Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister

Hvordan bidrar registeret til bedre kvalitet?

Ekstremt premature nyfødte barn er utsatte for å vokse for lite i de første leveukene på sykehuset. Dårlig tilvekst i perioden etter fødsel kan føre til hemmet vekst og nedsatt neurologisk utvikling i de første barneårene. For å forebygge dårlig vekst, startet man i perioden rundt 2005 med tidlig aggressiv intravenøs ernæring av ekstremt premature nyfødte. Ernæringsregimet innebærer at det gis mer glukose samt at proteiner og fett gis fra første levedag. 

På en norsk høyintensiv nyfødtavdeling, ble det i årene etter 2005 observert en økt bruk av insulin sammen med en økt dødelighet blant de ekstremt premature barna. NNK initierte derfor en observasjonsstudie for å se på ernæringsdata, forekomst av hyperglykemi og kliniske korttidsutfall i periodene før og etter implementering av tidlig aggressiv intravenøs ernæring [2]. I studien fant man at forekomsten av alvorlig hyperglykemi i løpet av den første leveuken, og også død, var høyere i tidsperioden etter at tidlig aggressiv ernæring ble tatt i bruk [2]. 

På bakgrunn av disse resultatene, ble det iverksatt tiltak for å forebygge hyperglykemi. En strategi for å unngå store variasjoner i hastigheten av glukoseinfusjoner til de ekstremt premature nyfødte barna ble derfor innført. Strategien innebar en nøyaktig administrasjon av glukosehastigheten gjennom hele ernæringsdøgnet [3]. Det ble deretter gjennomført en observasjonsstudie for å undersøke effekten av den nye glukoseadministrasjonsstrategien [3]. Resultatene viste at maksimal daglig glukoseinfusjonshastighet gikk ned samtidig som det daglige gjennomsnittlige glukose- og energiinntaket ble opprettholdt etter innføring av streng glukoseadministrasjon [3]. Videre ble forekomsten av alvorlig hyperglykemi redusert (48 % versus 23 %), likeledes bruk av insulin (39 % versus 16 %) og forekomst av død (26 % versus 10 %) [3]. 
Gjennom nøyaktig administrasjon av glukoseinfusjonshastigheten, kunne man opprettholde en aggressiv ernæring som bedrer vekst og nevrologisk og kognitiv utvikling hos de ekstremt for tidlig fødte barna, samtidig som faren for hyperglykemi og død ble betydelig redusert. 

Ett av NNKs kvalitetsindikatorer er bruk av intravenøs antibiotika med fokus på type og varighet. Bruk av antibiotika kan være livreddende behandling for en pasient med infeksjon, og det er også en sentral del av behandlingen av premature og syke nyfødte barn. Det er imidlertid viktig at antibiotikabehandlingen er spisset mot et infeksjonsforløp både i forhold til den mikroben som er årsak til infeksjonen dersom det er oppvekst av en mikrobe i blodet, og i forhold til antall dager med behandling. Samtidig er det viktig å redusere et generelt overforbruk av antibiotika for å forebygge utvikling av antibiotikaresistente bakterier.

Parallelt med arbeidet for å redusere unødvendig bruk av antibiotika, er det viktig med tidlig oppstart av antibiotikabehandling for å unngå fatale tilfeller av infeksjon hos nyfødte. Det er av avgjørende betydning at man i iveren etter å redusere antibiotikabruk, ikke kommer i den situasjonen at man unnlater å starte antibiotikabehandling i tide på pasienter som viser seg å ha en livstruende infeksjon. For å hindre at dette skjer, har fokuset i endret praksis vært på å avslutte antibiotikabehandlingen tidligere på stabile pasienter hvor sepsis ikke er bekreftet heller enn å unnlate å starte antibiotikabehandling på pasienter med mistenkt infeksjon. 

NNK har de siste årene kunnet publisere tall som viser at bruk av antibiotika på norske nyfødtavdelinger har gått betydelig ned i løpet av de siste årene ved at pasientene nå i gjennomsnitt får færre dager med antibiotikabehandling i løpet av de første 14 dagene etter fødsel. Også siste års tall viser en nedgang for flere grupper av pasientene.

Figurene 1, 2, 3 og 4 viser landsgjennomsnittlig antall dager med intravenøs antibiotikabehandling for årene fra 2009-2016. Figurene viser henholdsvis tall for pasientgruppene med GA under 28 uker, GA 28-32 uker, GA 33-36 uker og GA 37-42 uker.  For alle pasientgruppene er det en statistisk høysignifikant nedgang i bruk av antibiotika. 

Figur 1. Effekt av kvalitetsforbedringsarbeid: Nedgang i bruk av antibiotika første 14 levedager for nyfødte barn med GA under 28 uker. 

 
Figur 2. Effekt av kvalitetsforbedringsarbeid: Nedgang i bruk av antibiotika første 14 levedager for nyfødte barn med GA 28 – 32 uker. 

 
Figur 3. Effekt av kvalitetsforbedringsarbeid: Nedgang i bruk av antibiotika første 14 levedager for nyfødte barn med GA under 33 – 36 uker. 

 
Figur 4. Effekt av kvalitetsforbedringsarbeid: Nedgang i bruk av antibiotika første 14 levedager for nyfødte barn med GA 37 – 42 uker. 



 

Årsrapporter