Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Datakvalitet

Dekningsgradsanalyse

Dekningsgradsanalyser brukes til å beregne hvor stor andel av de aktuelle pasientene eller hendelsene som faktisk er registrert i et kvalitetsregister.

En dekningsgradsanalyse gjøres ved å sammenligne registeret med en mest mulig komplett ekstern datakilde. Valg av riktig kilde og god planlegging av analysen er avgjørende for at resultatene skal bli pålitelige.

På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan definere målgruppen og beskrive kriterier og variabler som trengs for å gjennomføre analysen.

Før en dekningsgradsanalyse må registeret vurdere hvilken ekstern kilde som er mest egnet. Valget av kilde setter rammene for hvilke pasienter eller hendelser som kan identifiseres, og må vurderes opp mot hva som gir det mest korrekte svaret i forhold til registerets egne inklusjonskriterier. I de fleste tilfeller vil NPR være den aktuelle kilden, men for enkelte registre kan andre datakilder være mer relevante.

Når kilden er valgt, må registeret beskrive hvilken pasientpopulasjon analysen skal omfatte. Det innebærer å fastsette inklusjons- og eksklusjonskriterier som kan brukes til å identifisere de aktuelle pasientene eller hendelsene i den valgte kilden. Eksempler kan være:

  • Diagnosekoder (ICD-10)

  • Prosedyrekoder (NCSP/NCMP/NCRP)

  • Alder, kjønn eller andre demografiske variabler

  • Behandlingsdatoer eller tidsintervaller

Kriteriene må være så presise at de kan brukes til å identifisere aktuelle pasienter i den valgte datakilden.

For å sammenstille data mellom et register og eksterne kilder (som NPR eller KPR) kreves det felles variabler som kan brukes til kobling. Vanlige koblingsvariabler er:

  • Fødselsnummer eller D-nummer

  • Behandlings- eller diagnosetidspunkt

  • Helseforetak, sykehus eller avdeling (RESH-id, organisasjonsnummer eller avdelingskode)

Registeret skal utarbeide en kort prosedyrebeskrivelse som forklarer hvordan målgruppen kan identifiseres i eksterne datakilder. Beskrivelsen bør angi:

  • Hvilke koder og kriterier som skal brukes

  • Hvordan koblingsvariabler skal benyttes

  • Eventuelle særskilte forhold som kan påvirke identifiseringen (f.eks. at koder ikke fullt ut dekker målgruppen)

En slik prosedyrebeskrivelse er grunnlaget for å kunne gjøre en konsistent og reproduserbar analyse.

Eksempel på prosedyrebeskrivelse

Sist oppdatert 10.03.2026