen er avsluttet, og pasienten vil da eventuelt dø på lokalsykehuset istedenfor på det større sykehuset. 

For et lokalsykehus som er knyttet til et geografisk område med mange eldre som er mer utsatt for alvorlig sykdom og død, kan dette også slå ut i statistikken. Det kan med andre ord være ytre forhold som påvirker statistikken.

I tillegg har de ulike sykehusene ulike oppgaver, såkalt funksjonsfordeling. Det vil si at de utfører ulike typer behandlinger, operasjoner av ulike vanskelighetsgrader til ulike pasientgrupper. Dette kan gi utslag i statistikken for eksempel i dødelighet, som beskrevet over.

Når man tolker dataene er det også viktig å vite at datakvaliteten kan variere. Dataene er ikke bedre enn det som blir rapportert inn fra hvert behandlingssted og foreløpig er det ikke gode nok rapporteringsrutiner på alle områder. Tall kan for eksempel mangle fra noen behandlingssteder og helseforetak.

Publisering av de data som finnes vil imidlertid øke oppmerksomheten rundt innrapporteringen og dermed gi grunnlag for bedre datakvalitet over tid.